Jeg vet kanskje dette kan høres ut som et emne som burde være på en annen diskusjonsside, men jeg tar sjangsen.
La meg ta det fra begynnelsen for å gi dere litt innsikt i ''evnene'' jeg har hatt før.
Når jeg var 3 år visste jeg alltid hva moren min tenkte, og skremte henne endel med dette.
Hvis hun var bekymret for en tante ( og hun ikke fortalte det til noen ) kunne jeg finne på å si til henne: Du må ikke bekymre deg for tante. To ganger har jeg også sagt til henne:'' jeg føler noen vi kjenner kommer til å dø i mc ulykke snart'', og det har skjedd kort tid etter begge gangene.
Sånn var jeg helt frem til jeg en natt så en gammel dame (fra 1800 tallet) stå midt i rommet mitt om natta og kikke på meg. Den gangen ble jeg så skremt, at etter det har jeg ikke fått noen forvarsler.
Når jeg som 15 åring fikk min første forelskelse, fikk jeg plutselig et hav av deja-vu hele tiden, der jeg plutselig fikk worst case scenarioer i hodet og hvordan jeg kunne unngå dem. Dette skjedde ikke bare når jeg var med typen, men i alle sammenhenger.
Nå når jeg 5 år etterpå har fått meg ny type, men ikke er like forelsket som første gang (tror jeg???????) får jeg også på nytt slike deja-vu'er, men uten ''løsningsforslag''.
Noen ganger får jeg deja-vu som viser meg at han er den rette, mens andre ganger får jeg scener i hodet om at jeg ikke elsker ham. Jeg får også mange andre deja-vu'er om andre ting.
Noen som forstår seg på hva i alle dager det er som foregår, og om en bryter på hva jeg kunne se og føle når jeg var liten vil slå seg på igjen????
Og ikke minst, var det noen som forsto hva jeg mente??
