Vil du ha en plass å diskutere uten at spøkelser, ufo og slikt flagrer rundt øra ?

Asbjørn har opprettet et nytt forum, som ikke har slike tema.
Også dette nye forumet er gratis å bruke.

Se:
https://www.paran.no/discuss

Oppe i høyre hjørnet i denne meldingen er et kryss som blir synlig når du flytter musepekeren nær det.
Der kan du lukke denne meldingen.

KlarsynthetEvnen til å se, stemmer i hodet, og en uvelkommen gjest..

Moderatorer: Asbjørn, mod klarsyn, mod hjem

Lucidmoon
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg: 14
Startet: 11 Jun 2009 22:00
14
Blitt takket: 5 ganger

Evnen til å se, stemmer i hodet, og en uvelkommen gjest..

Innlegg av Lucidmoon »

Dette kommer til å bli et langt, rotete innlegg føler jeg, og jeg aner ikke om jeg poster i rett forum fordi jeg enda ikke er helt sikker på hvilke spørsmål jeg kommer til å stille. Men på forhånd takk til alle som orker å lese og forhåpentligvis svare.

Helt fra barnsben av har jeg hatt en veldig sterk fantasi, litt over middels fra andre barn, og denne fantasien henger fremdeles ved og gjør det ofte vanskelig for folk å "henge med" hvis jeg tar meg en tur. Desverre har denne fantasien gjort meg nysgjerrig og veldig åpen for det paranormale, og jeg begynte tidlig å "se". Min mor har også en liten evne til å se og føle, og vi er også ganske sikker på at min far har en healende evne i hendene sine - selv om han hardnakket nekter på det selv. Jeg har nå mest sannsynlig arvet visse evner fra dem begge. - Eller kanskje det bare er/har vært ønsketenkning i kombinasjon av den ville fantasien min?

I løpet av mitt 22 år "lange" liv har jeg sett, følt og hørt ting som ingen andre har. Jeg kan trekke frem historier fra da jeg var barn, men de er så lett å forklare med at jeg sikkert bare var mørkeredd, så jeg lar være, med mindre noen vil høre. Men etter at jeg på papiret ble voksen har både evnen og interessen vokst, og jeg har opplevd en del som har utartet seg mer konkret. For eksempel fikk jeg besøk av en dame på soverommet en stund etter at jeg og min mor flyttet til en ny leilighet. Hun sto lenge bare i enden av rommet og så på meg, og etter det første sjokket ble jeg nesten vant til det. Helt til den dagen hun sto oppe i senga og så ned på meg. Da reiste jeg til kjæresten i en uke og nektet å komme hjem. Jeg forklarte jo min mor hva som hadde skjedd, og hun er, som nevnt, også ganske følsom, men siden hun ikke hadde kjent noe så var det jo selvfølgelig bare oppspinn fra en overaktiv hjerne. Helt til hun selv fikk besøk noen dager senere.

For ikke så lenge siden flyttet jeg og kjæresten sammen i en egen leilighet. Dette er ikke et spesielt gammelt hus, kanskje 30 år eller så, men det har alikevel sin historie - noe som kjennes på kroppen. I begynnelsen var det sånne små ting, lyder og bevegelser som kan forklares med at det er nytt og litt skummelt, og at huset har noen år på baken. Men så begynte det å gå opp for meg at det kanskje ikke VAR det. Sånn som; Jeg hørte at det var noen som gikk ute i gangen ved soverommet, og at døren åpnet seg. Men jeg tenkte at det bare var huseier som gikk i etasjen over, og at døra ikke var ordentlig lukket. Så jeg begynte for det første å lukke døra ordentlig når vi la oss. Men jeg har mange søvnløse netter bak meg, og en av de nettene kom fottrinnene igjen, sammen med at døren åpnet seg. "huseier!" tenkte jeg. Men så slo det meg; Hvorfor er huseier ute og går i garasjen klokka tre om natta.. Når han ikke er hjemme!?

