Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Kan dyr gå igjen som oss mennesker?

[g.r.y]

Personlig, kan jeg ikke si noe i den ene eller andre retning i henhold til hvordan de kriterier som råder i henhold til å skulle reinnta til en legemlig livsform, -det være seg hverken min egen eller noen annen artstype..
En av mine nærmeste venner, hevder imidlertid å gjenkjenne min firebeinte baby, cairn terrieren Ferrari fra et tidligere ´jord-liv`. Min kompis har inntrykk av at denne "turen" later til mer eller mindre å være et engang/unntakstilfelle for bedre å kunne tjene et eller annet formål..
Synes dette er et svært interessant emne som reiser mange interessante spørsmål jeg tror det vil være en kul "oppdagelsesferd".

[Borte..]

Vel, ja, i teorien, om det er fullt så nært når man blir gjenfødt aner jeg ikke. Iflg. hinduismen og buddhismen kommer det an på hvor mye "god karma" dyret har opparbeidet seg for å bli gjenfødt som menneske

Og hvordan opparbeider dyr seg karma? Og kan man hoppe fra dyr til menneske og tilbake til dyr igjen? I følge Hinduismen altså..?

Jøss, du kommer jo bare og stiller de samme spørsmålene jeg lurte på!

Sånn i forhold til karma, vil jeg tørre å påstå at trærne i så fall er vinnerene her. De står jo bare der. De tar jo ikke akkurat liv. I så fall så er det som regel fordi at de blir blåst over ende og det er jo ikke deres feil. Er derfor jeg vil komme tilbake som et tre.

Kanskje vi kommer tilbake som dyr og mennesker og når vi har fått full pott på karmapoeng, så blir vi et tre? Hvor går veien videre derifra?

Jeg liker tanken på reinkarnsjon, men det kræsjer jo både her og der når man først tenker over det. Med mer eller mindre vi blir reinkarnert og havner på andre planeter/dimensjoner/verdener og universet driver å utvider seg? Da har man jo plutselig litt mer å gå på


Jeg kunne tenkt meg å bli et av de trærne som lever i tuseneer av år. Kanskje jeg kan stå en plass hvor jeg har utsikt mot det som skjer der ute, slik at jeg kan følge med. Hadde kanskje blitt kjedelig med samme utsikten av bare trær i noen tusen år.

[jeditrond]

...
Sånn i forhold til karma, vil jeg tørre å påstå at trærne i så fall er vinnerene her. De står jo bare der. De tar jo ikke akkurat liv. I så fall så er det som regel fordi at de blir blåst over ende og det er jo ikke deres feil. Er derfor jeg vil komme tilbake som et tre.

Kanskje vi kommer tilbake som dyr og mennesker og når vi har fått full pott på karmapoeng, så blir vi et tre? Hvor går veien videre derifra?

Jeg liker tanken på reinkarnsjon, men det kræsjer jo både her og der når man først tenker over det. Med mer eller mindre vi blir reinkarnert og havner på andre planeter/dimensjoner/verdener og universet driver å utvider seg? Da har man jo plutselig litt mer å gå på


Jeg kunne tenkt meg å bli et av de trærne som lever i tuseneer av år. Kanskje jeg kan stå en plass hvor jeg har utsikt mot det som skjer der ute, slik at jeg kan følge med. Hadde kanskje blitt kjedelig med samme utsikten av bare trær i noen tusen år.

Veien videre etter full karmapott er vel nirvana, at man slipper resirkulering/reinkarnasjon Min hypotese/teori er at man ved oppnådd nirvana fortsetter utviklingen sin som ånd i andre dimensjoner og etterhvert kanskje får jobb som mentor/guide for "yngre" ånder

Trær har nok et helt annet syn på tid enn det vi mennesker har, derfor ville nok de tusenvis av åra ikke virket fullt så lange om du var et tre. Trær er fornøyde med å stå der de står stort sett skulle en tro og om naboen plutselig forsvinner blir det bare mer sol til dem som står igjen.

Jeg forsøkte å finne et sitat fra en av Discworlbøkene om hvordan trær opplever tid, men fant det ikke. Det var uansett noe i retning av "hvor ble det av nabo'n? Jeg snakket jo akkurat med h*n?". Trehugst virker som noe plutselig som bare skjer, plutseliger er nabo'n borte selv om det tar noen minutter å sage ned et tre utenom med sånne digre skogsmaskiner da

[g.r.y]

Har selv et meget anstrengt forhold til logiske brister, og enhvert fenomen, eksistens, etc. må backes opp/sannsynliggjøres ved hjelp av vitenskapelige fakta/sterke hypoteser og/eller gjennom opplevelser, sansinger, syn, etc hos en god ´chunk` mennesker som innehar høy troverdighet, og som ikke er levnet mulighet til på annen måte å ´jukse` seg til den innsikt som gjenfortelles, de handlinger som utføres, etc..
Men dette til tross; Selv jeg har måttet godta at vi beklageligvis som livsform rett og slett er for primitive til å bli klok på virkeligheten med alle sine drøssevis av dimensjoner of fenomener som befinner seg lysår unna å bli oppfattet av våre sanser og begrensede intellekt. Det smerter meg fysisk å komme med følgende uttalelse, men never the less.. Enkelte logiske brister her og der er en faktisk bare nødt til å godta..
Det er ikke dermed sagt at kravene for å få aksept er spesielt lemplige (for å si det mildt).. For mitt vedkommende, har f.eks hovedsakelig egne og andres erfaringer ført til at jeg har godtatt et ´after-life` som overveiende sannsynlig, reinkarnasjon reiser mange spm, men støttes av fysikken, mens hvorvidt karma er en realitet er noe jeg ikke finner holdepunkter for å mene noe om i det hele tatt..