Religion & livssyn ⇒ Hvem skal avgjøre?

[Astarte]

Jeg noterte meg en diskusjon rundt hvem som fortjener livets rett, hva som er terror/ekstremisme og hvem som skal avgjøre hva som er "rett" og "galt".

Jeg vet litt om hva jeg selv tenker om dette, men ble forferdelig nyskjerrig på hva dere mener?

[Lilja]

I forhold til Osama bin Laden, (som jeg antar at noe av dette handler om nå) tenker jeg at drap er drap, uansett. Jeg støtter ingen ting av det han står for eller har gjort, men mener at enhver har rett til å få saken sin stillt for retten, uansett hvor sikker man er på at vedkommende er skyldig etter tiltale.

Hevn har aldri løst noen problemer, og det er vel bare et spørsmål om tid før det kommer hevnaksjoner tilbake, også har vi det gående


På den annen side kjenner jeg at jeg føler at f.eks. pedofile ikke har livets rett, og tror kanskje jeg hadde vært i stand til å ta livet av noen som hadde skadet ungene mine på den måten, så sånn sett er jeg vel ikke noe bedre selv...


Uansett, gode spørsmål, Ast, og jeg ser fram til å se utviklingen i denne diskusjonen (som nok kan bli heit )
Men nå venter viktigere ting, som Frustrerte fruer, for å stenge verdens jævelskap ute en liten time ved å fylle hodet med meningsløst pjatt

[ludoburgero]

Jeg tror at alle blir født som uskyldige barn.

[Asbjørn]

Jeg noterte meg en diskusjon rundt hvem som fortjener livets rett, hva som er terror/ekstremisme og hvem som skal avgjøre hva som er "rett" og "galt".

Så lenge mennesker er forskjellige, og har forskjellig oppfatning av tro, væremåte, ære, likestilling, barneoppdragelse, osv, vil det alltid bli konflikter.
Selv innen den enkelte familie blir det konflikter, - siden han og hun har forskjellige meninger.

Hvem har rett og hvem har galt ?
Det er et vanskelig spørsmål, - og det er umulig å dømme nøytralt.
Fordi vi har våre egne oppfatninger om hvordan ting skal være, -
litt lært fra foreldre, litt lært av skole, og litt lært av religion.


I forbindelse med midtøsten / usa - så er det to forskjellige religionsretninger,
det er forskjeller i likestilling, - det er forskjeller i lynne, og forskjeller i mange andre ting.
Resultatet er at hver av partene ser på den andre parten som "de onde".

Og grunnen er enkel :
USA vil "ordne opp" - slik at midtøsten blir lik usa, og folket i midtøsten lever som amerikanere.
Dette vil selvfølgelig ikke de som har en annen oppfatning godta, og føler seg overkjørt og trampa på. ( Det er "djevelens avkom" som kommer her og ødelegger vår levemåte )

Av de som bor i midtøsten, med egen tro, egen sivilisasjon, og egne meninger, velger noen å slå tilbake mot de som ødelegger for dem, og dermed er krigen igang.

Hvem er egentlig terroristene ?
Er ikke det de som kommer inn i DITT land, og ødelegger alt( eller iallfall noe av det ) du er glad i ?

Jeg mener begge parter må innse at krigen er et faktum, - på grunn av forskjellige oppfatninger , og ikke minst mangel på respekt for hverandre.

Det samme ser vi også innenfor vårt eget land, men med andre "tema" -
annen enn din egen *file legning, alkohol(mis)bruk, religiøse utrykk, osv.
Alle vil hevde sin rett, og er du ikke som meg, så er du en terrorist...

Og jeg regner med at jeg er en terrorist, siden jeg kkommer med slike påstander, fordi DU har andre meninger...


Som Ludo nevner ; uansett hvilket land eller hvilken "avstamning" et lite barn har, - så vil dette barnet tilpasses det miljø det vokser opp i.
Og dermed har det fått sine preferanser på hva det vil like, og hva det ikke vil like...


A

[karina]

Jeg noterte meg en diskusjon rundt hvem som fortjener livets rett, hva som er terror/ekstremisme og hvem som skal avgjøre hva som er "rett" og "galt".

Jeg vet litt om hva jeg selv tenker om dette, men ble forferdelig nyskjerrig på hva dere mener?

Hva som er rett og galt tror jeg går langt tilbake til røttene og instinktene våre. På et veldig simplifisert og primitivt nivå vil jeg tørre å påsta at galt vil si å hensiktsmessig gjøre andre levende vesener vondt, enten fysisk eller psykisk. Dette fordi den veldig store majoriteten av levende vesener vil føle ubehag ved å være offer i denne situasjonen. Derav galt. Det rette må vel nødvendigvis være det omvendte.

Hvem som fortjener livets rett mener jeg ikke at noen kan bedømme. Faktisk finner jeg det pussig at de mest konservative amerikanerne ofte er de mest religiøse, - og de som støtter dødsstraff mest. Dette er jo to motpoler; for egentlig er det bare Gud som skal dømme, er det ikke?

