Fakta, teori & skepsis ⇒ Skille mellom sjel og person

[>wiz]

Nei, tror ikke det er noen misforståelse. Selv om 9 måneder for en sjel er kortere i mors mage enn utenfor så gir det ingen mening å oppholde seg der så lenge.

Og dette har du bevis på eller er det noe du tror eller har du tilgang på informasjon fra den andre siden eller der opp som du kalte det, som f.eks kanksje jeg ikke har og mange andre?

Seriøst. Hva slags nytte er det for en sjel å oppholde seg i et forster i en mage??
Hvis vi har en sjel og det finnes en intelligent kraft bak alt dette så synes jeg det virker mot sin hensikt. Nei, selvfølgelig har jeg ikke bevis. Det finnes ikke beviser for at vi har en sjel engang.

Ja, jeg har tilgang på mer info enn de fleste tørr jeg påstå.

[snuppedilla]

Nei, tror ikke det er noen misforståelse. Selv om 9 måneder for en sjel er kortere i mors mage enn utenfor så gir det ingen mening å oppholde seg der så lenge.

Og dette har du bevis på eller er det noe du tror eller har du tilgang på informasjon fra den andre siden eller der opp som du kalte det, som f.eks kanksje jeg ikke har og mange andre?

Seriøst. Hva slags nytte er det for en sjel å oppholde seg i et forster i en mage??
Hvis vi har en sjel og det finnes en intelligent kraft bak alt dette så synes jeg det virker mot sin hensikt. Nei, selvfølgelig har jeg ikke bevis. Det finnes ikke beviser for at vi har en sjel engang.

Ja, jeg har tilgang på mer info enn de fleste tørr jeg påstå.

Skal jeg da tørre å påstå at jeg også føler jeg får mer enfo fra et visst hold enn jeg kan si høyt? hva tror du Wiz hehehe... jeg er nok litt mer ydmyk enn deg :mozilla_wink:

vel vi vet at sjeler ofte vet hva forløpet og innholdet er i det livet den velger å være... ikke bevisst.. men en teori... det skjer en del under fosterlivet utenfor som påvirker fosteret som krever at sjelen er i fosteret for å få dette med seg... en del av de tingene får virkning for fosteret når det har blitt født.. så da må man jo ikke utelukke at enkelte sjeler er i fosteret så å si hele svangerskapet kontra andre som kanksje kun behøver det de siste mnd eller tar såkalte avbrekk iallfall siste tiden.. før nedkomst..?

da kan vi ikke bastant påstå at sjelen ikke trer i fosteret før etter ca 3 mnd alder?

vel vi har intet bevis som er normale bevis i den menneskelige verden... å få info om dette igjennom andre "kanaler" er ikke holdbart likevel skal det overbevise alle på lik linje som at alkohol er bevist skadelig for et foster.. (bare et generelt eksempel)

[>wiz]

Ja. Jeg snakker mye, men jeg sier lite i forhold til alt jeg tenker :mozilla_cool:

Jeg vet ikke når sjelen trer inn jeg. Umulig å si. Jeg husker iallefall ingenting av det.

[madjava]

Med tanke på alle desse høgtsvevande tankane om at vi menneska er så mykje meir enn nokre dyr i ein nydelig natur får meg til å tenke på alle desse ideane som dåkke vise til som mulige sannheter...hehe.

Nokon som har tenkt over kor mange som har vore påvirka av narko da dei oppdaga sannheten(fann opp ideane) og etter nokre år innsåg at denna sjuke flippen kan eg tjene gode peng på.

Kanskje det enkle er for enkelt for mange. Kanskje livet vert for kjedelig å leve, eller er det for tungt å tenke tanken at vi ikkje har ei sjel, at vi bare dør og det ikkje er noko etter det?

[karina]

Jeg tror ihvertfall det, at hva det nå enn er som styrer alt, er allvitende, så h*n ville ikke puttet en sjel inn i et foster hvis det skulle tas bort uansett. Og om sjelen faktisk var tilstede når aborten ble tatt, vil ikke sjelen bare finne en ny kropp(et nyt foster) å tre inn i? Man kan ikke dø før man er født, er det vel egentlig jeg prøver å si.

[snuppedilla]

Med tanke på alle desse høgtsvevande tankane om at vi menneska er så mykje meir enn nokre dyr i ein nydelig natur får meg til å tenke på alle desse ideane som dåkke vise til som mulige sannheter...hehe.

Nokon som har tenkt over kor mange som har vore påvirka av narko da dei oppdaga sannheten(fann opp ideane) og etter nokre år innsåg at denna sjuke flippen kan eg tjene gode peng på.

