Paranormale / uvanlige hendelser ⇒ Å gjenkjenne steder man ikke har vært på.

[rhonersen]

Ja, at mange uforklarlige opplevelser som f.eks deja vu skal forklarest med en feil/forsinkelser i hjernen osv blir for enkelt.

Det er ikke for enkelt nei. At hjernen ikke er ufeilbarlig er velkjent.

Men samtidig sier de med en slik forklaring, at persepsjonen vår og bearbeiding av inntrykk (inkludert feil) er med på å skape vår opplevelse av virkeligheten. Det de kanskje ikke vil innrømme da, er at alt annet vi tar inn av inntrykk også kan være falske/feil/forsinkelser. Det blir for svart/hvit tenking etter min mening. Håper at noen forstår hva jeg mener? Var ikke så enkelt å forklare :mozilla_wink:

Det er her objektivitet og peer review kommer inn (vitenskap). Hensikten med vitenskap er bl.a. å sikre at konklusjoner er frie fra slike feiltolkninger og misoppfatninger som mennesker gjør hele tiden. Forskere er fullstendig klar over at mennesker gjør feil.

[Appelsin]

Men samtidig sier de med en slik forklaring, at persepsjonen vår og bearbeiding av inntrykk (inkludert feil) er med på å skape vår opplevelse av virkeligheten. Det de kanskje ikke vil innrømme da, er at alt annet vi tar inn av inntrykk også kan være falske/feil/forsinkelser. Det blir for svart/hvit tenking etter min mening. Håper at noen forstår hva jeg mener? Var ikke så enkelt å forklare :mozilla_wink:

Det er her objektivitet og peer review kommer inn (vitenskap). Hensikten med vitenskap er bl.a. å sikre at konklusjoner er frie fra slike feiltolkninger og misoppfatninger som mennesker gjør hele tiden. Forskere er fullstendig klar over at mennesker gjør feil.

Men hvordan kan en vite at en er fullstendig objektiv når en observerer med objektet (hjernen) som blir observert? En tar som regel for gitt det en observerer som passer inn i sin "virkelighetsboks" og det andre blir oppfattet som feil eller uvirkelig. Dette gjelder oss alle.

[Asbjørn]

Det som diskuteres her er ikke EN sak, men flere.

Et falskt minne kan være en av to ting :
- En forsinkelse i hjernen, slik at opplevelsen oppleves dobbelt, og derfor gir deja vu - følelsen
- en opplevelse som har skjedd tidligere ligner noe på denne episoden som skjer nå, og dermed...
Disse to typene opplevelser har vi vitenskapelige forklaringer på.

Men vi har enda noen former for opplevelser som gjerne blir kalt for deja vu ;
- Man kommer til et sted man beviselig ikke har vært på tidligere. Vet om hvordan det ser ut i områdene omkring, og kjenner seg gjerne spesielt igjen på en plass.

- Man står flere og diskuterer, så plutselig vet man at etter denne ramsa av X, vil Y si følgende : jammen de greiene der er det jo...bla bla...osv
Her kan det ikke være snakk om forsinkelse, da det gjerne går flere sekunder , kansje opp mot et halvt minutt før svaret endelig kommer, og da ordrett som man tenkte...
( husk å tenke en setning " nå vil han si 'jammen de greiene der er det jo...bla bla...osv' " vil faktisk også ta tid... )

- Videre har vi tilfeller der vi allerede før telefonen ringer - tenker på en person, og den personen ringer etpar sekunder senere..

- Vi tenker på en person, og to minutter etterpå møter vi vedkommende på gata . .
og da gjerne en vi ikke har sett på lang tid, og heller ikke tenkt på på lang tid...

- Vardøger er jo også en sak som kommer innunder denne diskusjonen ; et vardøger er et varsel om en person som er på vei, og dukker opp fra 5 minutt til en halvtime før personen virkelig kommer... ( man hører bilen parkere, trinn i trappa, døra som åpnes og lukkes, lyden av skoene som taes av ( kansje sparkes i veggen ) - osv, . . . og så blir det stille....
Man går for å se, og - nei, døra er lukket ( og låst ), ingen bil på utsiden. ingen sko i gangen, - og ikke minst, den personen man hørte er ingensteds å finne.
etter 5 minutter til en havltime dukker vedkommende opp, og du hører da gjerne akkurat de samme lydene en gang til, men denne gangen dukker vedkommende opp...
Noen ganger skjer dette når man forventer at personen kommer, andre ganger skjer det at personen kommer uanmeldt...
( min mor visste alltid når mine besteforeldre kom på uanmeldt besøk, og hadde kaffe og vafler klar når de kom. - og vi ungene måtte rydde vekk, "for nå kom besta og bestefar" . . hvordan hun visste det, - det lar seg ikke forklare med vitenskapelige metoder.)

