Religion & livssyn ⇒ Hvem skal avgjøre?

[Lilja]

(men det blir en mye morsommere diskusjon hvis ikke alle er så fordømt enige hele tiden... )

Det er jeg enig i, men for meg virker det som om man blir fort upopulær om man snakker for mye i diskusjoner som angår slike ting som dette, så min oppfatning er at folk svært ofte er påtatt enige i saker som dette, såvel som at de oppriktig er enige.

Jeg skjønte ikke helt hva du mente, egentlig...
Personlig hadde jeg håpet på noen skikkelige brannfakler her Men selv er jeg ikke så god på det...

Nei, helt alvorlig, så kan folk få mene hva de vil, igjen handler det om personlige preferanser.
Jeg for min egen del kjenner på at det er bra for meg å tenke litt over ting som dette, rett og slett for å gjøre meg opp en skikkelig mening om det og få røsket litt opp i egne fordommer, framfor å bare spasere etter resten av flokken. Og da er det bare sunt å få servert meninger på kryss av mine egne

[Svartepus]

I denne saken kjenner jeg at det er litt godt å vite at vi er enige, fordi det betyr at vi er flere som mener krig og hat er en dårlig løsning på problemet. Det gir meg en følelse av håp for fremtiden og menneskeheten.

[ludoburgero]

Det jeg ser er at de som i det minste klarer å lire fra seg LITT gladhat er de som får mest applaus.
På Dagbladets kommentarfelter f.eks., så er det ofte slik at de som lirer ifra seg at en passende straff måtte vært at Osama ble kn*llet av griser og deretter ble foret til grisene, for så å bli lempet i en sekk fyllt med griseblod på havet.

Greit at man ønsker å sette ting på spissen, men jeg opplever det slik at det er legitimt å kose seg med hatet og skrive de mest groteske ting som omhandler menneskeskjebner.

De fornuftige innleggene jeg leser, de blir bare med ett spottet og hånet, eller som regel bare glatt ignorert. Jeg synes det er et stort nederlag når jeg ser at voksne mennesker oppfører seg slik. Det virker ut som om det bare går én vei og at det ikke er noen bra vei.

Hvem tør egentlig å kaste en brannfakkel i en situasjon som dette?
Jo, det er de som roper hurra og utbroderer i de mest groteske detaljer om hva slags hevn som er passende... og jeg kryper bare mer og mer inn i meg selv for hver gang jeg ser slik lynsjestemning.

Er ikke noe vits å kjempe mer iallefall. Nye tider kommer. La de være som de vil.

[ludoburgero]

I denne saken kjenner jeg at det er litt godt å vite at vi er enige, fordi det betyr at vi er flere som mener krig og hat er en dårlig løsning på problemet. Det gir meg en følelse av håp for fremtiden og menneskeheten.

Jeg får på alle måter bekreftet at det er helt motsatt.
Isåfall gjelder det du sier kun på vårt eget lille forum. Iallefall ikke på nettet, generelt.

[Moonstone]

Man kan jo også forstå de som blir provosert av at Amerika feirer Osamas død på Ground Zero.
Det er mange vinkler i en sånn sak, og reaksjonene i form av hevn kommer helt sikkert..

[Svartepus]

I denne saken kjenner jeg at det er litt godt å vite at vi er enige, fordi det betyr at vi er flere som mener krig og hat er en dårlig løsning på problemet. Det gir meg en følelse av håp for fremtiden og menneskeheten.

Jeg får på alle måter bekreftet at det er helt motsatt.
Isåfall gjelder det du sier kun på vårt eget lille forum. Iallefall ikke på nettet, generelt.

Jeg har sluttet å lese i kommentarfelter da de ofte er fylt av de mest storkjeftede personene. Jeg tror ofte de ikke har tenkt så mye på det de lirer ut av seg, men bare lemper ut all aggresjon og fordervelse fordi de føler seg bedre. Og noen mistenker jeg er direkte mindre intelligente, ihvertfall lite sosialt intelligente eller har total mangel på empatisk intelligens (hvis noe kan kalles det).

Jeg har fremdeles troen på at de som stikker seg frem med sine brutale meninger ikke representerer flertallet av folk. De bare roper så høyt at de høres best. Dessverre.

[Astarte]

Jeg har skjønt at jeg har kastet en brannfakkel. Jeg har uttalt at jeg synes det er primitivt og kriminelt å ta livet av et menneske uten lov og dom. Selv de ynkeligste og sykeste kviminelle blir ikke nektet den retten.

