Fakta, teori & skepsis ⇒ Skjebnen - ei sovepute som mange bruker...

[84507]

Å si at folk bruker skjebnen til sovepute er vel en påstand tatt ut fra ingenting. Tror absolutt det er få personer som går rundt, apatiske og overlater alt til skjebnen..

Om det kan snakkes om en skjebne så kan den være like godt vond som god, og skjebnen er ikke nødvendigvis forutbestemt. Alt etter hva en gjør i livet kan nye "skjebnebestemte" ting oppstå. Mennesket har fri vilje, og det er det eneste vi kan styre. Om vi blir "forfulgt" av uflaks eller flaks og lignende samme hva vi gjør kan vi ikke rå over det. Men at det finnes ting som kan virke forutbestemt - det er det liten tvil om.

[Silmarill]

Jeg tror skjebnen spillte meg et puss her en kveld, satt og surfa på nettet. Plutselig så dukket det opp et bilde av et lik, da skrudde lap-top`en min seg av... helt av, selv om den var koblet til batteriladeren!
Om det så var en sikring som røk, eller strømstans så var det litt ekkelt der og da!

*Silmarill skal aldri se på døde mennesker på nett lenger!* (ikke at det er noen hobby).

[snuppedilla]

Å tro på skjebnen fritar ikke den enkelte for ansvar for sitt liv og handlinger!!

[zind]

Jeg har ennå ikke bestemt meg for om ingenting er tilfeldig eller om alt er det.

Egentlig har jeg vel alltid trodd på noe midt i mellom. Jeg tror livet i hovedsak består av mange, mange valg man nesten ikke er klar over selv en gang, og konsenkvensene av de og alle de avgjørelsene som blir gjort rundt en. Det er nå en gang sånn at verden fortsetter selv om vi selv står stille.
Jeg har også sterk tro på at man selv velger sin egen fremtid også ved hva man sender ut og hvilken tanker man gjør seg. (om man tenker positivt/negativt, tar avgjørelser basert på frykt eller kjærlighet, tillit, selvsikkerhet, affirmasjoner...)


Jeg ser for meg skjebnen som alle tenkelige måter det livet vi lever nå kan forløpe. Jeg har tro på at vi mye mulig velger våre egne liv før vi blir født og at vi får se de forskjellige måtene vi kan løse de tingene som vil møte oss i den reinkarnasjonen. Kanskje er det slik at alle løsningene allerede ligger i oss, og at de kan hentes frem ved hjelp av intuisjon eller mange andre hjelpemidler.. Kanskje er valg ofte så vanskelige å ta fordi det som oftes ikke finnes èn vei som er "riktigere" enn en annen. Likevel har jeg ikke helt mistet troen på at noe utenifra kan bryte inn og "lede" oss uten at vi helt vet det selv. Hvis det er slik, og vi har fri vilje, må dette være noe vi selv har avtalt før det livet her. Jeg har tro på at en kan oppleve et par slike hendelser i livet, hvor det virkelig er snakk om at ting er alt for tilfeldig..

[zind]

Viss du ikkje trur meg kunne eg jo utfordra deg litt. Viss eg kjører bil mot eit gangfelt og ser at du går ut i dette gangfeltet utan å sjå deg for, får eg 2 val. Eg kan bremse eller gje gass. Viss eg bremser får du leve, viss eg gjev gass vil du dø. Trur du at mitt val er styrt av skjebnen eller av meg?

Det valget mener jeg definitivt er styrt av deg.
Hvis det var slik at det var noe mer usannsynelig som hadde skjedd, som f.eks at en gammel mann dør samme dag som han tegnet livsforsikring. Var det valget styrt av mannen selv, eller kan han på noen måte ha "følt" dette eller noe utenfra kan ha forberedt han på dette, slik at det kanskje ikke var tilfedig likevel?

