Nå leste jeg ikke hele tråden og alle svarene som har blitt postet her, men jeg tror jeg kan nå de fleste i det jeg vil meddele utifra egen erfaring og opplevelse. Men jeg velger å svare til den originale poster her.
Vi som mennesker er en del av "guds bilde", dvs vi har ei sjel(en del av gud) i oss. I begynnelsen var "ordet". Vi kan se på dette som en historie alle plutselig ble vitne til, ved fødsel, eller når det skulle være.
Ifølge kvantefysikken, så er jo egentlig alt bare en illusjon. Tid er en illusjon, det er bare noe som skjer, når man "multitasker". I dagens samfunn, så er det vanskelig å forstå slike begrep, pga vi er bundet av at "livet" består av å tjene penger, bli populær, osv.
Det som skjer i samfunnet i dag, er en oppvåkning, men det er ikke alle som klarer å se hva som skjer, pga deres travle liv. Til en hver tid, så har man en masse tanker i hodet, hvor man må gjøre ditt og datt for å oppnå ditt og datt. Lykke er ikke enkelt, iallefall ikke i lengden.
Det vi må erkjenne, eller forstå, er det at til mer vi har å gjøre, til mindre lykkelige vil vi komme til å være. Nå sier jeg ikke at man skal være arbeidsledig, og bare fly med vinden. Men jo mindre materialistisk knyttet vi er, jo lykkeligere vil vi bli, for vi kan oppleve ett øyeblikk av lykke mye lengre, enn en stresset person, som har "kalenderen full".
På samme måte som vi har forskjellig oppfatning av lykke, har vi også forskjellig oppfatning av tid. Man sier at øynene er sjelens speil, og via dem, så åpenbares alt. Djevelen kommer inn her, ved at man tror at om dårlige ting skjer, så er det pga djevelen, selv om man egentlig er herre over sitt eget liv og hva som skjer med det. Om man klarer å se sannheten i øynene er noe annet. Se for deg at man kan leve i ett øyeblikk av "ekstase"(lykke), for all tid. Og når man først velger å gå ut ifra den tiden, så er det for å hjelpe noen andre, som har "falt".
Nå går vi tilbake til Adam og Eva og fallet, hvor de spiste av den "forbudte frukt", hvor de fikk se hvordan ting var. Det var ikke det at de ble bannlyst, men de slutta å høre etter, men at de ble skilt ifra "seg selv", ved at de trodde de gjorde noe galt. Det ble krangling, fordi de ikke skjønte hvorfor, eller hvordan de ble tatt utav det "øyeblikket" de var i.
Det er nettop her "djevelen" kommer inn i bildet. Lucifer(lysbringeren) er/var (siden tid ikke er annet enn noe vi bruker til å måle med) guds mest betrodde engel og kan ikke fortelle annet enn sannhet.
Problemet starter først når mennesket fikk "tvil/frykt" i seg. Har man gjort noe galt, så forventer man en "reprimande". Men unnskyldninger har blitt en teknikk for mennesker til å "beskytte" seg på. Vi leter etter "sannheter" høyt og lavt, uten å egentlig forstå at i hvert øyeblikk, så ligger både tilgivelse og lykke.
Det er ikke noe som heter liv og død. Hva hukommelsen vår tilsier, så skulle vi vel gjerne vært død, flere ganger for dag.
Det er her man kan begynne å se sammenheng mellom alle religioner, og hva det egentlig går ut på. Buddhisme osv. Det handler om å frigjøre seg selv ifra all redsel om tap, at man har gjort noe "galt" osv.
Vi som mennesker har "gud" i oss, så vi skaper vår fremtid slik vi ønsker den og tror den vil bli. Derfor kan man aldri si at gud sviktet, for man har ikke sett sin indre styrke og den grunn til at gud aldri kan svikte oss. Vi er GUD. Men takket være ting vi ikke er "stolte" av, så hindrer vi oss selv i vår egen utvikling. Selvbilde og selvtillit handler lett å slett om at vi følger for blindt det vi ser, og dermed føler oss mindreverdige. Bakdelen med selvtillit og bilde er at vi bruker det som ett våpen. Vi skaper forskjeller blant oss selv. Har man sett "lyset", så skjønner man hva det egentlig går ut på.
PS! Djevelen er like ekte som deg selv, hvis du ønsker å se på deg selv som ett individ.
You cannot teach a man anything; you can only help him find it within himself.
- Galileo Galilei