I tillegg har jeg fra dag en hatt problemer med en del av stua. Ikke sånn at jeg ble redd, men det var noe der som hele tiden trakk til seg blikket mitt, og alle sansene (bortsett i fra synet) fortalte meg at det sto noen der. Når jeg er alene hjemme og jeg går gjennom stua i mørket går jeg alltid veldig fort, og jeg nekter å se til den kanten fordi jeg vet at hvis jeg snur meg står han der. Ja, det er en han, men det skal jeg forklare litt lenger ned. Jeg har også hatt besøk av folk, både de som tror og de som ikke tror. De som tror merket det nesten umiddelbart, men turte ikke si noe før vi kom inn på temaet, i frykt for at jeg skulle bli redd. De fleste har også kunnet peke ut hvor han står. Hadde også besøk av ei som alltid bortforklarer det som noen regner som overnaturlig. Men også hun merket det, OG hun kunne si hvor han sto.

Så om "han". Dette vil høres rart ut, men det virker som om han vokser av oppmerksomhet. Hvis vi ser for mye til den kanten eller snakker om det/han eller at vi tenker på det, så blir lufta kvelende, og han blir tydeligere (uten at noen egentlig har sett noe). Alle nervene i hele kroppen bare stritter, hvis du skjønner. Den eneste som ikke har kjent noe (som jeg vet) er samboeren. Men til gjenjeld så er han så jordnær at han kunne ha vært en stein, og han har nesten ikke vært hjemme fordi han måtte i militæret rett etter at vi flyttet..

Huff.. jeg har enda mer å fortelle.. Kanskje jeg burde ha delt opp dette i to innlegg? Ja, jeg kupper her og holder meg til et tema. Vel, tilbake til historien - det er ikke så mye igjen nå.

Jeg nevnte at jeg har opplevd ting helt i fra barnsben av, og en av de tingene jeg vil ta med derifra er stemmer. Jeg har hørt stemmer i hodet helt siden jeg var liten pike. Til å begynne med var det to damer som satt ved skrivebordet mitt og snakket. Det er ikke stemmer som forteller meg noe, tvert i mot. Men saken er den at det har nådd så langt at jeg ikke tåler stillhet. Jeg KAN ikke ha det stille rundt meg, og jeg vil forklare hva som skjer;
Først blir kroppen min veldig tung, som om noen har lagt et teppe av bly over meg. Så blir stillheten veldig bråkete, tankene mine begynner å gå i sirkel og slutter å gi mening. Det er ikke ord lenger, og jeg mister kontrollen. Så føles det ut som om alle innvollene mine synker ned mot underlaget og lammer meg helt. Og inne i håndflatene kjennes det ut som om jeg holder noe. Litt som om alle musklene mine strammer seg ufrivillig og nekter å gi slipp. Deretter blir tankene mine enda mer høylydte, og det begynner å komme fler stemmer inn i sirkelen. Som om jeg står i et rom full av mennesker, og hvis jeg lar det gå enda lenger så blir jeg som paralysert, og jeg har en hel ballsal av mennesker som prater i munnen på hverandre inn i hodet.. Og så har jeg aldri latt det gå lenger enn det før jeg har slitt meg ut av det og begynt å lage så mye lyder som jeg får til. Jeg har klart å unngå dette lenge nå ved å bestandig ha lyder rundt meg, så når jeg må sove må jeg sette på en film eller radio.

Så, nå er jeg ferdig med å fortelle, i allefall for dette innlegget, og går over til alle spørsmålene.. Jeg ber nå om råd. Først, for å skremme bort hvem enn det er som står i stua og kveler gjestene mine. Å be han gå vekk hjelper ikke, jeg har prøvd. (jeg tror det er en liten gutt forresten.. Eller en veldig liten mann? Det er en liten sak som vokser når han får oppmerksomhet. isj.) Og så ser jeg helst at han slutter å tukle med det elektriske her. Nå kan det selvfølgelig forklares med at det er selve anlegget, men det som er så rart er at det bare slår seg vrang når det er jeg som bruker det. Sånn som når jeg prøvde å sku på tv'en, og måtte bytte stikkkontakt fordi den i utgangspunktet sto ved der "han" står. Og når jeg slår av/på en ovn eller setter i en stikkontakt får jeg støt. Det skjer ikke når samboer gjør det. Og når jeg sier støt så mener jeg ikke støt sånn som du kanskje tenker - jeg mener at det bokstavelig talt slår gnister. Og så vil jeg gjerne ha evnen til å støvsuge uten at sikringene dør.