Jeg sier ikke at dette nødvendigvis var skjebnebestemt. Men, noen ganger skjer det så merkelige ting i livet at en begynner å lure.. Det over var et fryktelig dårlig eksempel, men det er litt for tidlig til at den kreative delen av meg har rukket å våkne ennå.

Ikke ta det for gitt at det å tro på skjebnen er det samme som å ikke tro på at mye også er basert på alle valgene vi tar

[>wiz]

Ironisk denne tråden.


Hvis vi IKKE har en sjel eller en bevissthet som er knyttet til noe åndelig så er alt kjemisk. Og er alt kjemisk så kan det beregnes på forhånd under de rette omstendighetene.

[M.Mimsen]

Bestemmer vi oss for hvem vi forelsker oss i?? Velger vi det selv? Eller ligger valget på at vi blir kjæreste med vedkommende? HAR vi noe valg når vi er opp over ørene forelsket?
OG.... hva er forelskelse? Kjemi? Skjebne? Et valg?
Bruk gjerne det store bildet ....... Ikke ALT er skjebnen - at du velger å ikke kjøre ned en person, selv om du føler deg fristet, (????) er fornuft etter min mening! Dette har vi blitt lært er galt.
Kanskje det er skjebnen som har "gitt deg" en lystløgner til mor, kanskje det var skjebnen som gjorde sånn at du nettopp fikk tilslag på "DET" huset, og ikke noen av de 5 andre du ikke hadde råd ti lå fortsette budrunden på? - for da hadde du ikke noe valg, banken sier at du ikke kan låne mer....
Dette er vanskelig. Men jeg ser ikke på skjebnen som: "skal jeg velge ost eller salami på brødskiva?" - og skjebnen velger ost - Ser det i en litt større sammenhengt
Men igjen - sånn tenker JEG. Så har du kanskje en annen mening om det :mozilla_smile:
Det må da være tillatt?

[trollemor78]

MADJAVA tror du feiltolker meg noe voldsomt her. jeg har utrolig stor forståelse for andre menneskers følelser og tanker. Det er ikke helt uten grunn at mine venner bruker meg som gråte pute og psykolog når de trenger det. jeg har selv en tøff bakgrunn, min mor er lystløyner og psykopat, jeg blei missbrukt av min bror på barne skolen, voldtatt i voksen alder. faren til mitt eldste barn var alkoholiker og kronisk utro, faren til mitt yngste barn prøvde å styre meg til å leve 100% etter hannes følelser og meninger, lista kunne blitt lenger. Men vet du hva jeg er fortsatt glad i livet mitt, jeg sert ikke på det jeg har opplevd som problemer og gjør meg selv om til ett offer, for værken skjebnen eller andres frie vilje. vet du hva jeg ser på dem som utfordringer på livets vei, selv forskyldt eller skjebnebestemt, det spekulerer jeg ikke i, men at det er ting jeg skal lære av mine opplevelser på vegen det er helt klart. men at skjebnen har påvirkning på livet er jeg overbevist om.

[M.Mimsen]

Trollemor - jeg tar av meg hatten for deg!!
Slik som du ser det - er sånn jeg ser det også. Vi er her alle for å lære

Ønsker deg uansett en framtid med mindre motgang enn du har hatt til nå

[Myntenes Dronning]

Hvis jeg forstår deg rett nå så mener du at hvis man tror på skjebnen så tar man ikke ansvar for sitt eget liv?

Jeg tror på skjebnen. Men jeg er også fullt klar over at ingen har andre enn meg selv kan styre MEG. Jeg er ansvarlig for alle mine tanker, handlinger og ord. Skjebne betyr ikke at absolutt alle amå detaljer og hendelser er forutbestemt. Vi selv bestemmer detaljene, men vi holder oss allikevel på den stien vi planla før vi ble inkarnert i dette livet. Hvis vi kommer utenfor den veien, skjer det ett eller annet som styrer oss innpå igjen.

Det er da vi stusser over livets rare tilfeldigheter og sammentreff. Vi skal erfare visse ting her på jorden, og hvordan vi erfarer det blir opp til oss selv, det finnes mange veier til Rom.

