Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Kan man se døde mennesker på ordentlig?

[Gaute]

Hei , ny her og lurte på om man egentlig kan se døde mennesker, som en slags levende person??
Grunnen til at jeg spør, er det at der jeg er fra så har jeg snappet opp fryktelig mange historier opp gjennom årene.. og funderer litt på om de er sanne..

Håper på svar =)

Ja, noen kan "se" gjenferd/ånder. Jeg kjenner mange som gjør det. Selv fornemmer jeg kun ånder, som en sterk energi som gir meg frysninger....og intens varme eller bitende kulde. Følelsene kan en også fange opp, som f.eks sorg/sinne/glede...eller fysiske smerter som tilhørte den avdøde da de levde (eller døde). Men dette er ånder som er bundet her til Jorden av en eller annen grunn. De har altså ikke gått over til den andre siden enda. Men jeg har hørt om sjeler på den andre siden som har kommet innom på kort besøk og vist seg for slektninger, dette tror jeg er mer sjeldent. Min far så engang onkelen min stå ute i hagen, dette var kort tid etter han døde. Det var kanskje for å vise seg en siste gang for å si farvel, før han gikk over.

Det kan være mange rare vesener på astralplanet (der hvileløse ånder vandrer). Noen ser vel ut som demoner. Jeg kjenner folk som har møtt slike og sett dem tydelig. Jeg har kun følt dem...som veldig lavfrekvente...ofte gir de hodepine. Andre vesener jeg har vært borti er "svartkapper", med gule eller røde øyner...litt som katteøyner. Jeg har ikke sett dem selv, men klar'synte' venner av meg har.

Men å fornemme nærværet og kjærligheten til avdøde som har gått over på den andre siden....er noe annet. Dette opplever jeg ofte fra både familiemedlemmer og andre. Jeg kjenner bølger av varme i ansiktet og i hjertet, og blir rørt. Det er jo bare kroppen som dør...sjelen går videre til høyere dimensjoner som ikke er begrenset til tid og sted. Det er derfor vi fortsatt kan få kontakt.

[GJEST]

Altså, jeg fikk egentlig ikke no svar på det jeg spurte etter.. ble mer en diskusjon..

Det er fordi det ikke finnes noe fasitsvar på dette. Hadde det det hatt, hadde vitenskapen konkludert med at det f.eks Gikk an.
Det vil alltid bli diskusjoner utav sånt, fordi noen synser, noen kjenner ikkeno, og noen påstår de ser. Men man kan aldri vite om de som ser hallusinerer, har drømt, eller lyver, f.eks.
Derfor finnes ikke svar på dette spm.

[joakimlill]

Takker=)

[thechakrasoul]

Ja, man kan se døde mennesker på ordentlig. Eller hvertfall dem som er klarsynte.

Åndene/spøkelsene/sjelene/døde mennskene eller hva du enn vil kalle det, ser ut som mennesker etter min erfaring. Men kan variere om ånden åpner seg helt og vil vise seg.

For ett par månender siden, så jeg en gjennomsiktig menneske formet ting som svøpte gjennom rommet fram og tilbake. Det var en ånd.
Men folk som jeg har lest om her inne. Har møtt på en sjel som åpnet seg og de kunne se hud farge og hvordan fjeset var formet, øyenfarge osv.

Men som de andre har skrevet over, det ingen fasitsvar på dette.

Mvh. Thechakrasoul :mozilla_wink:

[IngridH96]

Når jeg så et gjenferd så jeg ikke selve mennesket i detaljer.. Har kanskje noe med hvor mye ånden ønsker å vise seg? Eller er det bare sjelen man ser?

Jeg sa ihvertfall en hvit/grå/gjennomsiktig skikkelse, ca. like høy som et voksent menneske.. som gikk fra gangen og inn i stua. Så ikke ansikt, armer, klær eller noe.

[storms]

Jeg reagerer på kristenhatet her inne. Det har jeg nå sagt utallige ganger, men det endrer ikke det faktum at jeg opplever det er en uttalt kristenforakt på dette forumet. Jeg opplever at dette utarter seg i en grad hvor det stopper mulighetene for en paranormal diskusjon, fordi at noen av meningne er ikke lov å sette ord på.

