Jeg vil dele noen av mine opplevelser som jeg ikke kan forklare på noe logisk vis. Det er bestemt 2 hendelser jeg har bitt meg i merke.
1. hendelse, i perioden 1998-99 en gang:
Jeg var ca. 10 år gammel og var ikke spesielt redd for mørket og alt det der. Jeg hadde da på denne tiden rom i 2 etg. i huset. Jeg sovnet alltid fort hvis jeg lå vendt med ryggen ut i rommet og så inn i veggen. Men det var ved en hendelse jeg opplevde at det var noen i rommet. Døren var lukket og ingen kunne være i rommet tenkte jeg. Jeg begynte å kaldsvette ned langs ryggen min og følte at det som var i rommet kom nærmere meg. Pulsen min økte og jeg prøvde å snu meg rundt, men var stiv av skrekk. ''Det'' kom nærmere og til slutt helt inn på meg og jeg kjente noe kaldt ta på skulderen min. Av ren refleks bråsnudde jeg meg rundt og så ut i et tomt rom. Jeg visste ikke hva jeg skulle tro.
Senere fikk jeg rom i kjelleren av huset. Var kjempestolt av å få rom ved siden av min eldre stebror. Jeg hadde ikke problemer der i starten. Men jeg følte alltid at det var noe ute i gangen i tilknytning til rommet. Jeg tørte aldri mer å sove med ryggen vendt ut i rommet og fortsetter med dette den dag idag.
2. hendelse, i perioden 2000-01 en gang:
Faren min flyttet inn med min stemor og de bodde i et eldre hus ifra midten av 1850-tallet. Huset var ikke gammelt sett utenfra. Men det var opprinnelig en gammel tømmerhytte som var flyttet ifra Skoppum i Vestfold ned til Horten. Deretter ble det bygd på panel utenpå tømmeret og bygd ut videre på huset.
Jeg hadde i tiden mellom min første ekle hendelse blitt mer redd for mørket og slike ting. Så alltid for meg ting som kunne dukke opp, selv om jeg bare fantaserte meg det.
I dette huset likte jeg meg ikke i det hele tatt. Jeg satt ofte oppe sent med fatter'n og så på tv. Men det hendte at han la se tidligere enn meg og jeg blei oppe litt lenger. Det angret jeg alltid på fordi jeg måtte slå av lysene og gå opp trappen til soverommet som var den verste delen. Jeg listet meg opp og løp den siste biten til soverommet som jeg delte med min yngre bror for tiden. Jeg la meg i sengen og passet alltid på å ha et blikk på døra. Av en eller annen grunn følte jeg at det var noe jeg ikke kunne slippe av synet. Jeg hørte ofte lyder om nettene i trappen. Som om det var noen som gikk opp og imot døra til rommet og stoppet rett før man skulle ta fatt i dørhåndtaket. Pulsen steg og jeg svettet og kikket på dørhåndtaket. Bare ventet på at det skulle komme noen inn. Men det skjedde aldri noe mer enn det. Alltid når jeg skulle på do om natten turde jeg ikke gå alene fordi i enden av gangen var det vaskerommet som lå der hvor den gamle trappen pleide å gå opp til 2 etg. Jeg følte meg alltid uvel i nærheten av dette rommet.
Jeg ender nå mine historier. Jeg liker å lese om spøkelser, jeg trur på noe mer mellom himmel og jord. Selv om jeg er lettskremt og sover ikke på mange kvelder etter en ille skrekkfilm. Men man blir jo nysgjerrig.
