Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Ond katt

[Millamy]

Jeg sov i min egen seng.. Jeg kjente at jeg begynte å svette litt, så jeg satt meg opp.
Når det gikk en liten stund, var jeg veldig trøtt, så jeg la meg til å sove. Men så våknet jeg igjen, og jeg hadde en følelse av at noen stirret på meg. Jeg stirret rett inn i veggen og jeg turte ikke å røre på meg eller se meg rundt. Jeg var veldig redd og prøvde å tenke på gode tanker men alle nifse tankene bare suste inn. Så jeg sovnet igjen, og drømte at jeg var på utsiden av et grått, gammelt hus. Da jeg gikk inn i huset, var det litt lys fra vinduene og sånn.. så gikk jeg opp en trapp og inn på et gammelt barnerom. Da gikk jeg bort til en dukke som lå på barnesengen. Dukken hadde svart, langt hår og var hvit i ansiktet. Den hadde også øynene lukket. Da jeg "stirret" på dukken åpnet den øynene. Jeg skvatt som bare det og bare hylte helt av meg selv. Jeg ble livredd og satte meg opp i sengen. Da så jeg ned på gulvet og det var katten min.. Den hadde svarte øyne akuratt da, og den så bokstavelig talt ond ut.. Jeg lurer på om det er den som forårsaket mitt mareritt.. skummelt..

[Kimbara]

Jeg sov i min egen seng.. Jeg kjente at jeg begynte å svette litt, så jeg satt meg opp.
Når det gikk en liten stund, var jeg veldig trøtt, så jeg la meg til å sove. Men så våknet jeg igjen, og jeg hadde en følelse av at noen stirret på meg. Jeg stirret rett inn i veggen og jeg turte ikke å røre på meg eller se meg rundt. Jeg var veldig redd og prøvde å tenke på gode tanker men alle nifse tankene bare suste inn. Så jeg sovnet igjen, og drømte at jeg var på utsiden av et grått, gammelt hus. Da jeg gikk inn i huset, var det litt lys fra vinduene og sånn.. så gikk jeg opp en trapp og inn på et gammelt barnerom. Da gikk jeg bort til en dukke som lå på barnesengen. Dukken hadde svart, langt hår og var hvit i ansiktet. Den hadde også øynene lukket. Da jeg "stirret" på dukken åpnet den øynene. Jeg skvatt som bare det og bare hylte helt av meg selv. Jeg ble livredd og satte meg opp i sengen. Da så jeg ned på gulvet og det var katten min.. Den hadde svarte øyne akuratt da, og den så bokstavelig talt ond ut.. Jeg lurer på om det er den som forårsaket mitt mareritt.. skummelt..

Nei, katter forårsaker ikke mareritt med mindre man har hatt en ubehagelig opplevelse med en katt som har festet seg i hukommelsen.

At katten "så ond ut" kommer av at du nettopp hadde hatt et skummelt mareritt, og følelsen du satt igjen med når du våknet smittet av på din oppfatning av katten.

Slik du beskriver drømmen virker det mer sannsynlig at det kommer av litt for mye skrekkfilmtitting

[Millamy]

Ja.. det er vel kanskje det :mozilla_wink: men marerittet var bare utrolig ekkelt..

[MonkeyDKrissy]

Ja.. det er vel kanskje det :mozilla_wink: men marerittet var bare utrolig ekkelt..

Marerittet bruker jo og være ganske nifse, det er jo derfor vi kaller det en mareritt.
At katten hadde svarte øyne kan være at du bare innbildte deg det.
Katter oppdager mye, men akkurat mareritt merker dem ikke noe av.
Isåfall hvis du ikke ligger der og skriker og flakser med armene.

[Jael]

Jeg sov i min egen seng.. Jeg kjente at jeg begynte å svette litt, så jeg satt meg opp.
Når det gikk en liten stund, var jeg veldig trøtt, så jeg la meg til å sove. Men så våknet jeg igjen, og jeg hadde en følelse av at noen stirret på meg. Jeg stirret rett inn i veggen og jeg turte ikke å røre på meg eller se meg rundt. Jeg var veldig redd og prøvde å tenke på gode tanker men alle nifse tankene bare suste inn. Så jeg sovnet igjen, og drømte at jeg var på utsiden av et grått, gammelt hus. Da jeg gikk inn i huset, var det litt lys fra vinduene og sånn.. så gikk jeg opp en trapp og inn på et gammelt barnerom. Da gikk jeg bort til en dukke som lå på barnesengen. Dukken hadde svart, langt hår og var hvit i ansiktet. Den hadde også øynene lukket. Da jeg "stirret" på dukken åpnet den øynene. Jeg skvatt som bare det og bare hylte helt av meg selv. Jeg ble livredd og satte meg opp i sengen. Da så jeg ned på gulvet og det var katten min.. Den hadde svarte øyne akuratt da, og den så bokstavelig talt ond ut.. Jeg lurer på om det er den som forårsaket mitt mareritt.. skummelt..

Et dyr kan ikke gi deg mareritt. Dyr er ikke ondskapsfulle.
Det er din underbevissthet som gir deg mareritt, og det er frykten etter marerittet som har hengt ved når du har kikket på katten.

La det stakkars dyret være, katten er uskyldig. Om noe, så var den vel redd fordi du var redd.

Du hadde bare et mareritt, det er helt normelt. Alle har det av og til.

[Liisa]

Jeg sov i min egen seng.. Jeg kjente at jeg begynte å svette litt, så jeg satt meg opp.
Når det gikk en liten stund, var jeg veldig trøtt, så jeg la meg til å sove. Men så våknet jeg igjen, og jeg hadde en følelse av at noen stirret på meg. Jeg stirret rett inn i veggen og jeg turte ikke å røre på meg eller se meg rundt. Jeg var veldig redd og prøvde å tenke på gode tanker men alle nifse tankene bare suste inn. Så jeg sovnet igjen, og drømte at jeg var på utsiden av et grått, gammelt hus. Da jeg gikk inn i huset, var det litt lys fra vinduene og sånn.. så gikk jeg opp en trapp og inn på et gammelt barnerom. Da gikk jeg bort til en dukke som lå på barnesengen. Dukken hadde svart, langt hår og var hvit i ansiktet. Den hadde også øynene lukket. Da jeg "stirret" på dukken åpnet den øynene. Jeg skvatt som bare det og bare hylte helt av meg selv. Jeg ble livredd og satte meg opp i sengen. Da så jeg ned på gulvet og det var katten min.. Den hadde svarte øyne akuratt da, og den så bokstavelig talt ond ut.. Jeg lurer på om det er den som forårsaket mitt mareritt.. skummelt..

Et dyr kan ikke gi deg mareritt. Dyr er ikke ondskapsfulle.
Det er din underbevissthet som gir deg mareritt, og det er frykten etter marerittet som har hengt ved når du har kikket på katten.

La det stakkars dyret være, katten er uskyldig. Om noe, så var den vel redd fordi du var redd.

Du hadde bare et mareritt, det er helt normelt. Alle har det av og til.

For første gang så er jeg faktisk enig med deg

[Konto avsluttet]

Ja, ikke kverk katta di, hold den utenfor dine mareritt, takkars pewsen.

[Jael]

For første gang så er jeg faktisk enig med deg

Det er gøy å være enige av og til, også! Vi kan ikke alltid krangle