Kanskje det enkle er for enkelt for mange. Kanskje livet vert for kjedelig å leve, eller er det for tungt å tenke tanken at vi ikkje har ei sjel, at vi bare dør og det ikkje er noko etter det?

Jeg syns ikke livet er enkelt og alltid godt
Jeg synes ikke livet er kjedelig som det er
Jeg setter pris på at livet gir meg utfordringer
Jeg tror vi har sjel
Og for meg er det ikke en trøst om at da har all ting mening
for allting har en mening nå mens jeg lever også, uten at jeg har fått mine svar
Vi dør fordi vi skal bla sette pris på det vi har hatt i livet og en slags lærdom, fordi vi som art som alle arter har en biologisk syklus og ikke minst for at vi skal gå videre i en eller annen forbare noen få av de tankene jeg har rundt dette :mozilla_wink:

[madjava]

Med tanke på alle desse høgtsvevande tankane om at vi menneska er så mykje meir enn nokre dyr i ein nydelig natur får meg til å tenke på alle desse ideane som dåkke vise til som mulige sannheter...hehe.

Nokon som har tenkt over kor mange som har vore påvirka av narko da dei oppdaga sannheten(fann opp ideane) og etter nokre år innsåg at denna sjuke flippen kan eg tjene gode peng på.

Kanskje det enkle er for enkelt for mange. Kanskje livet vert for kjedelig å leve, eller er det for tungt å tenke tanken at vi ikkje har ei sjel, at vi bare dør og det ikkje er noko etter det?

Jeg syns ikke livet er enkelt og alltid godt
Jeg synes ikke livet er kjedelig som det er
Jeg setter pris på at livet gir meg utfordringer
Jeg tror vi har sjel
Og for meg er det ikke en trøst om at da har all ting mening
for allting har en mening nå mens jeg lever også, uten at jeg har fått mine svar
Vi dør fordi vi skal bla sette pris på det vi har hatt i livet og en slags lærdom, fordi vi som art som alle arter har en biologisk syklus og ikke minst for at vi skal gå videre i en eller annen forbare noen få av de tankene jeg har rundt dette :mozilla_wink:

Eg syns heller ikkje at livet er enkelt og motgangen gjere at eg nyte ekstra godt medgangen, alt det gode som er å oppleve.

Kva om vi har bare eit liv?

[snuppedilla]

Med tanke på alle desse høgtsvevande tankane om at vi menneska er så mykje meir enn nokre dyr i ein nydelig natur får meg til å tenke på alle desse ideane som dåkke vise til som mulige sannheter...hehe.

Nokon som har tenkt over kor mange som har vore påvirka av narko da dei oppdaga sannheten(fann opp ideane) og etter nokre år innsåg at denna sjuke flippen kan eg tjene gode peng på.

Kanskje det enkle er for enkelt for mange. Kanskje livet vert for kjedelig å leve, eller er det for tungt å tenke tanken at vi ikkje har ei sjel, at vi bare dør og det ikkje er noko etter det?

Jeg syns ikke livet er enkelt og alltid godt
Jeg synes ikke livet er kjedelig som det er
Jeg setter pris på at livet gir meg utfordringer
Jeg tror vi har sjel
Og for meg er det ikke en trøst om at da har all ting mening
for allting har en mening nå mens jeg lever også, uten at jeg har fått mine svar
Vi dør fordi vi skal bla sette pris på det vi har hatt i livet og en slags lærdom, fordi vi som art som alle arter har en biologisk syklus og ikke minst for at vi skal gå videre i en eller annen forbare noen få av de tankene jeg har rundt dette :mozilla_wink:

Eg syns heller ikkje at livet er enkelt og motgangen gjere at eg nyte ekstra godt medgangen, alt det gode som er å oppleve.

Kva om vi har bare eit liv?

På sett og hvis veldig trist for de som legger opp til å leve et liv som skal inneholde noe som bygger på at de tror de skal bli gjenfødt eller har levd tidligere
Ikke bra for meg om jeg er hinduist å få slengt i trynet at jeg kun har ett liv thats it... ingen karma klatring her nei....

