Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Gjenferd rundt meg?

[Chiea]

Flere ganger daglig ser jeg skikkelser rundt meg, men når jeg snur med er de vekke. Vi har en liten oppgang til huset vårt og av og til ser jeg røde eller blå skikkelser som kommer opp, men når jeg ser i ett annet vindu, kommer det ingenting. Søskenbarnet mitt som kan se oldemor sier at hun sier at jeg har ett gjenferd etter meg som skal passe på meg. Han er adoptert så vi er ikke i slekt. Det sa han til meg i fjor sommer.
Så i fjor sommer skulle jeg og en venn av med teste ut dette. Søskenbarnet mitt sa han var på boden som er på rommet mitt. Jeg og vennen min satt oss ned og etterhvert kunne hun se noe forsiden av meg. - En mann som smilte. Vi ble redde og prøvde igjen en dag etterpå. Da sa vi: "Hallo? Er det noen her? Viss det er noen her, så gi oss ett tegn." Like etterpå hørte vi ett bank på døren til boden. Etterpå det igjen sa jeg: "Hallo? Hallo?" Da hørte vi ett hest "hei."
I dag på skolen stod jeg bak i klasserommet og plutselig ser jeg en skikkelse i vinduet. Jeg såg hele personen! En hvit mann med en svart dress og svart flosshatt. Jeg følte at han såg på meg. Når jeg løftet hodet, forsvann han.
Jeg vet ikke hva jeg skal tro, men nå vet dere min historie, og jeg setter pris på svar.

[Nightmare]

Hei, leste innlegget ditt, så tenkte jeg skulle prøve å svare
Kan godt være at du har en ånd rundt deg, men visst den ikke har prøvd å skade deg eller at du ikke føler noen negativ energi fra han/it så tror jeg ikke at du skal være redd for noe.
Nesten alle har noen som passer/ våker over oss, dem er her for å bekytte og passe på oss. Jeg har min bestefar + noen flere.
Han ene kan jeg se noen ganger, men ikke som hel skikkelse, bare i sorte konturer.
Første gangen jeg så og hørte aktiviteter fra han ble jeg utrolig redd. Mamma sa at jeg ikke hadde noen andre rundt meg enn bestefar og noen andre som jeg vet hvem er.
Men etter å ha kjent etter så viste det seg at jeg hadde rett, og det gjorde meg enda reddere.
Men mamma sa at han bare hadde prøvd å få tak i oppmerksomheten min (med å springe opp trappene på kvelden eller når jeg var alene, men å vise skikkelser i sidesyn, mens når jeg snudde meg var han borte.) Mamma sa at han hadde en syk sans for humor, noe han enda har.
Men det jeg mener er at selv om du blir/ er redd så er det ikke alltid noe farlig
Men prøv å snakk med han, spørr om hva hans oppgave her er, og om han har gått over på den andre siden, eller trenger hjelp til dette.
Visst han bare er enda en jorbunden sjel burde du få tak i noen som kan sende han over

[Chiea]

Jeg har prøvd å snakke da, men jeg ser bare noen skikkelser. Hvordan skal jeg hjelpe han med å komme over til den andre siden?