Det er liksom ikke greit å si "dersom du ser døde så er de demoner" - men det er greit å si "fra 5 dimensjon kan man se frem og tilbake på tidslinjen". Disse er like lite beviselige begge to. Teoriene er mange, bevis har vi ikke.

Det er svært mange som mener at å kommunisere med ånder eller døde mennesker er satans lureri. Vi tror ikke det, men vi må søren meg kunne respektere at andre tror det. I akkurat denne tråden hadde jeg nok satt pris på en litt mer utdypning av påstanden enn bare en påstand helt alene. (personlig tolket jeg utsagnet som en umoden, respektløs morsomhet) Men likevel syns jeg ikke det rettferdiggjør en utelukking av vedkommedes rett til å uttale seg.

Hvis vi skal diskutere ikke beviselige ting så syns jeg det må være rom for alle å diskutere, ikke bare noen.

Men det var min mening. Kristendom er i stor grad en spirituell retning, enten vi liker det eller ikke. De har drevet på i flere tusen år og har en stor tilhengerskare. Det er helt på jordet at vi ikke skal tillate deres meninger. Nei, vi trenger ikke godta forakt fra deres side, det blir feil - for de vet at vi her inne har en annen tilnærmingsmåte. Men søren heller - her sitter vi å klager på kristendommens dominans og uhøvlete, respektløse behandling av mennesker opp gjennom tidene. Så skal vi være akkurat like intolerante og fordømmende selv.

Jeg vil i hvert fall gjerne gjøre klart at jeg syns ikke det er greit. Jeg har selv opplevd at kristne mennesker kan ta helt av og jeg kjenner jeg blir målløs, fornærmet og enda ganske såret til tider når de nærmest kaller meg satans yngel. Men jeg vet også at mennesker som dominerer og/eller ikke er helt friske finnes i stor grad innenfor det alternative miljøet også. Det er ikke noe som kun finnes hos de kristne. Mennesker som bruker det de kan for å få makt, kritisere, dominere - de finnes i alle samfunnslag, også det vi selv definerer oss å være en del av. Blant annet kommer det svært tydelig frem når vi viser en ugudelig intoleranse overfor alle som tilhører en religion, da spesielt kristendommen.

Vi snakker stadig om lys og engler og bruker uttrykk som Mikael og Maytreya - vi driver med healing og kommuniserer med Gud (som del av oss) - jeg ønsker virkelig, VIRKELIG, at det snart blir et fokus på å se hvor mye vi faktisk har hentet fra de forskjelige religionene, eller hvor mye de har hentet fra oss - hvor mye som er felles. For det er mye felles, veldig mye felles - vi kaller det bare ikke en religion.

Blir irritert av dette her jeg. Sorry Asbjørn, at det gikk utover deg denne gangen. Men søren heller - hvem skal kunne ha rett til å definere at noen andre har feil - vi kan ikke hevde det, for det vet vi ikke. Men det vi kan mene noe om, det er maktovergrep, intoleranse og forakt. Og akkurat nå skal jeg rett og slett gå og legge meg - for jeg blir sur av dette, og når jeg blir sur og roper ut som her, da dømmer jeg selv. Er det ikke mulig å kunne diskutere alle meninger - at alle får komme frem? MÅ det virkelig være slik at noe skal forhåndsstemples som utelukket på grunn av at vi tror det kommer fra en bok vi ikke ønsker å forholde oss til? Blir ikke det ganske teit?

Gjennomtenkt og fornuftig. Stiller meg bak Atmi i hennes utsagn.
Jeg stiller meg også veldig bak Asbjørns linjer om argumentasjon. Bruk god argumentasjon det gjør diskusjonen intressant og ofte lærerik.

Svar kan dukke opp fra uventede hold

[Chronii]

Jeg er ikke klarsynt, for the record (Ikke som jeg vet om ihvertfall)

I fjor høst så jeg noe som jeg ikke vet hva var, men som kan ha vært et dødt menneske. Jeg så en "hettekledd" skygge uten armer og ben som "gled" oppover en bakke like ved en skog der jeg bor, men det var ingenting der som kunne ha kastet skyggen.

Jeg fulgte etter, og da jeg nådde toppen så jeg den igjen, men denne gangen var den ikke "liggende" på bakken, den var oppreist og så liksom "2D" ut, og gled sidelengs forbi meg og forsvant.

