Fakta, teori & skepsis ⇒ Skjebnen - ei sovepute som mange bruker...

[madjava]

Å tro på skjebnen fritar ikke den enkelte for ansvar for sitt liv og handlinger!!

Men kvardagen vert enklare viss noko negativt/positivt kan forklarast som skjebnen?

[madjava]

Jeg har ennå ikke bestemt meg for om ingenting er tilfeldig eller om alt er det.

Egentlig har jeg vel alltid trodd på noe midt i mellom. Jeg tror livet i hovedsak består av mange, mange valg man nesten ikke er klar over selv en gang, og konsenkvensene av de og alle de avgjørelsene som blir gjort rundt en. Det er nå en gang sånn at verden fortsetter selv om vi selv står stille.
Jeg har også sterk tro på at man selv velger sin egen fremtid også ved hva man sender ut og hvilken tanker man gjør seg. (om man tenker positivt/negativt, tar avgjørelser basert på frykt eller kjærlighet, tillit, selvsikkerhet, affirmasjoner...)


Jeg ser for meg skjebnen som alle tenkelige måter det livet vi lever nå kan forløpe. Jeg har tro på at vi mye mulig velger våre egne liv før vi blir født og at vi får se de forskjellige måtene vi kan løse de tingene som vil møte oss i den reinkarnasjonen. Kanskje er det slik at alle løsningene allerede ligger i oss, og at de kan hentes frem ved hjelp av intuisjon eller mange andre hjelpemidler.. Kanskje er valg ofte så vanskelige å ta fordi det som oftes ikke finnes èn vei som er "riktigere" enn en annen. Likevel har jeg ikke helt mistet troen på at noe utenifra kan bryte inn og "lede" oss uten at vi helt vet det selv. Hvis det er slik, og vi har fri vilje, må dette være noe vi selv har avtalt før det livet her. Jeg har tro på at en kan oppleve et par slike hendelser i livet, hvor det virkelig er snakk om at ting er alt for tilfeldig..

Men kva om det bare er tilfeldigheter, trass alt kan du tenke ut den mest fantastiske tilfeldighet, men i det virkelige liv vil tilfeldighetane gjerne overgå kva vi menneska er i stand til å komme på. Greit at vi styre egne val, basert på alt vi har lært og om vi er negative eller positive av natur. Men dette er igjen bare ein dråpe i havet i forhold til kva tilfeldighetane påvirker. Til og med dine egne val er styrt av tilfeldigheter.

Meir generellt og mynta på alle eller ingen. Tanken om tilfeldigheter passer ikkje for mange, for dei ser gjerne på menneska som noko større og viktigare i naturen enn det vi egentlig er. Er lett å la seg narre til å tru fordi vi heile livet søker etter svar. Så tjener mange rått med penger på alle som er lette å narre. Lure på kva evolusjonen har i bakhand for denne utviklinga.

[madjava]

Viss du ikkje trur meg kunne eg jo utfordra deg litt. Viss eg kjører bil mot eit gangfelt og ser at du går ut i dette gangfeltet utan å sjå deg for, får eg 2 val. Eg kan bremse eller gje gass. Viss eg bremser får du leve, viss eg gjev gass vil du dø. Trur du at mitt val er styrt av skjebnen eller av meg?

Det valget mener jeg definitivt er styrt av deg.
Hvis det var slik at det var noe mer usannsynelig som hadde skjedd, som f.eks at en gammel mann dør samme dag som han tegnet livsforsikring. Var det valget styrt av mannen selv, eller kan han på noen måte ha "følt" dette eller noe utenfra kan ha forberedt han på dette, slik at det kanskje ikke var tilfedig likevel?

Jeg sier ikke at dette nødvendigvis var skjebnebestemt. Men, noen ganger skjer det så merkelige ting i livet at en begynner å lure.. Det over var et fryktelig dårlig eksempel, men det er litt for tidlig til at den kreative delen av meg har rukket å våkne ennå.

Ikke ta det for gitt at det å tro på skjebnen er det samme som å ikke tro på at mye også er basert på alle valgene vi tar

Yepp, er mitt val og eg står til ansvar for det eg vel å gjere.
I mange tilfeller skjer det masse rart og når nokon da ikkje får tak i kva som egentlig skjedde vert det rykte og plutselig er historia så utrulig at den ikkje kan stemme. I andre tilfelle er ikkje historia feil men bare utrulig og sia det er så liten sannsynlighet for at dette skulle skjedd vel mange å tillegge historia noko meir, litt skjebne, da er alt i orden...hehe.

Innser at skjebnen har utvikla seg til å være noko som bare vert teke med når det passer for enkelte, det vert sikkert opplevd som meir riktig da og kanskje nokre føler at "skjebnen dukka endelig opp hjå meg" og forteller det til sine venner av skjebnen og dei samtykker i at dette er nok skjebnen. Viktig å følge med i tida. Tru på det samme.

