Fakta, teori & skepsis ⇒ Skjebnen - ei sovepute som mange bruker...

[madjava]

...når noko vert vanskelig.
Til alle som trur at skjebnen styre livet for dåkke, at alt er bestemt på forhand. Tenk tanken at du er ansvarlig for alt du gjere og det ansvaret forsvinner ikkje sjøl om du bruker skjebnen som ei livbøye for alt det gale du har gjort, gjorde og skal gjere.

Viss du ikkje trur meg kunne eg jo utfordra deg litt. Viss eg kjører bil mot eit gangfelt og ser at du går ut i dette gangfeltet utan å sjå deg for, får eg 2 val. Eg kan bremse eller gje gass. Viss eg bremser får du leve, viss eg gjev gass vil du dø. Trur du at mitt val er styrt av skjebnen eller av meg?

For å seie det rett ut har eg leika mange ganger med tanken på å gje gass i staden for å bremse, men veit du, fornuften i meg har hittil bare skremt opp nokre av dei som ikkje enser at dei er i live. Ein ting kan eg love deg at dette har skjebnen ikkje noko mulighet til å styre. Vi er alle ansvarlige for alt vi gjere, og alt påvirker i stor eller liten grad andre sin kvardag enten vi vil eller ikkje. Så slutt å bruk skjebnen som ei sovepute du kan kvile på når alt galt dukker opp.

Du har eit ansvar så vis deg verdig. Smil til alle du møter for det dreg fram det gode i oss menneska.

Eller har du eit anna syn på skjebnen?

[Atmi]

.

For å seie det rett ut har eg leika mange ganger med tanken på å gje gass i staden for å bremse, men veit du, fornuften i meg har hittil bare skremt opp nokre av dei som ikkje enser at dei er i live. Ein ting kan eg love deg at dette har skjebnen ikkje noko mulighet til å styre. Vi er alle ansvarlige for alt vi gjere, og alt påvirker i stor eller liten grad andre sin kvardag enten vi vil eller ikkje. Så slutt å bruk skjebnen som ei sovepute du kan kvile på når alt galt dukker opp.

Du har eit ansvar så vis deg verdig. Smil til alle du møter for det dreg fram det gode i oss menneska.

Eller har du eit anna syn på skjebnen?

Hvis du leker med tanken på å kjøre ned menneskene rundt når du kjører bil. Da bør du kaste førerkortet og du bør kikke på din egen psyke. For det er ikke helt normalt.

Atmi

[Pusejenta]

Stabilt.

[Myntenes Dronning]

Hvis jeg forstår deg rett nå så mener du at hvis man tror på skjebnen så tar man ikke ansvar for sitt eget liv?

Jeg tror på skjebnen. Men jeg er også fullt klar over at ingen har andre enn meg selv kan styre MEG. Jeg er ansvarlig for alle mine tanker, handlinger og ord. Skjebne betyr ikke at absolutt alle amå detaljer og hendelser er forutbestemt. Vi selv bestemmer detaljene, men vi holder oss allikevel på den stien vi planla før vi ble inkarnert i dette livet. Hvis vi kommer utenfor den veien, skjer det ett eller annet som styrer oss innpå igjen.

Det er da vi stusser over livets rare tilfeldigheter og sammentreff. Vi skal erfare visse ting her på jorden, og hvordan vi erfarer det blir opp til oss selv, det finnes mange veier til Rom.

[BA.]

Hvis jeg forstår deg rett nå så mener du at hvis man tror på skjebnen så tar man ikke ansvar for sitt eget liv?

Jeg tror på skjebnen. Men jeg er også fullt klar over at ingen har andre enn meg selv kan styre MEG. Jeg er ansvarlig for alle mine tanker, handlinger og ord. Skjebne betyr ikke at absolutt alle amå detaljer og hendelser er forutbestemt. Vi selv bestemmer detaljene, men vi holder oss allikevel på den stien vi planla før vi ble inkarnert i dette livet. Hvis vi kommer utenfor den veien, skjer det ett eller annet som styrer oss innpå igjen.

Det er da vi stusser over livets rare tilfeldigheter og sammentreff. Vi skal erfare visse ting her på jorden, og hvordan vi erfarer det blir opp til oss selv, det finnes mange veier til Rom.

Kan du gi eksempel på hva som styrer deg inn på veien igjen, og som ikke er en konsekvens av dine egne eller andres valg?

Hva mener du med at vi skal erfare visse ting? Er det skjebnen som gjør at vi erfarer dette, eller er det konsekvenser av våre egne eller andres valg?