Det ER mer mellom himmel og jord, og - når man snakker om andre dimensjoner, paralelle verdener, osv, da åpnes det mange muligheter...
Les litt om det HER ( LINK )

A

[kristiane]

Dette med å vite at noen kom like før de faktisk gjorde det,er en av de tingene jeg også har en tendens til å ha.Nå skal det være sagt at denne evnen var mere framtredende enn den er pr.i dag,men.

Må bare nikke samtykkende i din mening om at det finnes mere mellom himmel og jord enn det man vet,Asbjørn! Det med "gjenkjennelsesfenomenet" og opplevelsene rundt dette,er såpass spesiellt at jeg tror det ligger nyttig info.i dette.

[rhonersen]

Men hvordan kan en vite at en er fullstendig objektiv når en observerer med objektet (hjernen) som blir observert?

Ved hjelp av vitenskaplige metoder, som peer review. Poenget mitt var at forskere er fint klar over at mennesket er feilbarlig, og det er nettop derfor de bedriver forskning vitenskaplig.

En tar som regel for gitt det en observerer som passer inn i sin "virkelighetsboks" og det andre blir oppfattet som feil eller uvirkelig. Dette gjelder oss alle.

Hittil er den eneste påviste beskrivelsen av virkeligheten, den som vitenskapen beskriver.

Men vi har enda noen former for opplevelser som gjerne blir kalt for deja vu ;
- Man kommer til et sted man beviselig ikke har vært på tidligere. Vet om hvordan det ser ut i områdene omkring, og kjenner seg gjerne spesielt igjen på en plass.

Man må ikke bare beviselig aldri ha vært der, det må også kunne bevises at man ikke har lært noe om stedet før underbevisst.

Her kan det ikke være snakk om forsinkelse, da det gjerne går flere sekunder , kansje opp mot et halvt minutt før svaret endelig kommer, og da ordrett som man tenkte...

- Videre har vi tilfeller der vi allerede før telefonen ringer - tenker på en person, og den personen ringer etpar sekunder senere..

- Vi tenker på en person, og to minutter etterpå møter vi vedkommende på gata . .
og da gjerne en vi ikke har sett på lang tid, og heller ikke tenkt på på lang tid...

Alle disse kan forklares med seleksjonsbias. Du husker alle tilfellene du tenkte på en person eller hva som kom til å bli sagt, der det stemte, men du glemmer alle tilfellene der det ikke stemte (fordi det skjer så ofte). Hadde du notert deg alt du tenker, ville du funnet ut at det ikke er så usannsynlig alikevel.

[Appelsin]

Men hvordan kan en vite at en er fullstendig objektiv når en observerer med objektet (hjernen) som blir observert?

Ved hjelp av vitenskaplige metoder, som peer review. Poenget mitt var at forskere er fint klar over at mennesket er feilbarlig, og det er nettop derfor de bedriver forskning vitenskaplig.

En tar som regel for gitt det en observerer som passer inn i sin "virkelighetsboks" og det andre blir oppfattet som feil eller uvirkelig. Dette gjelder oss alle.

Hittil er den eneste påviste beskrivelsen av virkeligheten, den som vitenskapen beskriver.

At flere forskere er enige og kommer frem til en konklusjon, gjør i mange tilfeller svaret mer sannsynlig ja - men det er likevel ikke samsvarende med at de har 100 % rett. Saken er at alt du tar inn av informasjon gjennom sansene, blir bearbeidet av hjernen og persepsjonen din. Du er fanget i din egen virkelighet, for å sette det på spissen. Dette gjelder også om en jobber med vitenskaplige metoder.

Når det er sagt, synes jeg at vitenskap er utrolig spennende. Og at vi har en offisielt akseptert virkelighet er så absolutt meningsfullt, det hadde trolig vært kaos uten. Men dette betyr ikke nødvendigvis at det som ikke er offisielt akseptert er uten eksistens. Noe som igjen ikke er ensbetydende med at alle subjektive tolkninger, hallusinasjoner, overbevisninger osv er sanne, selv om de kan gi seg utslag i selvoppfyllende profetier.

[rhonersen]

At flere forskere er enige og kommer frem til en konklusjon, gjør i mange tilfeller svaret mer sannsynlig ja - men det er likevel ikke samsvarende med at de har 100 % rett.

Noe annet har jeg ikke sagt. Alle vitenskaplige teorier må være falsifiserbare, som viser at vitenskapen tar høyde for å bli motbevist.