Deretter lurer jeg på om noen kan hjelpe meg med å forstå hvordan jeg bedre kan kontrollere "evnene" mine. For når jeg VIL se, føle og høre, så gjør jeg som regel det, men når jeg ikke vil så kommer de faenmeg da og. Har prøvd å skru av, men jeg finner ikke teknikken. Han som tramper rundt i gangen min er ikke lenger et stort problem, han har sluttet å herje med dørene i leiligheta, så da får han egentlig trampe så mye han orker.

Og til sist; stemmene i hodet mitt.. Hva i alle dager betyr det? Jeg har vært hos psykolog, og der ble jeg erklært frisk og fri for epelepsi (??) - Jeg har prøvd å snakke med dem og å be dem snakke en etter en, men da ble det bare stille en liten stund. Kan dette ha sammenheng med at jeg er veldig empatisk?

Herregud for et surr.. Hvis noen orket å lese hele, eller halve for den del så takker jeg! :notworthy:
Antall ord: 1601

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
jeditrond
Verifisert
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 3245
Startet: 07 Okt 2011 13:21
12
Kjønn (valgfri): Mann
Lokalisering: Vestfold
Har takket: 3649 ganger
Blitt takket: 1151 ganger

- Evnen til å se, stemmer i hodet, og en uvelkommen gjest..

Innlegg av jeditrond »

Først: Har du forsøkt meditasjon eller lignende for å roe ned tankene slik at du finner ut av hvordan du kan stenge av for alle de som absolutt skal prate med deg? Evt. kan meditasjon også hjelpe til med å stilne tankene såpass at du får kontakt med "plageåndene".

Denne uvelkomne husgjesten i stua som er tung oppfører seg slik fordi han merker at du kan merke ham og han vil nok ha hjelp til å komme videre til den andre siden. De som har evner trekker dessverre til seg åndelig aktivitet i varierende grad fordi åndene merker oss :? Greier du ikke få kontakt med gutten og sende ham over selv, bør du få noen til å rense huset/kontakte åndene som henger rundt deg og få dem til å forstå at du ikke er helt klar for denne oppgaven ennå.
Antall ord: 143
“When you're a god, you don't have to have reasons."-Terry Pratchett, Mort

Bokprosjektet mitt; http://atlantisbloggen.wordpress.com/

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Lucidmoon
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg: 14
Startet: 11 Jun 2009 22:00
14
Blitt takket: 5 ganger

- Evnen til å se, stemmer i hodet, og en uvelkommen gjest..

Innlegg av Lucidmoon »

Tusen takk for svar :)

Finnes det noen måter å lære seg det på? Kan man lære å åpne seg gjennom forskjellige øvelser, eller evt ta noen andre til hjelp? Som sagt så har jeg vært plaget hele livet, i de periodene der jeg ikke har det bra føles det ut som om jeg trekker til meg ALT. Og da vil jeg gjerne vite hva jeg skal gjøre, hvordan jeg skal håndtere det og hvordan jeg evt. kan sende det unna når det blir for mye..

Og hvor får man tak i noen som kan hjelpe? :p
Antall ord: 102

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Isan
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 1743
Startet: 26 Apr 2007 20:39
17
Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
Lokalisering: i den egentliges hode
Har takket: 742 ganger
Blitt takket: 472 ganger

- Evnen til å se, stemmer i hodet, og en uvelkommen gjest..