Vel, føler at dei fleste tek ansvar, men det er så mange som skubber problema inn under skjebne-teppet og slepp såleis å ta ansvar for den gitte handlinga eller ulykka osv.

Sia du tror på skjebnen, kor ofte seie du "dette var nok skjebnen" eller "kanskje det er skjebnen som har ført oss saman"? Er ikkje det ein måte å blinde seg sjøl til å tru at slik er det, utan å sjekke det ut litt meir? Føler at det er ein falsk trygghet mange søker for å sleppe å tenke over ting, for å sleppe å ta ansvar i gitte situasjoner.

Jeg har et ferskt eksempel fra i helgen da jeg er sikker på at skjebnen trådte inn i tingene igjen. Jeg møtte ei venninne som jeg ikke hadde sett på åtte år. Tilfeldigheter og forskjellige livssituasjoner gjorde at vi mistet kontakten og der sto hun plutselig. Gjensynsgleden var stor og vi har gått på hver vår kant og tenkt utrolig mye på hverandre den siste tiden.

Sånt tror ikke jeg er tilfeldig. Vi har mennesker rundt oss hele tiden som spiller en rolle for oss. Det høres kynisk ut men når vi ikke trenger dem lenger, mister vi dem på en eller annen måte. Noen ganger kommer de inn i livet vårt igjen med en ny hensikt, en ny rolle.

Dette vek kanskje litt fra selve spørsmålet, men dette er en av de tingene jeg forbinder med skjebnen.

[trollemor78]

M.Mimsen godt at noen ser på det likt som meg

Myntenes dronning liker dine svar der har vi mye av betydningen av ordet " SKJEBNEN" ikke de små valgene som teller men de litt større tingene som bare på en måte dukker opp som du sier det er mange veier til rom.

[Atmi]

.

For å seie det rett ut har eg leika mange ganger med tanken på å gje gass i staden for å bremse, men veit du, fornuften i meg har hittil bare skremt opp nokre av dei som ikkje enser at dei er i live. Ein ting kan eg love deg at dette har skjebnen ikkje noko mulighet til å styre. Vi er alle ansvarlige for alt vi gjere, og alt påvirker i stor eller liten grad andre sin kvardag enten vi vil eller ikkje. Så slutt å bruk skjebnen som ei sovepute du kan kvile på når alt galt dukker opp.

Du har eit ansvar så vis deg verdig. Smil til alle du møter for det dreg fram det gode i oss menneska.

Eller har du eit anna syn på skjebnen?

Hvis du leker med tanken på å kjøre ned menneskene rundt når du kjører bil. Da bør du kaste førerkortet og du bør kikke på din egen psyke. For det er ikke helt normalt.

Atmi

Atmi, viss du hadde gjort alle dine valg i livet basert på ein ren og pen tanke om å ikkje gjere andre noko vondt, og endatil aldri tenke tanken å gjere andre noko vondt, så ville eg ikkje trudd deg.

Hvem sier at alle mine valg er basert på en ren og pen tanke?

Jeg sier bare at jeg krysser ikke veien om jeg vet at det er du som kjører bilen. Sånn er det. Lik det eller ikke - skulle ønske at folk med slike fantasier og tankeleker ikke kjørte bil.
Atmi

[madjava]

.

For å seie det rett ut har eg leika mange ganger med tanken på å gje gass i staden for å bremse, men veit du, fornuften i meg har hittil bare skremt opp nokre av dei som ikkje enser at dei er i live. Ein ting kan eg love deg at dette har skjebnen ikkje noko mulighet til å styre. Vi er alle ansvarlige for alt vi gjere, og alt påvirker i stor eller liten grad andre sin kvardag enten vi vil eller ikkje. Så slutt å bruk skjebnen som ei sovepute du kan kvile på når alt galt dukker opp.

Du har eit ansvar så vis deg verdig. Smil til alle du møter for det dreg fram det gode i oss menneska.