Jeg tror ikke på direkte ondskap. Jeg tror på sykdom, hjernevasking, svakhet og veldig, veldig sterk egoisme, men jeg tror det er veldig få mennesker som er tvers gjennom onde. Og selv da fins det en grunn til det. Det er ikke bare ondskap og sånn er det. Vi er ikke svart-hvitt-vesener, vi er komplekse og sammensatte, kanskje mer enn vi aner.

Alle har livets rett. Drap kan aldri rettferdiggjøres, og så enkelt er det faktisk.

[Astarte]

Jeg tenker med min følelsesmessige side, som Lilja her, at i tilfeller med pedofile kunne jeg nok støttet dødsstraff. Dette fordi det røsker i dypet av min sjel at noen kan forårsake overgrep på det mest uskyldige vi har. Det samme føler jeg overfor dyremishandlere.

Men, når vi vet at alle levende vesen handler rasjonelt ut fra egen virkelighetsoppfatning (jeg gjentar meg selv ), så blir jo det hele et spørsmål om ståsted? Eller? Man føler jo et ansvar for å beskytte andre, forhindre at gjerninger gjentas.
Mennesker er til syvende og sist dyr. Instinktene våre er nedarvet gjennom lange tider. Dyr avliver jo sine "utskudd". Tisper spiser valper som det er "feil" ved. Jeg vet at jeg kaster litt bensin på bålet, og jeg liker å sette ting på spissen.

Burde rett og slett Bin Laden hvertfall fått en rettssak? En sjanse til å forklare sine gjerninger?

Og med tanke på andre som blir dømt til døden: Kan det ikke i noen tilfeller være hensiktsmessig?

Rett og galt har jo ofte blitt diktert av religioner. Men hva med det som føles riktig ut fra instinkter? Hvis det føles riktig, kan det da være noe riktig i det?

[karina]

Altså, det er vel få som blir LEI seg om en pedofil, en dyremishandler eller en morder skulle være så uheldig å komme utfor en ulykke og til og med kanskje dø.

Men vi har ikke rett til å drepe noen, også si at det er helt ok. For drap er drap. Det går ikke an å gjøre verden til et bedre sted med drap. Hensiktsmessig, ja kanskje, men drap er galt, UANSETT. Syns jeg.

[karina]

Så dette nå nettopp, og jeg syns det sier ALT


”I will mourn the loss of thousands of precious lives, but I will not rejoice in the death of one, not even an enemy. Returning hate for hate multiplies hate, adding deeper darkness to a night already devoid of stars. Darkness cannot drive out darkness; only light can do that. Hate cannot drive out hate; only love can do that.”


Martin Luther King Jr. var ingen dumming.

[Lilja]

:like






(men det blir en mye morsommere diskusjon hvis ikke alle er så fordømt enige hele tiden... )

[Arven]

Jeg blir ikke helt enig med meg selv. På den ene siden er jeg enig med Karina om at drap er drap og vi har ikke rett til å ta liv. På samme tid tenker jeg litt som Astarte at vi har ansvar for å beskytte andre ( også dyrene) og hindre, med alle midler,- også dødsstraff, at uskyldige blir skadet og at ugjerninger gjentas.
Jeg tror det hele bunner i frykt. Frykt for hva menneske er i stand til å gjøre mot andre levende vesener. Frykt for at vi eller noen vi er glad i blir neste offer. Frykt for det vi ikke forstår. Frykt for de følelsene som vekkes i oss når vi ser menneskets evne til ondskap.
Jeg jobber med å ta vare på og stelle for syke og dødende mennesker. Fra tid til annen får vi inn pasienter som har gjort seg skyld i ting som blir nevnt her, og der i livets sluttfase, når alt annet er tatt bort, er alle bare mennesker.

[karina]

Det er en fint ting, syns jeg, Arven. Det er noe jeg stadig kommer tilbake til, og noe jeg erfarer hvor enn jeg drar og hvem jeg enn møter. Vi er bare mennesker, og vi er ganske like, uansett egentlig. Tross alt.

[Kiara]

Jeg vet at jeg er en veldig følsom person. Og hjertet mitt gråter når jeg hører om barn eller dyr som blir misshandlet, og evnt. drept.
Er imot krig og vold, og drap. Men jeg kunne nok ikke bare latt noen drepe meg selv, familie eller kjente, uten å drepe i selvforsvar! Bare stå å ta imot og si takk og farvel bare for at jeg ikke vil senke meg ned på en drapsmanns nivå.. Nei så skinnhellig er jeg jammen ikke!

Og de som voldtar barn eller skader de på andre vis, og misshandler dyr, eller i det hele tatt misshandler og dreper andre mennesker, skulle bli puttet inn på en pitte liten celle uten fasiliteter, og aldri fått kommet ut derfra igjen!

Om Osama fortjente å bli drept.. JA. Hvorfor skulle han fortjene å leve og fortsette å terrorisere verden? Men aller helst skulle han sittet å lidd på en liten kald celle, intil han døde selv..

Dette er min mening, og den kan dere bare syns hva dere vil om.. Jeg er ikke skinnhellig og det tør jeg å innrømme!