Jeg fulgte etter igjen, men fant den ikke igjen.

Lagde en "skisse" (en veldig dårlig en fordi jeg er lat) i tilfelle jeg forklarer det veldig dårlig

[Asbjørn]

Det å "se" ånder, og andre ting, kan sammenlignes med musikk...

Noen mennesker har en veldig god hørsel, - og det vi kaller "toneøre" - de hører med en gang om noe er "surt" når det gjelder musikkinstrumenter f.ex.

Noen mennesker kan gjengi tonen A ( 440 Hz ) perfekt uten å måtte bruke stemmegaffel,
- og kan stemme piano bare ved å bruke ørene...

Andre er det vi kaller tonedøve, - dersom de synger vil alle omkring putte fingra i øra, fordi det er "falskt". Og disse tonedøve KAN IKKE stemme hverken piano, eller gitar eller noe annet, uten måleinstrumenter. De lager det vi kaller "skrik og skrål" - uten at det henger sammen med noter på den sangen de forsøker å synge.

Poenget er at vi er forskjellige , noen har visse egenskaper, andre har andre egenskaper.
Man KAN ikke være flink på alt...

Noen mennesker har lettere for å se ånder, mens andre har andre egenskaper.
Av og til, spesielt hvis det er "sterke energier" - vil også andre kunne merke tilstedeværelsen av ånder, enten ved følelse, lyd, eller syn.
Men vær obs på at ofte er det andre forklaringer som forteller hva man opplever...
At glassene i et skap klirrer, kan likegjerne være fordi det kjører en lastebil forbi på andre siden av huset, eller at naboene danser

Derfor skal man alltid være kritisk, - og ikke minst se om det KAN være andre forklaringer....

Så svaret på spørsmålet er etter min mening et klart JA !
Men ikke alle kan...

A

[Gjest]

Nei, de du eventuelt ser er demoner.

Det var da veldig kategorisk Dave, og, etter min erfaring: Helt feil!
Jeg var 5 år første gang jeg så en skikkelse, og det kan godt ha vært en demon. Det var en mannslignende, mørk grå / svart, skygge / tåke, som så på meg fra naborommet. (Dobbelt soverom, uten dører imellom, som det ofte er i eldre hus. Her så jeg ingen trekk, bare skikkelsen, som var ganske gjennomsiktig, og jeg mer så enn følte stikkende øyne.

2 år etter så jeg min oldemor idet hun døde. Hun var helt klar, som et vanlig menneske, men jeg skjønte hun ikke var det allikevel.

Opp gjennom hele oppveksten kunne jeg til tider se en mann, som så på meg fra loftet til naboen, ogg inn vinduet på loftet vårt. Han var også helt mørk, med stikkende øyne. Han virket, skal vi si 70% "solid". Altså ikke helt menneske, men litt uklar / gjennomsiktig.

Jeg har ofte sett skygger, men har til nå bare blåst det bort, da det for meg blir for lite sikkert at det er noe.

Min mest skremmende opplevelse var i -94/-95, med noe som begynte som noe som lignet veldig på den jeg så da jeg var 5. Men, etterhvert ble han mer "håndfast", og på slutten så også han en ca 70% fullt ut menneskelig ut. Man så godt klærne på han, og ansiktstrekkene. Slik så han også ut da vi begynte å "drive han bort", mens han på slutten var en svart tåke, presset opp i et hjørne i leiligheten, før vi fikk han over, og han løste seg helt opp. JA, det høres teit ut, men det var det som skjedde

Har også sett for mer spøkelser mer som i drømme, selv om jeg har vært helt våken.

Kan jo tilslutt nevne den 14-års gamle jenta som var i huset vi akkurat har flyttet inn i. Der så jeg med én gang en "nesten menneskelig" jente, i hvite klær, og alltid smilende og vennlig. (Hun er nå borte)

Så, svaret på spørsmålet om hvordan / om man ser spøkelser, må, ifølge egen erfaringer, bli: Ja, man KAN, hvis man har evnen, og spøkelset vil bli sett. Og spøkelser / demnoner, whatever, kan innta mange former. fra det helt diffust tåkeaktige, til det nærmest menneskeaktige.