[Myntenes Dronning]

BA: Hva som styrer en inn på veien igjen kan for eksempel være et tilfeldig og uventet møte med en person som gir deg starthjelp til noe eller et spark i ræva til å gjøre noe mer med deg selv.

Alle har forskjellige ting de skal erfare på jorda. Noen går rundt hele livet og er sinte og innser ikke at det er akkurat det de skal lære å mestre i dette livet. Så snart de har lært å reagere med noe annet enn bare sinne, har man utviklet seg, eller sjelen har utviklet seg og de går sannsynligvis videre til ny lærdom i det neste liv. Dette er erfaringer for sjelen. Tror nå jeg da.

Våre egne konsekvenser eller skjebne? Både og, da våre valg i livet noen ganger er tilfeldig mens de andre ganger er forutbestemt.

[M.Mimsen]

Jeg tenker sånn:
Er det viljestyrt hvilke mennesker du treffer på din vei igjenom livet?? Du velger selvfølgelig selv hvem du vil ha som venner/kjæreste, men er alle du møter en ren tilfeldighet? Det tror ikke jeg.

Man kan koke det ned til at man velger selv sine kontakter - om man skal føde et barn - hvem man vil ha barn med osv Jeg tror ikke det er så enkelt. Jeg tror at det er noen mennesker som SKAL spille en viktigere rolle i livet ditt enn andre, og er det skjebne eller din egen vilje som rår når du velger dette? Ikke like enkelt å avgjøre når du tenker igjennom det, tror jeg da

[BA.]

Hvordan kan et tilfeldige møte avgjøre noe? Selv om dette møtet skulle gi impulser, er det en selv som må gjøre valget for hva en vil videre.

Det er avveininger som må gjøres når et valg skal tas, og noen er enkle mens andre er vanskeligere. Kanskje kan et slikt tilfeldig møte hjelpe vedkommende til å komme igang med noe en har planlagt, men ikke hatt mot/tiltak til å gjennomføre ennå. Men det kan neppe få noen til å gjøre noe i strid med hva en har planlagt fra før.

Hva er årsaken til at noen går rundt og er sinte? Kan det ha noe med oppvekst å gjøre, altså egne og andres valg? Valg en gjør i sinne er sjelden kloke valg, noe som vil kunne trigge ytterligere sinne hos vedkommende. Istedet for å si at "dette får du finne deg i, fordi det er skjebnen som vil at du skal være sint", kan man si at "dette kan du gjøre noe med. Din framtid avgjør du her og nå. Det valget du gjør nå vil være grunnlag for alle de valg du skal gjøre senere. Hvis du synes konsekvensene av dette valget blir urettferdig, kanskje du bør tenke deg om og vurdere et annet valg".

Noen mennesker spiller en større rolle for deg og dine valg enn andre. Noen av disse kan du velge selv, andre ikke. Man velger ikke sine foreldre eller sine søsken. Disse er der og de vil påvirke deg og ditt liv uansett hva du vil.
Andre må man kjempe for å vinne, det er venner og kjærester. De vil ikke være der uansett, dem må man kjempe for å beholde hele tiden. Dette valget om man vil beholde dem eller ikke gjør man hele tiden, og det krever en innsats å beholde venner og kjærester. Noen ganger klarer man ikke å beholde dem selv om man kjemper, det er den andres valg.

[Gjesten]

.

For å seie det rett ut har eg leika mange ganger med tanken på å gje gass i staden for å bremse, men veit du, fornuften i meg har hittil bare skremt opp nokre av dei som ikkje enser at dei er i live. Ein ting kan eg love deg at dette har skjebnen ikkje noko mulighet til å styre. Vi er alle ansvarlige for alt vi gjere, og alt påvirker i stor eller liten grad andre sin kvardag enten vi vil eller ikkje. Så slutt å bruk skjebnen som ei sovepute du kan kvile på når alt galt dukker opp.

Du har eit ansvar så vis deg verdig. Smil til alle du møter for det dreg fram det gode i oss menneska.

Eller har du eit anna syn på skjebnen?

Hvis du leker med tanken på å kjøre ned menneskene rundt når du kjører bil. Da bør du kaste førerkortet og du bør kikke på din egen psyke. For det er ikke helt normalt.

Atmi

[lille-my]

Jeg tror på skjebnen. Men jeg tror skjebnen gir oss noen valg. Når forferdelige ting skjer kan man gjøre 2 ting, enten gi opp og synes synd på deg selv , eller du kan kjempe videre. Jeg tror skjebnen var med i spillet når jeg traff min mann. Men å si at skjebnen er en hvilepute er jeg ikke enig, man må selv stå for de valgene man tar.