[karina]

Jeg vet at jeg er en veldig følsom person. Og hjertet mitt gråter når jeg hører om barn eller dyr som blir misshandlet, og evnt. drept.
Er imot krig og vold, og drap. Men jeg kunne nok ikke bare latt noen drepe meg selv, familie eller kjente, uten å drepe i selvforsvar! Bare stå å ta imot og si takk og farvel bare for at jeg ikke vil senke meg ned på en drapsmanns nivå.. Nei så skinnhellig er jeg jammen ikke!

Og de som voldtar barn eller skader de på andre vis, og misshandler dyr, eller i det hele tatt misshandler og dreper andre mennesker, skulle bli puttet inn på en pitte liten celle uten fasiliteter, og aldri fått kommet ut derfra igjen!

Om Osama fortjente å bli drept.. JA. Hvorfor skulle han fortjene å leve og fortsette å terrorisere verden? Men aller helst skulle han sittet å lidd på en liten kald celle, intil han døde selv..

Dette er min mening, og den kan dere bare syns hva dere vil om.. Jeg er ikke skinnhellig og det tør jeg å innrømme!

Så du syns jeg er skinnhellig? Hehe. Det har vel ikke så fryktelig mye med det å gjøre, men du skal få kalle meg hva du vil.

For meg er liv en veldig hellig ting. Jeg klasker ikke mygg engang, fordi jeg syns, for å si det på en urban måte, at man ikke skal kødde med liv.

Dette med selvforsvar er selvfølgelig noe helt annet. Jeg hadde så klart også beskyttet meg selv og mine egne hvis de var utsatt for en trussel. Tror likevel at jeg ikke hadde funnet det spesielt lett å gjøre slutt på et annet menneske, uansett hvem det gjaldt, og jeg tror ikke at jeg hadde gått inn for å drepe, hvis det var muligheter for å uskadeliggjøre noen(n) på en annen måte. Det tror jeg faktisk gjelder de fleste "normale" mennesker, som ikke er trent opp militært eller noe lignende. Det ligger tross alt ikke i de flestes natur å drepe.

Syns det er litt pussig at du begynner innlegget ditt med "Jeg er så følsom", og fortsetter med at du syns de og de bør drepes. Det er litt selvmotsigende.

Tror noen misforstår problemstillingen her. Det er jo ikke snakk om hvem som fortjener livets rett. Det er vel liten tvil om at alle de nevnte(pedofile, mishandlere osv) fortjener å dø. Eller i det minste fortjener en straff på samme nivå som det de selv har gjort. Men om hvorvidt det kan rettferdiggjøres å drepe dem. Og det syns jeg aldri det kan.

[Lilja]

Jeg blir ikke helt enig med meg selv. På den ene siden er jeg enig med Karina om at drap er drap og vi har ikke rett til å ta liv. På samme tid tenker jeg litt som Astarte at vi har ansvar for å beskytte andre ( også dyrene) og hindre, med alle midler,- også dødsstraff, at uskyldige blir skadet og at ugjerninger gjentas.
Jeg tror det hele bunner i frykt. Frykt for hva menneske er i stand til å gjøre mot andre levende vesener. Frykt for at vi eller noen vi er glad i blir neste offer. Frykt for det vi ikke forstår. Frykt for de følelsene som vekkes i oss når vi ser menneskets evne til ondskap.
Jeg jobber med å ta vare på og stelle for syke og dødende mennesker. Fra tid til annen får vi inn pasienter som har gjort seg skyld i ting som blir nevnt her, og der i livets sluttfase, når alt annet er tatt bort, er alle bare mennesker.

Et veldig fint innlegg, Arven! Jeg likte spesielt godt den siste setningen din :mozilla_smile:

Vi er alle bare mennesker, med ulike livssyn og holdninger i forhold til rett og galt. Og det er vel kanskje her empatien vår ikke klarer å strekke seg langt nok, fordi enkelte ting blir så fjernt fra alt vi er oppvokst med og opplært til.

Som et eksempel: Her i Norge er det kriminelt og straffbart å ha seksuell omgang med noen under 16 år. I andre kulturer er det helt vanlig å gifte seg og få barn i en alder av 12. Kan vi dermed sitte og si at en hel kultur gjør noe som er galt, og at vi har rett?

Vi er nødt til å prøve å forstå, uten at det nødvendigvis innebærer å akseptere, at de fleste mennesker lever og handler utifra egen overbevisning, og at de aller aller fleste av oss mener at vår vei er den rette. (Ellers hadde vi nok valgt en annen)

Vi har en unik evne til å rettferdiggjøre egne valg og handlinger!


Av alle religioner, lover og regler som mennesket har kommet opp med gjennom tidene,
syns jeg faktisk Kardemommeloven er en av de bedre...

[ludoburgero]

(men det blir en mye morsommere diskusjon hvis ikke alle er så fordømt enige hele tiden... )

Det er jeg enig i, men for meg virker det som om man blir fort upopulær om man snakker for mye i diskusjoner som angår slike ting som dette, så min oppfatning er at folk svært ofte er påtatt enige i saker som dette, såvel som at de oppriktig er enige.