Jeg kan utmerket godt sette meg inn i at Bin Laden muligens så på seg selv som en slags motstandsmann, som en "ensom" forkjemper av den ene riktige sti. Det er tross alt den logikken vi selv benytter oss av når vi i vår tur dreper, lemlester og herjer. Og når vi okkuperer. For vi gjør faktisk det.

Og hevn og rettferdighet har ofte svært lite til felles. For at noe skal være rettferdig, må det også oppleves som en smule rettferdig og forståelig for den som skal sone straffen. Tror jeg.

[karina]

Jeg har sluttet å lese i kommentarfelter da de ofte er fylt av de mest storkjeftede personene. Jeg tror ofte de ikke har tenkt så mye på det de lirer ut av seg, men bare lemper ut all aggresjon og fordervelse fordi de føler seg bedre. Og noen mistenker jeg er direkte mindre intelligente, ihvertfall lite sosialt intelligente eller har total mangel på empatisk intelligens (hvis noe kan kalles det).

Jeg har fremdeles troen på at de som stikker seg frem med sine brutale meninger ikke representerer flertallet av folk. De bare roper så høyt at de høres best. Dessverre.

De roper ikke, de skriver. På nettet. I virkeligheten er det vel få som er dumme nok til bokstavelig å rope ut så fjerne ting. Heldigvis. De fleste blir større i kjeften skriftlig, inkludert meg selv.

[karina]

.

Og hevn og rettferdighet har ofte svært lite til felles. For at noe skal være rettferdig, må det også oppleves som en smule rettferdig og forståelig for den som skal sone straffen. Tror jeg.

Veldig kloke ord.

[?]

"MED DEN DOM DU DØMMER ANDRE SKAL DU SELV DØMMES", og dette er en unektelig sannhet, og et greit prinsipp og forholde seg til.
ingen fødes uskyldige, og vi blir ikke utsatt for noe vi selv ikke er det egentlige opphav til.
om noe av dette er feil, så er verden et fordømt urettferdig og kaotisk fremstående sted å være, og det er det vel neppe, for da er det tilfeldigheter som råder, og det er vel noe feil tross alt.

[ludoburgero]

"MED DEN DOM DU DØMMER ANDRE SKAL DU SELV DØMMES", og dette er en unektelig sannhet, og et greit prinsipp og forholde seg til.
ingen fødes uskyldige, og vi blir ikke utsatt for noe vi selv ikke er det egentlige opphav til.
om noe av dette er feil, så er verden et fordømt urettferdig og kaotisk fremstående sted å være, og det er det vel neppe, for da er det tilfeldigheter som råder, og det er vel noe feil tross alt.

Jeg kan ikke forstå hva du mener med at man selv er forskyldt i det livet man bringes ut i?
Hvis det er sånn å forstå du mener med det du sier da:

"ingen fødes uskyldige, og vi blir ikke utsatt for noe vi selv ikke er det egentlige opphav til."

Det går vel an å ikke være så altomfattende at det må dreie seg om tilfeldigheter eller skjebne alt sammen? For i begge tilfeller hadde man vært totalt uskyldig hele livet - enten fordi man ved "fri vilje" utløste en rekke tilfeldigheter sammen, eller fordi man forutbestemt ikke kunne gjøre noe med det i det hele tatt - og dermed var helt fritatt for ansvar.

Jeg velger å tro at alle blir født uskyldige, og at det er omgivelsene og oppveksten og alle erfaringene som preger oss. Ingen av oss kan stå ene og alene ansvarlige for verken tingene vi gjør selv eller for tingene andre gjør - fordi vi ALLE påvirker hverandre mer og mindre, ubevisst, bevisst og med intensjon, uten intensjon, og jeg mener at når man blir født så har man enda ikke hatt sjansen til å vorde noen forandringer (og om de forandringene fører til skader, eller fører til det bedre - alt er jo relativt, en manns død - en annens levebrød og hele pakka, bla bla)...

Ellers tror jeg faktisk at verden ER et kaotisk og urettferdig sted, som kan kontrolleres til det bedre. Som sagt er jo ingenting perfekt, og jeg tror at alt dreier seg om en slags viss balanse, der vi aldri vil unnslippe dette relative - fordi vi er her sammen. Hadde vi ikke vært utstyrt med et ego, hadde vi jo heller ikke kunne relatert oss til noe - og det er vel kanskje derfor det noen ganger krasjer mellom oss mennesker; at vi ikke er helt enige på fundamentalt nivå, og så krangler vi som om ting ikke var så relative... fordi det kanskje er enklest å se verden som enten det ene eller det andre?

Hvorfor skulle kaos og tilfeldigheter være noe problem uansett?
Det gir jo verdens beste opphav til allverdens muligheter om man klarer å spille de riktige kortene!