Innlegg av Isan »

Lucidmoon skrev:Først blir kroppen min veldig tung, som om noen har lagt et teppe av bly over meg. Så blir stillheten veldig bråkete, tankene mine begynner å gå i sirkel og slutter å gi mening. Det er ikke ord lenger, og jeg mister kontrollen. Så føles det ut som om alle innvollene mine synker ned mot underlaget og lammer meg helt. Og inne i håndflatene kjennes det ut som om jeg holder noe. Litt som om alle musklene mine strammer seg ufrivillig og nekter å gi slipp. Deretter blir tankene mine enda mer høylydte, og det begynner å komme fler stemmer inn i sirkelen. Som om jeg står i et rom full av mennesker, og hvis jeg lar det gå enda lenger så blir jeg som paralysert, og jeg har en hel ballsal av mennesker som prater i munnen på hverandre inn i hodet.. Og så har jeg aldri latt det gå lenger enn det før jeg har slitt meg ut av det og begynt å lage så mye lyder som jeg får til. Jeg har klart å unngå dette lenge nå ved å bestandig ha lyder rundt meg, så når jeg må sove må jeg sette på en film eller radio.
Denne biten høres nærmest ut som om du er i ferd med å trekkes fra våken tilstand og direkte inn i drøm uten å gå veien om annen type søvn først. For all del, forklaringen på det du opplever kan godt være en helt annen, men det minner en god del om det. Det finnes mennesker som er mer eller mindre plaget med det, men jeg tror det helst er i forbindelse med en eller annen søvnsykdom. Så for din del får vi håpe at forklaringen er en annen :)

En svak avart av det du opplever, i form av et halvfjernt stemmesurr, kan jeg kjenne igjen ifra når jeg er i ferd med å sovne inn og våkner til igjen, men da er fornemmelsen bare behagelig. Da føles det som et trivelig selskap jeg hører hjemme i, som jeg blir rykket ut av :)
Antall ord: 359
Åpen for det aller, aller meste - kritisk til alt.

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Lucidmoon
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg: 14
Startet: 11 Jun 2009 22:00
14
Blitt takket: 5 ganger

- - Evnen til å se, stemmer i hodet, og en uvelkommen gjest.

Innlegg av Lucidmoon »

Isan skrev:Denne biten høres nærmest ut som om du er i ferd med å trekkes fra våken tilstand og direkte inn i drøm uten å gå veien om annen type søvn først. For all del, forklaringen på det du opplever kan godt være en helt annen, men det minner en god del om det. Det finnes mennesker som er mer eller mindre plaget med det, men jeg tror det helst er i forbindelse med en eller annen søvnsykdom. Så for din del får vi håpe at forklaringen er en annen :)

En svak avart av det du opplever, i form av et halvfjernt stemmesurr, kan jeg kjenne igjen ifra når jeg er i ferd med å sovne inn og våkner til igjen, men da er fornemmelsen bare behagelig. Da føles det som et trivelig selskap jeg hører hjemme i, som jeg blir rykket ut av :)
Jeg har tenkt over muligheten. Og ja, det kan hende at det er noe av det som skjer når jeg gjør et forsøk på å sove, men jeg har vanskelig for å tro at det har direkte sammenheng med søvn når det også skjer i lys våken tilstand. Men på en annen side så har dette foregått så lenge at jeg ikke lenger vet hva sammenhengen egentlig er. Om det er noe fysisk galt med meg så er det jo mulig å fikse det, såfremt det er mulig å fastslå hva det egentlig er. Jeg vet bare at monotone lyder og/eller stillhet er uutholdelig fordi det bråker så fælt, så når jeg ikke hadde tilgang på lyd måtte jeg plukke batteriet ut av samtlige klokker for ikke å bli sprø :p

Edit: jeg prøver ikke å få det til å fremstå som at det MÅ være noe paranormalt, jeg vil bare utforske mulighetene for at det kan være det..
Antall ord: 323

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Lucidmoon
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg: 14
Startet: 11 Jun 2009 22:00
14
Blitt takket: 5 ganger

Re: Evnen til å se, stemmer i hodet, og en uvelkommen gjest.