Mvh My

[madjava]

.

For å seie det rett ut har eg leika mange ganger med tanken på å gje gass i staden for å bremse, men veit du, fornuften i meg har hittil bare skremt opp nokre av dei som ikkje enser at dei er i live. Ein ting kan eg love deg at dette har skjebnen ikkje noko mulighet til å styre. Vi er alle ansvarlige for alt vi gjere, og alt påvirker i stor eller liten grad andre sin kvardag enten vi vil eller ikkje. Så slutt å bruk skjebnen som ei sovepute du kan kvile på når alt galt dukker opp.

Du har eit ansvar så vis deg verdig. Smil til alle du møter for det dreg fram det gode i oss menneska.

Eller har du eit anna syn på skjebnen?

Hvis du leker med tanken på å kjøre ned menneskene rundt når du kjører bil. Da bør du kaste førerkortet og du bør kikke på din egen psyke. For det er ikke helt normalt.

Atmi

Atmi, viss du hadde gjort alle dine valg i livet basert på ein ren og pen tanke om å ikkje gjere andre noko vondt, og endatil aldri tenke tanken å gjere andre noko vondt, så ville eg ikkje trudd deg.

Grunnen er at vi mennesker gjere masse dumt og reflekterer gjerne over det i ettertid. Eg har lært å reflektere over kva som kan skje viss eg gjere slik eller slik, prøve å være tankemessigt litt framfor mine valg av handlinger i livet. Det vert mange rare tanker og for nokre, som deg, høres det ut som om eg har problem med min psyke. Men viss du fekk litt innblikk i min tankeverden ville du ikkje trekke slike forhasta slutninger bare fordi du føler at mitt tankespill er feil.

Eg og oppleve fornuften som sterk og tilstedeværende og har difor verken planer eller tanker om å gjere nokon andre noko vondt. Men eg er fri nok til å tenke tanken lenger enn deg fordi eg ikkje er redd for min egen psyke. Sia du føler at dette vart så feil, har du ikkje hatt tanker som strir mot fornuften din, eller undertrykker du slike tanker fordi du er redd for at psyken din ikkje takler dine frie tanker?

Nokre påstår at dei føler seg som gud når dei i ein gitt situasjon kan bestemme om eit menneske skal få leve eller dø. Prøv å tenk tanken, kjenn på fornuften og oppdag at du er eit vanlig menneske. Kva er galt med dette bildet?

Korleis ser du på skjebnen, har den eit tak på deg eller må du sjøl bane deg vei gjennom livet?

[madjava]

Hvis jeg forstår deg rett nå så mener du at hvis man tror på skjebnen så tar man ikke ansvar for sitt eget liv?

Jeg tror på skjebnen. Men jeg er også fullt klar over at ingen har andre enn meg selv kan styre MEG. Jeg er ansvarlig for alle mine tanker, handlinger og ord. Skjebne betyr ikke at absolutt alle amå detaljer og hendelser er forutbestemt. Vi selv bestemmer detaljene, men vi holder oss allikevel på den stien vi planla før vi ble inkarnert i dette livet. Hvis vi kommer utenfor den veien, skjer det ett eller annet som styrer oss innpå igjen.

Det er da vi stusser over livets rare tilfeldigheter og sammentreff. Vi skal erfare visse ting her på jorden, og hvordan vi erfarer det blir opp til oss selv, det finnes mange veier til Rom.

Vel, føler at dei fleste tek ansvar, men det er så mange som skubber problema inn under skjebne-teppet og slepp såleis å ta ansvar for den gitte handlinga eller ulykka osv.

Sia du tror på skjebnen, kor ofte seie du "dette var nok skjebnen" eller "kanskje det er skjebnen som har ført oss saman"? Er ikkje det ein måte å blinde seg sjøl til å tru at slik er det, utan å sjekke det ut litt meir? Føler at det er ein falsk trygghet mange søker for å sleppe å tenke over ting, for å sleppe å ta ansvar i gitte situasjoner.