Krig og elendighet går dessverre under samme kategori, men fortell meg hva som er forutsigbart og som ikke er et sjansespill, annet enn en blott illusjon av trygghet?
Ingenting er helt sikkert, ingenting er perfekt, og det finnes alltid muligheter.

[Svartepus]

Jeg har sluttet å lese i kommentarfelter da de ofte er fylt av de mest storkjeftede personene. Jeg tror ofte de ikke har tenkt så mye på det de lirer ut av seg, men bare lemper ut all aggresjon og fordervelse fordi de føler seg bedre. Og noen mistenker jeg er direkte mindre intelligente, ihvertfall lite sosialt intelligente eller har total mangel på empatisk intelligens (hvis noe kan kalles det).

Jeg har fremdeles troen på at de som stikker seg frem med sine brutale meninger ikke representerer flertallet av folk. De bare roper så høyt at de høres best. Dessverre.

De roper ikke, de skriver. På nettet. I virkeligheten er det vel få som er dumme nok til bokstavelig å rope ut så fjerne ting. Heldigvis. De fleste blir større i kjeften skriftlig, inkludert meg selv.

Ja "roper" på nett, i kommentarfelter og på diskusjonsforum.
Selv om de fleste er tøffere når de skriver, klarer likevel de fleste folk å tenke litt igjennom hva de skriver. Det er bare så irriterende med dem som tar det for langt og ødelegger debatten.

[?]

litt tidlig på morgenen, men jeg setter igang kortversjonen.
Et ord som kan beskrive det hele.: KARMA.

vi opparbeider oss viten og kunskap på godt og vondt gjennom livet, og dette er ting vi i senere liv blir konfrontert med, inndirekte, fordi det følger en form for spiral, og den som dreper med sverd, blir selv rept med sverd, og slik går det til at det på sett og vis kan rettferdiggjøres at man ser en del merkelige saker i verden i dag som man oppfatter som ondt, men ondt er isåfall noe som er tilfeldig spredd blandt mennesker som "tilfeldigvis" kommer ut for skjebner i form av sykdom, krig, økonomisk livslykkekolikk, velstand, vakkerhet, osv, osv.
altså.: vi predestineres inn i områder, situasjoner, hvor vi kan få fylde for våre "livsoppgaber" i henhold til hver enkelts utvikling.

om det ikke er slik, så er det hele styrt av nevnte tilfeldigheter, og da vil nok jorden og menneskenes liv være det eneste som styres av tilfeldigheter i universet, da alt, ansolut alt følger prinispielle lover om planmessighet, og derfor svir vi ikke hodehårene i dag, fordi vi kommer for nære solen, eller får månen i hodet. ei heller blir en løve født av en sebra, osv, osv.

altså, karma, som i sluttfasit blir dharma.

mulig litt for enkel forklaring, men lover å komme tilbake med mere utdypende forklaring når jeg er ferdig på jobb om noen døgn..

[?]

og i prinsippet vil vi ikke bli utsatt for en skjebne vi ikke selv kan utløse mot andre vesner, men denne er dyp i den grad at vi tror at vi evner å rettferdiggjøre f.eks, harme, men altså, det finnes da f.eks ingen rettferdighet i harme, eller sinne, eller hva man vil kalle det..

[Bearchild]

Jeg vet ikke om jeg mener noen fortjener å bli drept..
Selv om jeg nok har tenkt tanken mange ganger. Men alternativt å stenge folk inne og torturere dem, la de få smake sin egen medisin og lide i all evighet er vel strengt tatt ikke noe bedre? Det dreier seg jo uansett om en form for hevn.

Så hva skal man gjøre da,- med mennesker som dreper og torturerer uskyldige. De kan jo ikke få lov til å herje fritt heller. Ikke synes jeg det er greit at de herjer fritt "der de hører hjemme" heller. Og hva er poenget med en rettssak? Dersom man vet at dette mennesket er så blindet av sin overbevisning at det aldri vil endre seg.. er det ikke da like greit å "fjerne" det?

Samtidig tenker jeg på alle henrettelser og all tortur som foregår i det "skjulte". Og at de som foretar dette er styrt av sin overbevisning om at de gjør det eneste rette. Fordi om straff og henrettelse foregår litt mer "ryddig" i vesten er det like fullt straff og drap. Litt snodig hvordan vi rettferdiggjør egne handlinger.

På lik linje som alle har livets rett har også alle rett til å beskytte sitt eget liv. Ergo er drap umulig å unngå så lenge det finnes èn eneste morder i verden.