Saken er at alt du tar inn av informasjon gjennom sansene, blir bearbeidet av hjernen og persepsjonen din. Du er fanget i din egen virkelighet, for å sette det på spissen. Dette gjelder også om en jobber med vitenskaplige metoder.

Dette er en ganske kjedelig og irrelevant avsporing. Vi kan gjerne kalle objektivt for "intersubjektivt" hvis du liker det, men det har veldig lite praktisk betydning for jeg har aldri påstått at vitenskap "gir" absolutt viten. Det er "bare" den beste viten vi kan oppdrive.

[Gjest]

Har ingen som helst tro paa at dette er falske minner. har jeg ogsaa det da??
I juli i aar tok jeg meg en liten ti-dagers ferie i barcelona. med det samme jeg ankom sentrum, saa fikk jeg en merkelig fölelse av aa väre hjemme, ikke paa ferie. Jeg forstod spansk i löpet av 3 dager, og snakket litt spansk etter 6 dager.
Da jeg reiste igjen fölte jeg meg meget vedmodig. Det var som aa forlate fedrelandet.
Saa tre uker senere vendte jeg tilbake i fem dager, og klarte meg fint paa egenhaand i hele barcelona. Da jeg reiste hjem igjen fikk jeg en fölelse av at det hele var totalt feil. Altsaa det aa reise tilbake til norge hver gang. Saa etter fem uker i norge, saa pakket jeg en full koffert med klär, penger og pass, og kjöpte enveis billett til Barcelona. Og her er jeg fremdeles.
leilighet skaffet jeg paa dag 2 og jobb skaffet jeg etter 2 uker, da jeg fikk mitt nye spanske personalia arbeids nummer. Og det har aldri föltes som jeg er paa ferie her. Det föles som jeg har bodd her i hele mitt liv og har blitt födt her og hörer til her. Hva sier dere skeptikere om det??? Er det ogsaa dejavuu??? lol...

[Kimbara]

Hva sier dere skeptikere om det??? Er det ogsaa dejavuu??? lol...

Antakeligvis ikke. Syns ikke dette virker som noe mystisk. Du kom til et nytt sted og likte deg veldig godt der - bør vi la oss overraske av dette?

[Eaglespirit]

Dette med å vite at noen kom like før de faktisk gjorde det,er en av de tingene jeg også har en tendens til å ha.Nå skal det være sagt at denne evnen var mere framtredende enn den er pr.i dag,men.

Må bare nikke samtykkende i din mening om at det finnes mere mellom himmel og jord enn det man vet,Asbjørn! Det med "gjenkjennelsesfenomenet" og opplevelsene rundt dette,er såpass spesiellt at jeg tror det ligger nyttig info.i dette.

forgjenger har jeg og hatt etter det jeg har hørt. Har også hørt det selv. Men det finnes visst mennesker med ettergjengere.

[kristiane]

Ettergjenger? Forklar nærmere,vær så snill.

[Metodisten]

Jeg må ælig si at nå setter jeg meg på sidelinjen for jeg må tenke litt.
Er noen små ting som jeg ikke klare og plassere før jeg får tenkt litt.

Tenk du H

Fenomenet er gamelt og kjent. Asbjørn kom med ett interessant poeng om bakeriet.
Att det er hjernen som tuller kan godt være i enkelte situasjoner, men det er flust med historier som er mere interessane. Det har gjerne med tidligere liv å gjøre

Tv norge hadde en serie vi bare må håpe blir sendt i reprise. Der ble folk regregert (lett hypnose) tilbake til tidligere minner.(liv).
Så begynte man og forske og reiste til slutt til dette stedet personen hadde sett seg selv i ett tidligere liv.
Det kom opp helt utrolige ting i den serien .Opplysninger som ingen kunne vite ble bekreftet av mennesker som hadde sett seg selv leve der for kansje flere hundre år siden.
Da er poenget her att slike fornemmelser som trådstarter snakker om kansje er fra ett tidligere liv.
Det kan i allefall ikke utelukkes.

[Kimbara]

Jeg vil bare legge til litt info om déjà vu.

Det er en komplisert prosess å forklare, og det holder ikke bare med "det er forsinkelser i hjernen".
Det finnes flere teorier, og alle koker ned til det samme; hvordan inntrykk blir prosessert, lagret og hentet frem fra hukommelsen - og hvordan dette stemmer overens med bevisstheten.