Innlegg av Lucidmoon »

Henter opp en gammel tråd for å få skrive i fra meg igjen. Snakket med min mor om gutten i stua for en tid tilbake, og da kom det opp ting jeg ikke var klar over. Min mor har tidligere sett en liten gutt på rommet mitt der jeg vokste opp, og vi har spekulert i at det kan være samme person. Han har forresten vært borte en stund nå. Mannen i gangen kom innom en siste gang noen mnd etter at eksen flytta ut, da sto døra åpen og jeg hørte med all tydelighet at det ikke var i etasjen over. Han stoppa i døråpninga, sto en stund (det føltes som en evighet) og ble borte, og siden har jeg ikke merket noe mer til han. Leiligheta kjennes nesten fri nå. Nesten.

Stemmesurret har jeg også greid å stenge ut ved å aldri ha det stille rundt meg, og jeg tar tegnene veldig kjapt slik at jeg får stoppet det nå. I stedet har jeg helt sinnsyke og livaktige mareritt (skrevet om i en annen tråd) - ofte om samme sted. Og så har jeg tydeligvis begynt med sånn lucid dreaming. (passer til nicket, sant?) Der jeg hadde et mareritt uten like og var bevisst på at det var en drøm hele veien. Var også delvis våken under noe av det, fordi i følge smertene i skuldra dagene ramla jeg i gulvet, ikke bare i drømmen. Ellers så har jeg greid å vri skuldra veldig kraftig. Jeg vet fortsatt ikke hva som var drøm og ikke, og hva som var hallusinasjoner.
Antall ord: 273

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
jeditrond
Verifisert
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 3245
Startet: 07 Okt 2011 13:21
12
Kjønn (valgfri): Mann
Lokalisering: Vestfold
Har takket: 3649 ganger
Blitt takket: 1151 ganger

Re: Evnen til å se, stemmer i hodet, og en uvelkommen gjest.

Innlegg av jeditrond »

Lucidmoon skrev:Henter opp en gammel tråd for å få skrive i fra meg igjen. Snakket med min mor om gutten i stua for en tid tilbake, og da kom det opp ting jeg ikke var klar over. Min mor har tidligere sett en liten gutt på rommet mitt der jeg vokste opp, og vi har spekulert i at det kan være samme person. Han har forresten vært borte en stund nå. Mannen i gangen kom innom en siste gang noen mnd etter at eksen flytta ut, da sto døra åpen og jeg hørte med all tydelighet at det ikke var i etasjen over. Han stoppa i døråpninga, sto en stund (det føltes som en evighet) og ble borte, og siden har jeg ikke merket noe mer til han. Leiligheta kjennes nesten fri nå. Nesten.

Stemmesurret har jeg også greid å stenge ut ved å aldri ha det stille rundt meg, og jeg tar tegnene veldig kjapt slik at jeg får stoppet det nå. I stedet har jeg helt sinnsyke og livaktige mareritt (skrevet om i en annen tråd) - ofte om samme sted. Og så har jeg tydeligvis begynt med sånn lucid dreaming. (passer til nicket, sant?) Der jeg hadde et mareritt uten like og var bevisst på at det var en drøm hele veien. Var også delvis våken under noe av det, fordi i følge smertene i skuldra dagene ramla jeg i gulvet, ikke bare i drømmen. Ellers så har jeg greid å vri skuldra veldig kraftig. Jeg vet fortsatt ikke hva som var drøm og ikke, og hva som var hallusinasjoner.
Har du forsøkt å skrive ned det du hører? Det kan være at noen forsøker å få kontakt med deg, kanskje automatskrift er noe du skulle forsøkt? Evt. kanalisering? Da vil nok dette stemmesurret etterhvert gi seg når du tar i bruk evnene. Dvs. det vil nok komme tilbake, men etterhvert vil du kunne sette foten ned og si at tidspunktet ikke passer for kontakt nå, så det får vente. Husk at slik kontakt skal gå på dine premisser, ikke åndenes :)
Antall ord: 361
“When you're a god, you don't have to have reasons."-Terry Pratchett, Mort

Bokprosjektet mitt; http://atlantisbloggen.wordpress.com/

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Lucidmoon
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg: 14
Startet: 11 Jun 2009 22:00
14
Blitt takket: 5 ganger

Re: Evnen til å se, stemmer i hodet, og en uvelkommen gjest.