Meir generellt føle eg at mange folk ikkje tør å være realistiske til livet, tør ikkje innsjå alt det negative rundt seg, skaper ein tilværelse basert på løgn og bedrag, lurer seg sjøl eller vert lurt av andre til å la samfunnet få utvikle seg i denne negative leia vi er på veg mot.

[madjava]

Ironisk denne tråden.


Hvis vi IKKE har en sjel eller en bevissthet som er knyttet til noe åndelig så er alt kjemisk. Og er alt kjemisk så kan det beregnes på forhånd under de rette omstendighetene.

Mulig tråden er ironisk, kjem ann på kva du fyller soveputa di med.

I eit laboratorie kan jo noko beregnast, men å beregne kva vi vel å gjere når vi er påvirka av alle sansane våre, arv, miljø samt overtro av forskjellig art, kan ikkje la seg gjere. Da må du og legge til grunn at vi ikkje har fri vilje. Fri vilje har vi og difor kan ikkje skjebnen beregnast. Difor har vi heller ikkje ein skjebne, men mange vel å tru på ein skjebne for å sleppe å tenke sjøl. Dessutan er skjebne grei kaffi-prat, meir spennande enn været.

[madjava]

Bestemmer vi oss for hvem vi forelsker oss i?? Velger vi det selv? Eller ligger valget på at vi blir kjæreste med vedkommende? HAR vi noe valg når vi er opp over ørene forelsket?
OG.... hva er forelskelse? Kjemi? Skjebne? Et valg?
Bruk gjerne det store bildet ....... Ikke ALT er skjebnen - at du velger å ikke kjøre ned en person, selv om du føler deg fristet, (????) er fornuft etter min mening! Dette har vi blitt lært er galt.
Kanskje det er skjebnen som har "gitt deg" en lystløgner til mor, kanskje det var skjebnen som gjorde sånn at du nettopp fikk tilslag på "DET" huset, og ikke noen av de 5 andre du ikke hadde råd ti lå fortsette budrunden på? - for da hadde du ikke noe valg, banken sier at du ikke kan låne mer....
Dette er vanskelig. Men jeg ser ikke på skjebnen som: "skal jeg velge ost eller salami på brødskiva?" - og skjebnen velger ost - Ser det i en litt større sammenhengt
Men igjen - sånn tenker JEG. Så har du kanskje en annen mening om det :mozilla_smile:
Det må da være tillatt?

Eg er sikker på at vi bestemmer sjøl kven vi forelsker oss i. Vi har våre egne ideer om kven vi vil forelske oss i, men desse kjem til kort når du ser inn i auga til ein person og ser noko du liker. Enten er du dårlig på å tolke auga til ein person eller så er du god på å tolke auga til ein person. Difor føler vi gjerne at vi er blinde når vi forelsker oss, fordi vi ikkje ser etter alle signala men konsentrerer oss om nokre få. I tillegg har dei fleste av oss eit sosialt behov for nærhet(kjem frå da vi sutta tuttane til hu mor) og vi vil difor gjerne oppleve nærhet med den personen vi trur er den rette for oss(forelska).

Å leike med tanken er ikkje å være frista, for meg er det å tenke litt lenger enn det som gjerne er normalt, kanskje fordi eg har behov for å forstå meir enn det samfunnet krev av meg.

Trur nok meir på at det er tilfeldigheter som gjere at du får det livet du opplever enn at det er skjebne. Start-tråden tok opp noko som mange tolker dit hen at det er av ein større samanheng, at eit liv går tapt og at det var skjebnen som gjorde at denne personen strauk med. Uannsett kor stort du tegner bildet vert skjebnen bare ein grunn til å dysse ned det negative som skjedde slik at negative hendelser kan forsette utan at vi bryr oss.

Det er heldigvis tillatt å tenke eller tru det vi vil. Dette er eg veldig gla for sia det støtter opp under fleire syn på ein og samme ting. Men det er like fullt vanskelig å bare sjå vekk fra det faktum at mange lar seg lure til å tru på noko som er løgn og bedrag, kanskje skjebnen oxo er løgn og bedrag??

[madjava]

MADJAVA tror du feiltolker meg noe voldsomt her. jeg har utrolig stor forståelse for andre menneskers følelser og tanker. Det er ikke helt uten grunn at mine venner bruker meg som gråte pute og psykolog når de trenger det. jeg har selv en tøff bakgrunn, min mor er lystløyner og psykopat, jeg blei missbrukt av min bror på barne skolen, voldtatt i voksen alder. faren til mitt eldste barn var alkoholiker og kronisk utro, faren til mitt yngste barn prøvde å styre meg til å leve 100% etter hannes følelser og meninger, lista kunne blitt lenger. Men vet du hva jeg er fortsatt glad i livet mitt, jeg sert ikke på det jeg har opplevd som problemer og gjør meg selv om til ett offer, for værken skjebnen eller andres frie vilje. vet du hva jeg ser på dem som utfordringer på livets vei, selv forskyldt eller skjebnebestemt, det spekulerer jeg ikke i, men at det er ting jeg skal lære av mine opplevelser på vegen det er helt klart. men at skjebnen har påvirkning på livet er jeg overbevist om.