Eller har du eit anna syn på skjebnen?

Hvis du leker med tanken på å kjøre ned menneskene rundt når du kjører bil. Da bør du kaste førerkortet og du bør kikke på din egen psyke. For det er ikke helt normalt.

Atmi

Atmi, viss du hadde gjort alle dine valg i livet basert på ein ren og pen tanke om å ikkje gjere andre noko vondt, og endatil aldri tenke tanken å gjere andre noko vondt, så ville eg ikkje trudd deg.

Men jeg har heller alrdi sagt at alle mine valg i livet er basert på en ren og pen tanke. Så hvofor du sier dette, det vet jeg faktisk ikke. Derfor kan jeg heller ikke kommentere det.

Atmi

Det var ikkje meininga at du skulle føle at dette var noko du hadde sagt. Eg la det fram som starten på eit svar til deg og brukte "viss du hadde" for å forklare at eg ikkje eingang trur nokon kan bare ha rene og pene tanker gjennom livet. Til det er livet her på jorda for negativt i mediabildet og for lite vert gjort for at vi som mennesker kan leve og respektere kvarandre på ein god måte.

Sjå dette svaret i den samanhengen det er lagt opp til, så innser du at eg spør deg meir direkte i eit av avsnitta du ikkje tok med her.

[madjava]

Jeg tror på skjebnen. Men jeg tror skjebnen gir oss noen valg. Når forferdelige ting skjer kan man gjøre 2 ting, enten gi opp og synes synd på deg selv , eller du kan kjempe videre. Jeg tror skjebnen var med i spillet når jeg traff min mann. Men å si at skjebnen er en hvilepute er jeg ikke enig, man må selv stå for de valgene man tar.


Mvh My

Det å kjempe vidare er vel eit resultat av kor sterkt overlevelses-instinktet jobber i deg, om du da kjemper videre eller vel å gi opp og synes synd på deg sjøl, kan begge føre deg vidare alt etter kva situasjon du havna opp i. Det eg ikkje skjønner er at skjebnen kan styre livet ditt samtidig som du kan ta egne val. Samanhengen er ikkje lett for meg å sjå jaffal. Viss eg tolker dette riktig kan ikkje våre egne frie val ha noko å seie for resultatet som skjebnen har bestemt for oss. Kva er da vitsen?

[madjava]

Å si at folk bruker skjebnen til sovepute er vel en påstand tatt ut fra ingenting. Tror absolutt det er få personer som går rundt, apatiske og overlater alt til skjebnen..

Om det kan snakkes om en skjebne så kan den være like godt vond som god, og skjebnen er ikke nødvendigvis forutbestemt. Alt etter hva en gjør i livet kan nye "skjebnebestemte" ting oppstå. Mennesket har fri vilje, og det er det eneste vi kan styre. Om vi blir "forfulgt" av uflaks eller flaks og lignende samme hva vi gjør kan vi ikke rå over det. Men at det finnes ting som kan virke forutbestemt - det er det liten tvil om.

Dei som trur på skjebnen bruker den gjerne som ei sovepute ja, som dei fyller med alle opplevelsane som dei ikkje følte at dei trengde. Kanskje fordi det skjedde noko negativt og dei følte at det ikkje var rettferdig at dette skjedde meg, lett å putte det inn i skjebneputa og legge den vekk, faktisk brukt av mange psykologer i ein litt anna variant for at mennesker som opplever noko negativt skal komme seg vidare. Skjebnen tillater negative hendelser å skje og samtidig vert desse negative hendelsane neddyssa. Det var skjebnen. Det skulle skje.

Tolkinga av skjebnen er vridd og vrengt det meste ut av, av New Age skribenter som har gjort skjebnen til god butikk. Kvifor? Fordi vi menneska gjerne søker svar på alt vi ikkje skjønner og skjebnen er med på å putte mange hendelser vekk slik at kvardagen vert litt enklere å komme gjennom. Betre med skjebne enn å kjempe mot alt det negative.