Universet & dets hemmeligheter ⇒ Mysteriene som muligens vil forbli uløst

[g.r.y]

De aller største spørsmålene hva universet angår, vil vi kanskje forbli ubesvart. I allefall har ikke den forskning som er lagt ned i disse emnene pr. i dag ført oss nevneverdig videre. Her følger de aller største av disse store spm:

• Vi har faktisk ikke peiling på hva gravitasjon er! Vi vet kun hvordan den virker, men ikke hva denne kraften er for noe.

• Er universet uendelig?

• Er vårt univers kun et av et uendelig antall? Med andre ord; Finnes det virkelig et multivers?

• Hva ligger utenfor det observerbare univers?

• Vil universet opphøre å eksistere?

• Hva trigget 'the big bang, og hvor kom singularis (urpartikkelen som startet det hele) fra?

• Hva angår det faktum at to partikler i sin minste form oppfører seg som en uansett hvor langt fra hverandre de befinner seg (quantum entanglement).

• Hva angår de 11 dimensjoner som space-time (altså den totale virkeligheten vi er en del av) består av (ti for rommet og en for tiden).

• Lar det seg også gjøre å reise bakover i tid? Samt en mengde andre ting hva den fjerde dimensjon, altså tiden angår.

[Asbjørn]

Hva trigget 'the big bang, og hvor kom singularis (urpartikkelen som startet det hele) fra?

Jeg har en egen teori på dette, altså ikke en urpartikkel, men rett og slett en form for syklus.
At man har en boble som øker, før den igjen faller sammen, og så øker igjen, uten å være i "singularis" som man tror.
At det går i bølger.
Vet jeg har skrevet noe om det for lenge siden, men fant det ikke i farten.

Men se og: denne saken: En planet på 16 milliarder år ??
https://www.tv2.no/a/4102569
Og en av mine kommentarer :
http://paran.no/forum/phpbb3/viewtopic. ... 2&p=529086

A

[Morris]

De aller største spørsmålene hva universet angår, vil vi kanskje forbli ubesvart. I allefall har ikke den forskning som er lagt ned i disse emnene pr. i dag ført oss nevneverdig videre.

Interessante problemstillinger du stiller opp her, noen endelige og riktige svar kan du nok ikke regne med å få på en god stund ennå, det dukker kanskje opp enda flere problemstillinger fordi det hele bare bygger på teorier.
Jeg tror ikke den viten vi i dag har om universet vil bli stående som sann ettersom hullene (uvitenheten) vil fylles igjen med viten, akkurat som historien vår, og som alltid må omskrives når nye oppdagelser legges til.

Slik universet fremstilles i dag er egentlig bare en tenkt tanke (teori) for å forstå andre ting i rommet som det jobbes på.
https://www.romsenter.no/no/Laer-om-rom ... s-historie
Det finnes flere teorier for hvordan universet ble dannet, en av dem går ut på at universet har sett noen lunde likt ut til alle tider. Idéen ble utviklet omkring 1948 av blant andre astronomen Fred Hoyle.

Dette støtter kanskje Asbjørns teori?

https://forskning.no/universet-spor-en- ... ien/820543

Eller hva var til før Big bang? https://illvit.no/universet/universets- ... r-big-bang

Hawkings siste studie går ut på en ny teori om at det kan finnes flere univers, altså multivers, https://www.abcnyheter.no/nyheter/verde ... -vart-eget

Men noen svar på teoriene får man jo ikke før man finner metoder på å bevise dem på? Men at de vil forbli uløst tror jeg ikke noe på, til det er vi og forskerne alt for vitebegjærlige til å la være å løse.
Hawking har utgitt boken «Universet i et nøtteskall» der gir han grunnlag for at det vil kunne la seg gjøre å reise både frem og tilbake i tid. https://bokelskere.no/bok/universet-i-e ... all/68881/

[Morris]

Egentlig handler Skriftene om tidsforståelse om man er villig til å se det den veien? Gud er beskrevet på mange måter der, og han står utenfor det som vi kaller for tid. Ja, når alfa og omega nevnes i Åp.1.8, brukes disse ordene: han som er, og som var, og som kommer... han står altså utenfor tid og måler den opp for oss i Åp.10.6 ved hjelp av en engel: … ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og det som er i den, og jorden og det som er på den, og havet og det som er i det, at det ikke skal være mer tid...

Kontroversielt dette at tiden opphører å være tid, og at man skal kunne eksistere uten en tidsbegrensning... Da kan jeg faktisk sitere ord fra en bok som jeg har av Kahlil Gibran - Profeten heter den, og han orienterer om et folkeslag i fremtiden som han kaller for "Orphales folk" (av det latinske Orpheus =Orfevs) og som skal gjøre utrolige vitenskapelige fremskritt av alle slag.

Jeg siterer hva en astronom fikk til svar da han spurte mesteren om tid; Hva med Tiden? Han svarte: Dere deler opp den udelelige og umåtelige tiden. Dere innretter deres adferd og til og med sjelens bane etter klokkeslett og årstider.
Av tiden vil dere lage en elv og så vil dere sitte på bredden og se på at den flyter …

Likevel er det tidløse i dere klar over livets tidløshet og vet at i går bare er i dags minne og i morgen er i dags drøm. Og vet at det som synger og mediterer i dere, fremdeles befinner seg innenfor grensene av det første øyeblikk som slynget stjernene ut i verdensrommet...

Men hvis du i din tanke må inndele tiden i årstider, så la hver årstid omslutte alle de andre årstidene. Og la i går omfatte fortiden med minner og fremtiden med lengsler...