Innlegg av Lucidmoon »

jeditrond skrev:Har du forsøkt å skrive ned det du hører? Det kan være at noen forsøker å få kontakt med deg, kanskje automatskrift er noe du skulle forsøkt? Evt. kanalisering? Da vil nok dette stemmesurret etterhvert gi seg når du tar i bruk evnene. Dvs. det vil nok komme tilbake, men etterhvert vil du kunne sette foten ned og si at tidspunktet ikke passer for kontakt nå, så det får vente. Husk at slik kontakt skal gå på dine premisser, ikke åndenes :)
Det er ikke mulig å skrive det ned, det er for mange som snakker på en gang. Det starter som et forvrengt ekko av mine egne tanker, og så bygges det gradvis opp til det er hundre stemmer på en gang. Som om noen skulle ha tatt opp alle tankene mine iløpet av en dag og spilt av alle samtidig.

Hvordan fungerer egentlig automatskrift? Må nok lære meg å tømme hodet først, ellers ender jeg bare med å skrive på refleks. Har veldig lyst til å lære meg hvordan jeg virkelig åpner for kontakt, og samtidig hvordan jeg lukker døra. Denne halvveien er slitsom.
Antall ord: 194

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
jeditrond
Verifisert
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 3245
Startet: 07 Okt 2011 13:21
12
Kjønn (valgfri): Mann
Lokalisering: Vestfold
Har takket: 3649 ganger
Blitt takket: 1151 ganger

Re: Evnen til å se, stemmer i hodet, og en uvelkommen gjest.

Innlegg av jeditrond »

Lucidmoon skrev:
jeditrond skrev:Har du forsøkt å skrive ned det du hører? Det kan være at noen forsøker å få kontakt med deg, kanskje automatskrift er noe du skulle forsøkt? Evt. kanalisering? Da vil nok dette stemmesurret etterhvert gi seg når du tar i bruk evnene. Dvs. det vil nok komme tilbake, men etterhvert vil du kunne sette foten ned og si at tidspunktet ikke passer for kontakt nå, så det får vente. Husk at slik kontakt skal gå på dine premisser, ikke åndenes :)
Det er ikke mulig å skrive det ned, det er for mange som snakker på en gang. Det starter som et forvrengt ekko av mine egne tanker, og så bygges det gradvis opp til det er hundre stemmer på en gang. Som om noen skulle ha tatt opp alle tankene mine iløpet av en dag og spilt av alle samtidig.

Hvordan fungerer egentlig automatskrift? Må nok lære meg å tømme hodet først, ellers ender jeg bare med å skrive på refleks. Har veldig lyst til å lære meg hvordan jeg virkelig åpner for kontakt, og samtidig hvordan jeg lukker døra. Denne halvveien er slitsom.
Automatskrift fungerer korte trekk på den måten at man sitter klar med penn og papir og lar hodet være tomt. Så vil "noen" skrive gjennom deg, noen som skriver automatskrift endrer håndskrift, mens andre kanaliserer mer, dvs. at man bare skriver ned alt som kommer "inn", man styrer pennen selv.

Ang. dette med å klarne hodet så er meditasjon en god greie for dette, med litt trening vil du merke at hodet kan klarnes selv når det virkelig stormer. Men som med så mye annet krever det egeninnsats i form av trening :)
Antall ord: 291
“When you're a god, you don't have to have reasons."-Terry Pratchett, Mort

Bokprosjektet mitt; http://atlantisbloggen.wordpress.com/

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links