Som sagt i tidligere innlegg i denne tråden, jeg har også hatt opplevelser. Forskjellen er ikke bare der. Jeg er ikke avspist med noe, men jeg leter litt andre steder enn "dere" for å finne forklaringer. Dere prøver også først å finne naturlige forklaringer, og når dere ikke finner det, bruker dere dette som argument for at dere har funnet forklaringen. Vi (jeg) mener da at jeg ikke har funnet forklaringen.Metodisten skrev:Det er ikke helt rett for alle BA,BA. skrev:Viten kan ikke overvurderes i forhold til tro.Metodisten skrev:Det forekommer meg en voldsom undervurdering av folks evner til å dra rette sluttninger, og en overvurdering av veriden av menneskeskapt vitenskap.
Som sagt, vi vet ikke hvilke slutninger som er korrekte eller ikke, men vi kan hjelpe til med å finne de mest sannsynlige årsaker til at opplevelsene er slik de er. Men for å få det til, så må man ha alle relevante opplysninger oppe på bordet, og det skjer ikke så ofte her. Derfor må man av og til anta en del for å finne sannsynlige forklaringer.
Det har ingenting hverken med undervurdering eller overvurdering å gjøre.
for for dem som faktisk har sine opplevelser ( som du sikkert ikke har), så har de bitene relevans i deres forståelse av fakta og verden.
Att det ikke kan komme gjenom til deg, og andre, er egentlig naturlig. Det er fordi du ikke har de bitene.
Det er det som er forskjellen på deg og flere her på forumet, att du er avspist med hva vitenskapen og de mere troverdige ettablerte har og si, mens de som har opplevd ting du ikke har selv, eller kansje har venner eller slekt som har det, eller som kansje bare har sin egen kildeleting og interesse og takke, de har fått en forståelse av verden som ikke har annet valg enn å utvides.
Det er da du oppfatter dem som troende.
Den skeptisk/vitenskapelige metode er det essensielle i forskjellene her. Bevisenes argument.
Det som kan bevises er greit, det som kan motbevises er også greit. Noen tror fortsatt til tross for at det de tror på er motbevist. Hvorfor gjør de det? Er troen vanskelig å kvitte seg med? Det er den. Det skal mye til før en forkaster religiøs tro. Man prøver først å tilpasse troen slik at den passer med bevisene, men når heller ikke det nytter lenger, da må man enten fornekte bevisene eller akseptere at en har tatt feil. Her inne finnes noen som fornekter bevisene, kanskje gjør jeg det selv.
Hva er bevis? Jo, matematikk er bevis, logikk er bevis, funn er bevis, men kanskje ikke for det man gjerne vil bevise.
Opplevelser kan se ut som bevis, men fordi vi vet at opplevelsene kan ha mange årsaker og at mennesket har en del naturlige tilbøyeligheter til å ta feil, så er det ikke bevis.
Hvordan man ser seg selv er ikke avgjørende. Metoden er avgjørende. Hvis man bruker skeptisk/vitenskapelige metoder er man ikke troende. Hvis man feilaktig bruker opplevelser som bevis, så er man troende.Men det er relativt, for om de er sikre i sin sak, ser de seg ikke selv som troende. Summen av deres erfaringer og den kunnskap de har karvet til seg over tid gjør att de vet, i all rimelighet med det en kan forvente av det ordet, og da er det bare du og evt. andre som ser på dem som troende på den måten du bruker ordet.
Jeg tviler ikke på at de kan ete flaggermus der, jeg har selv spist mye rart der (Jeg vet heldigvis ikke hva alt var), så få ting overrasker meg der.Om ikke du tror de kan finne på og grille en flaggermus å ete den i asia, så vet jeg det for jeg har sett det. Du kan velge og tro det ikke er sant, eller att jeg egentlig har sett noe annet. Da er jeg en troende for deg.
Der er du og jeg nå, med tro om det paranormale.