Jeg kan ikke forstå annet enn at hvis tiden er en elv som flyter, så vil man kunne bevege seg både oppover og nedover elvebredden å finne igjen både den kommende tid og den tid som elven har ført med seg nedover?

[g.r.y]

Hva trigget 'the big bang, og hvor kom singularis (urpartikkelen som startet det hele) fra?

Jeg har en egen teori på dette, altså ikke en urpartikkel, men rett og slett en form for syklus.
At man har en boble som øker, før den igjen faller sammen, og så øker igjen, uten å være i "singularis" som man tror.
At det går i bølger.
Vet jeg har skrevet noe om det for lenge siden, men fant det ikke i farten.

Men se og: denne saken: En planet på 16 milliarder år ??
https://www.tv2.no/a/4102569
Og en av mine kommentarer :
http://paran.no/forum/phpbb3/viewtopic. ... 2&p=529086

A

Jeg mener vi har vært inne på dette før, da vi har beslektede teorier for dette med universets syklus, men uansett.. Her er hva jeg har kommet frem til som det mest sannsynlige svaret, hvorav det i tillegg til the big bang også forutsettes at dagens ledende teori ang. slutten er korrekt; Altså at utvidelsen vil fortsette i et eskallerende tempo helt til all materie er dratt fra hverandre til minste partikkelenhet, før det hele kulminerer med at selve romtiden rives i filler..

I det universet da står på randen til selv å bli revet i stykker, vil all materien bestå av partikler i sin minste enhet som flyter ørkesløst rundt i ensomhet i et univers hvis størrelse nå er hinsides fatteevne.
Like fullt er det så at der det ikke finnes noe univers, finnes heller ingen rom, -altså plass. Det er jo denne forutsetningen som ligger til grunn for det uforståelige ved oppkommet av singularis; Den har beviselig dukket opp fra det store intet der det ikke finnes noe rom, og er det intet rom, spiller det jo ingen rolle hvor lite det som skal plasseres der er! Er det nada plass, er det nada plass.. -Ergo må universet allerede på dette typ fosterstadiet inneha det nødvendige rom inne i seg selv før den eksploderer i størrelse i det som omtales som 'the big bang'.
Men.. Tilbake til det fremtidige univers på bristepunktet, og derav er et eneste gedigent øde med enkeltvise partikler flytende rundt i sin ensomhet med gud vet hvor lange avstander seg i mellom..
Ikke er gram av materie er jo forsvunnet, den er bare spredt for alle vinder, for å si det sånn. -Og så kommer øyeblikket der 'the dark energy' setter inn dødsstøtet, og selve romtiden, -hvilket er ensbetydende med selve universet, rives i stykker og ødelegges. -Og i det universet ikke lenger eksisterer, er dette så alt for gedigne rommet brått eliminert fra virkeligheten. - Og som vi var inne på innledningsvis; 'Utenfor' universet (det være seg om det er ett eller et gudjammerlig antall univers) er vi brått tilbake der det overhodet ikke finnes noe rom for all den masse som før 'the big rip' jo hadde så alt for mye rom. -Og da syntes den logiske konsekvensen å være; 'Smack!' - Massen blir atter igjen skviset sammen i en endimensjonal partikkel, -singularis, i dette ingenmannsland, og 'here we go again'..

Det er jo en bred enighet om 'the big rip' som det værst tenkelige scenarie for universets endelikt, hvilket syn jeg i aller høyeste grad delte inntil denne logikken brått kicket inn som lyn fra klar himmel. Jo mer jeg spekulerer i dette, jo mer fremstår dette som noe som er nødt til å bli utfallet av at det brått ikke lenger finnes noe rom for materien å befinne seg, slik at dette mysteriet langt på vei syntes å være oppklart for mitt (og mine grubleriers) vedkommende

[Morris]

Ja, du er definitivt inne på noe her Gry! Og man kan fint finne slike detaljer som du nevner i profetiske sannheter, som fra 2.Pet.3. om elementenes oppløsning og himlenes fortæring, og i samme ordelag nevnes også en ny syklus hvor man skuer en ny himmel og en ny jord. Singulariteten som du er inne på, mener jeg nevnes i Tomasev. 50 Jesus sa: Sier man til dere: ”Hvor kommer dere fra?” så si til dem: ”Vi kommer fra lyset, der hvor lyset er oppstått av seg selv...

[g.r.y]

Men hva tror nå folket kan være 'greia' med den mystiske 4 dimensjonen. -Altså tiden?
Er vår opplevelse av den, i vår legemlige form, som dette endimensjonale fenomen som beveger seg i en retning (visstnok med varierende hastighet ut i fra hurtighet en beveger seg i og hvilke gravitasjonskrefter en utsettes for) en ren og skjær illusjon, slik at det i realiteten ikke er noe som går hverken i den ene eller den andre retning? -Eller tror dere det finnes ett eller annet ved denne som gjør at den kan stanses ved lysets hastighet på den ene siden, og gravitasjonen som foreligger i et sort hull på den andre, men at det ikke lar seg gjøre, i noen dimensjon, å gå tilbake? Det er jo overhodet ingenting som hittil er oppdaget som begrunner dens ensidighet, for å si det sånn, -og å gå fremover i tid, er faktisk blitt bevist mulig!..
Her er det også en teori som kort fortalt går ut på at tiden ville gått andre veien (fra vårt perspektiv) i et univers bygget på anti-matter -materie (istedet for matter -materien som fikk det nødvendige overtallet for å kunne utgjøre massen i vårt univers)..