[trollemor78]

at skjebnen har sitt og si er helt klart, at vår livsbane var planlagt allerede føt vi blei født tror jeg, men vi er også født med fri vilje egne tanker og meninger, og det er klart at vi velger selv vilken sti vi vil følge osv. alle har vi til dels ett valg men noe må vi bare igjennom. det er som sakt tidligere ting vi skal erfare i detta livet for å utvikle oss og "modnes" før vi kan gå videre til neste liv ett skritt nærmere utlært hvor man da kommer til en helt annen permanent tilværelse, kall det gjerne "paradis" men men det er nå hva jeg tror hva dere andre tror er opp til dere. egen fri vilje og egne meninger

[madjava]

Jeg tenker sånn:
Er det viljestyrt hvilke mennesker du treffer på din vei igjenom livet?? Du velger selvfølgelig selv hvem du vil ha som venner/kjæreste, men er alle du møter en ren tilfeldighet? Det tror ikke jeg.

Man kan koke det ned til at man velger selv sine kontakter - om man skal føde et barn - hvem man vil ha barn med osv Jeg tror ikke det er så enkelt. Jeg tror at det er noen mennesker som SKAL spille en viktigere rolle i livet ditt enn andre, og er det skjebne eller din egen vilje som rår når du velger dette? Ikke like enkelt å avgjøre når du tenker igjennom det, tror jeg da

Eg tenker at det er tilfeldig, basert på egne tilfeldige val, og på alle tilfeldigheter som oppstår kvart sekund. Mange møtast pga ei avtale, men at mange av dei som betyr noko i livet ditt dukker opp ofte i livet ditt og dermed skal spille ein viktig del av livet ditt er bare noko du trur fordi du ser bare dei du har/får sansen for. Resten legg du ikkje merke til sia du ikkje har noko forhold til dei.

Men så er det jo kanskje nokon som har lagt merke til deg og vil prøve å oppnå kontakt. Da lønner det seg at du har sett denne personen sjølv om du ikkje husker han. Mest fordi hjernen din vil huske han og gje han større mulighet til innpass. Denne personen kan og ha overhørt masse og dermed skaffa seg tilgang på informasjon som letter innpasset.

Nokon menneske er gode å ha og dei tillater man ei større rolle i livet ens viss ein er på bølgelengde. Det er ikkje slik at nokre menneske SKAL spille ei viktig rolle i livet ditt. Da er du ikkje fri til å velge sjøl. Den som har fortalt deg detta behandler deg ikkje med respekt.

Skjebnen er nett som ein religion, den svøper om ein trehellighet(fortid, notid, framtid) som gjev deg forlating for dine synder(var skjebnen som gjorde at eg snubla og dermed velta ei kasse slik at den kom ut i veibana og forandra kursen til bilføreren slik at han kjørte ned ein unge) og den kreve at du skal tru på den som noko heilagt(skjebnen fører meg på rett vei samma kva som skjer). Alt dette kan kokast ned til ein vellykka hjernevask med kulørt finvask med mjukningsmiddel.

Hmmm...er vel best eg seie at dette er mi subjektive meining og den er like sann som noko anna.

[madjava]

at skjebnen har sitt og si er helt klart, at vår livsbane var planlagt allerede føt vi blei født tror jeg, men vi er også født med fri vilje egne tanker og meninger, og det er klart at vi velger selv vilken sti vi vil følge osv. alle har vi til dels ett valg men noe må vi bare igjennom. det er som sakt tidligere ting vi skal erfare i detta livet for å utvikle oss og "modnes" før vi kan gå videre til neste liv ett skritt nærmere utlært hvor man da kommer til en helt annen permanent tilværelse, kall det gjerne "paradis" men men det er nå hva jeg tror hva dere andre tror er opp til dere. egen fri vilje og egne meninger

Yepp, vi har heldigvis vår frie vilje, men kva om din frie vilje ikkje får utfolde seg fordi du trur på noko som mange tjener seg enormt rike på gjennom bøker som synser og hjernevasker deg til å tru på deira ide. Viss du da syns skjebnen er noko fint og vakkert som forklarer mykje av det du elles ikkje finn svar på i livet, og denne skjebnen gjev deg trygghet og lovnad om eit paradis samma kor kronglete du tråkker din sti(må jo lære litt av alle feiltrinna). Kan eg spørre deg da kvifor du vart overbevist. For du snakker vel positivt om skjebnen og er sikkert ein av mange som er skjebnens disippel(som får skjebnen ut blant folket). Har du tenkt på kor lett du kanskje tek på alt som i utgangspunktet er både vondt og trist for andre, men styrt av skjebnen for deg. Eg syns skjebnen dysser folk inn i ein søt draum der dei ikkje skal være til hinder for alt det negative som skjer i livet. Tipper du tek lettere på vold, voldtekt, pedofili osv; Var skjebnen som ødela livet til den jenta, men han som gjorde dette skulle dei helst avliva, han gjorde det av egne frie tanker????