Innser at du har opplevd mykje og er gla på dine vegne for at du greie å finne glede ved livet.

Mulig eg feiltolka deg og det var jo ikkje meininga. Er faktisk mulig at eg feiltolker deg vidare oxo.

Like fullt vil eg påstå at det du har opplevd gjennom livet ikkje har noko med skjebnen å gjere. Eller godtek du det som har skjedd pga av skjebnen eller som ein del av det du skal lære i dette livet? Er ikkje det å dysse ned det som har hendt gjennom livet, putte det negative inn i ei sovepute og samtidig tru at med all denne lærdommen kjem vi lettare til paradis.

Ser og skjønner du alt ved livet viss du tek på deg skyggelapper som religion, skjebne, reinkarnasjon, ånder, osv. Vert du ikkje blinda av din kjærleik til slike former for løgn og bedrag?

[trollemor78]

MADAVJA ikke noe problem om du feiltolker, jeg bare svare på tiltale synes faktisk at det er givende.
om det jeg har opplevd i livet har noe med kjebnenb og jøre gidder jeg ikke å spekulere i, som sakt det er viktig og lære av negative begivenheter og det ikke for å komme lettere til "paradis", men for å vokse i seg selv som menneske, for å ikke gjøre seg om til ett offer for å si det sånn hva er egentlig meninga med livet? jeg tror ikke at vi er plassert her helt tilfeldig, jeg tror at skjebnen har bestemt noe på forrhånd uansett uansett om man velger en lett løsning eller en tung løsning så vil man med tid og stunder komme til samme utgangs pungt.

[zind]

Yepp, er mitt val og eg står til ansvar for det eg vel å gjere.
I mange tilfeller skjer det masse rart og når nokon da ikkje får tak i kva som egentlig skjedde vert det rykte og plutselig er historia så utrulig at den ikkje kan stemme. I andre tilfelle er ikkje historia feil men bare utrulig og sia det er så liten sannsynlighet for at dette skulle skjedd vel mange å tillegge historia noko meir, litt skjebne, da er alt i orden...hehe.

Innser at skjebnen har utvikla seg til å være noko som bare vert teke med når det passer for enkelte, det vert sikkert opplevd som meir riktig da og kanskje nokre føler at "skjebnen dukka endelig opp hjå meg" og forteller det til sine venner av skjebnen og dei samtykker i at dette er nok skjebnen. Viktig å følge med i tida. Tru på det samme.

Meir generellt føle eg at mange folk ikkje tør å være realistiske til livet, tør ikkje innsjå alt det negative rundt seg, skaper ein tilværelse basert på løgn og bedrag, lurer seg sjøl eller vert lurt av andre til å la samfunnet få utvikle seg i denne negative leia vi er på veg mot.

Selvfølgelig hadde det vært fint om litt mindre av tilværelsen var basert på løgn og bedrag, man da mener jeg det er tonnevis av ting som er hundre ganger viktigere å ta tak i enn om ting er styrt av skjebnen eller tilfeldigheter og kaos. Her må du nok innsee at du ikke sitter med noe fasit du heller, og når alt kommer til alt så er det de som hele tiden bruker skjebnen som sovepute som kanskje går glipp av muligheten til å innse hvor mye de selv har kontroll over.

Man kan gjerne si at det er mye tilfeldigheter, men bare se på hvor kompleks alt er og hvor lite vi egentlig har svar på og hvor mange tilfeldigheter som skal til for at noe blir realitet. liv, menneskekroppen, jorda, ozonlaget,.. så mange "tilfeldigheter" vi ikke klarer oss uten. Èn liten tilfeldighet mindre og vi hadde kanskje ikke vært her.. Nei, jeg vet ikke helt.. Som nevnt tidligere så er det mye orden i "kaoset" også

I ettertid kan det være fort gjort å tenke at det var skjebnen ja, hvis det skjer noe vi er ekstra fornøyd med. Det er jeg fullstendig enig i. Likevel har jeg tatt mange avgjørelser basert på intuisjon/magefølelse, og når jeg gjør det ser jeg at de avgjørelsene jeg tok basert på akkurat det har vært noen av de "riktigste" avgjørelsene jeg har tatt. Jeg synes du tillegger kaos og tilfeldigheter litt vel mye ansvar for alt som skjer, men det er ikke godt å si hvem av oss som har rett eller om vi tar feil begge to..