Vi opplever faktisk ikke virkeligheten i sanntid. Fra hjernen oppfatter inntrykk til vi er klar over at vi har oppfattet det i bevisstheten, går det noen millisekunder. Dette er tiden det tar for hjernen å tolke og oversette inntrykkene, eller "prosessorhastigheten" om du vil.
Noen ganger kan én hjernehalvdel jobbe raskere enn den andre, og da er det at det inntrykket vi nettopp prosesserte kan oppfattes å være et gammelt minne ved at det kommer fra det området i hukommelsen vår som lagrer langtidsminne fremfor det området som tar for seg korttidsminne.

Det kan ta en liten stund for hjernen å få oppklart feilen som skjedde, men vanligvis tar det bare noen sekunder.

Det er påvist at enkelte kombinasjoner av legemidler kan forsterke/fremprovosere følelsen av déjà vu.

[Asbjørn]

Jeg vil bare legge til litt info om déjà vu.

Det er en komplisert prosess å forklare, og det holder ikke bare med "det er forsinkelser i hjernen".
Det finnes flere teorier, og alle koker ned til det samme; hvordan inntrykk blir prosessert, lagret og hentet frem fra hukommelsen - og hvordan dette stemmer overens med bevisstheten.

Kan du da gi meg forklaringen på følgende :
Hvordan kan jeg som barn - som aldri har vært på et sted forut, likevel vite at det ligger et bakeri inn i ei gate der jeg ikke kan se ?
Hvordan kan deja vu forklare dette ?

Ps; offtopic, men jeg tror likevel det kan ha sammenheng med noe "mer" :
Tok en test på noe som heter GOTPSI.ORG - et opplegg som drives av "the Boundary Institute" - for å teste "prekognisjon" - å se skjulte ting.
For å få et vitenskapelig relevant eksempel tok jeg 1000 ( ett tusen) forsøk, og endte opp med odds på 328,9 til 1.
Sannsynligheten for et slik resultat er altså betydelig mindre ( normal er 1 til 1 ) så her vil jeg våge å påsta at enten er "tilfeldighetene rare" , eller så er det grunnlag for å vurdere andre muligheter.
Her er et snapshot av resultatlista ;

Detaljer finner du her : https://www.paran.no/forum/phpbb3/viewt ... =7&t=20602

Dette er et par eksempler ( av mange ) på at ting ikke alltid følger logikken, og vitenskapens "teknologiske" og "fysiologiske" forklaringer.

Jeg er såpass våken at jeg forstår at masser av de ting man anser som uforklarlige - faktisk har en naturlig ( om enn ukjent ) forklaring, men har hørt / lest og blitt fortalt endel eksempler som ikke kan forklares med logikk / vitenskap.

Jeg tror nå på reinkarnasjon, og derfor er det heller ikke vanskelig for meg tenke meg til årsak til at folk kan oppleve slike fenomen, å kjenne seg igjen, finne frem, osv på steder man beviselig ikke har vært eller burde ha kjennskap til i dette liv.

At man har sett ting på tv, ja, i enkelte tilfeller er det mulig, men bare et spørsmål i den forbindelse :
Har du drevet med video-opptak / å lage tv program ?
Da vet du at opptakene reduseres med opptil 90-95 % før det blir et tvprogram av det.
Med andre ord, det er i sjeldne tilfeller man faktisk følger en "sti" på kryss og tvers gjennom gatene på et sted / by, vi får heller se noen glimt av turen...
Og å tro at det alene kan forklare hvordan folk finner frem på steder de ikke har vært forut, holder ikke etter min mening.

Om dette hadde vært en enestående historie - uten sammenlignbare historier, dakunne det vært tilfeldigheter, ja.
Også om det skjer ved noen få anledninger.
Men når det skjer så ofte som det faktisk gjør, da må man vurdere andre årsaker.

Jeg har selv opplevet såpass mange slike "tilfeldigheter" at sannsynlighetsfaktoren etterhvert ligger langt fra et normalt gjennomsnitt, på tross av de "glemte" feil-hendelser...
Derfor tok jeg hele 1000 tester den 20/12-2009, for å se om jeg greide å få en "signifikans".
328,9 til 1 på 1000 forsøk, må vel kansje vurderes som en signifikans ?

A

[maritttt]

Jeg har hatt en lignenede opplevelse en gang jeg også. Jeg drømte en gang om et sted.
det var en høy hvit byggning med en vakker og fin hage uttafor.
i drømmen så gikk jeg forbi byggningen og stoppet opp og beundret stede.

og jeg VET at jeg aldri kan ha sett det før i vikeligheten siden når jeg var på ferien i australia for litt siden så kjørte vi taxi forbi dette stedet. jeg ble helt stum siden det var prikk likt det jeg hadde sett i drømmen.