På den annen side.. om så var at vi levde kun et liv, det fjerner ikke det faktum at du ikke skal "rømme" fra livet ditt her og nå, for livet er som trappetrinn og hvert trinn er ment å bringe det et hakk videre. Om det så er kun et liv vi lever så er vi likevel et innhold, en sjel, et sinn, som bor her og nå i et legemet, en kropp.. for mange, for de fleste er det et mesterstykke å fikse de to bestanddelene i ett :mozilla_wink:

så uansett hvor mange liv det er snakk om... jobben med å være et menneske i ett liv er ganske godt gjort og vi skulle ha kreditert oss for det meste for at vi fikser det ganske bra til tider.. med tanke på hva vi kan oppleve og erfare.

mulig jeg sklei ut her.... men det er litt moro det også når det dukker opp spørsmål som får en til å tenke.... later som noe annet men liker å tenke hehehe... :mozilla_wink: eller var det omvendt..?

[snuppedilla]

Jeg tror ihvertfall det, at hva det nå enn er som styrer alt, er allvitende, så h*n ville ikke puttet en sjel inn i et foster hvis det skulle tas bort uansett. Og om sjelen faktisk var tilstede når aborten ble tatt, vil ikke sjelen bare finne en ny kropp(et nyt foster) å tre inn i? Man kan ikke dø før man er født, er det vel egentlig jeg prøver å si.

Kan det være at dine tanker bunner i en trøst om at når den lille dør i mors mage eller blir fjernet så blir det ikke så ille fordi legemet inneholder ikke en sjel.. altså på grensen til å ikke kalle det et skikkelig menneske for det mangler noe viktig som utgjør et menneske.. sjel og kropp i ett? men du tar et eksempel utifra en abort ganske tidlig, enten provosert eller uprovosert... da kan man jo fable om at allting har en limit... på samme vis som når sjelen ankommer legemet..

på mange måter.. for at sjelen skal kunne eksistere i et menneske må kroppen være i et samspill og især hjernen som vi har funnet ut er senter for bevisstheten, underbevisstheten.. må iallfall være såpass utviklet da før sjelen trer inn kroppen for å kunne nyttigjøre seg info/opplevelser etc som vi bearbeider gjennom vår hjerne?.. eller har ikke dette noe å si?

kan f.eks det være en fult utviklet hjerne, biologisk, være kriteriet før sjelen flytter inn i en kropp? Men vi vet at hjernen på lik linje med resten av kroppen utviklet i små biter, ikke poff så er hele greie fiks ferdig og strømmen er slått på, likevel så tar den info underveis i utviklingen av organet... kan man igjen da sette grense ved når første nerveimpuls etc skjer i hjernen?

Kan også sjeler bomme og finne ut av at de fikk ikke lange tia i fosteret.. fordi mor fant på noe som brøt svangerskapet eller likegjerne noen andre som igjen påvirket mor og foster... kan virkelig de der oppe være allvitende..? mins jeg leste om at det som er ufortsett kan og skje.. da vil sjelen fortsatt prøve å gjennomføre sitt mål om enn med forsinkelser og endringer..

dessuten hvis sjelen er så planmessig.. tror jeg ikke som du nevner Karina, at den bare hopper inn i et nytt foster... valget på fosteret er på mange måter da nøye utvalgt pga arv, miljø etc som ligger som påvirkningsfaktorer.. altså: en sjel som velger et legemet som blir født til en verden der mor er rusmisbruker og far narkoman og de er fattige.. har kanskje som mål å overkomme de prøvelser dette medførere i livet.. hvis sjelen da mister sitt legemet pga en abort og velger seg en annen kropp, vil den "risikere" å komme til verden hos en mor og far som er velfungerende og har masse omsorg, dermed vil ikke de planlagte prøvelsene innfinne slik sjelen ønsket med det første fosteret? Eller kan den da sørge for at den vil oppleve prøvelser som ligner utover i livet?

Går snart i surr her....

[karina]

Jeg tror ihvertfall det, at hva det nå enn er som styrer alt, er allvitende, så h*n ville ikke puttet en sjel inn i et foster hvis det skulle tas bort uansett. Og om sjelen faktisk var tilstede når aborten ble tatt, vil ikke sjelen bare finne en ny kropp(et nyt foster) å tre inn i? Man kan ikke dø før man er født, er det vel egentlig jeg prøver å si.

Kan det være at dine tanker bunner i en trøst om at når den lille dør i mors mage eller blir fjernet så blir det ikke så ille fordi legemet inneholder ikke en sjel.. altså på grensen til å ikke kalle det et skikkelig menneske for det mangler noe viktig som utgjør et menneske.. sjel og kropp i ett? men du tar et eksempel utifra en abort ganske tidlig, enten provosert eller uprovosert... da kan man jo fable om at allting har en limit... på samme vis som når sjelen ankommer legemet..

på mange måter.. for at sjelen skal kunne eksistere i et menneske må kroppen være i et samspill og især hjernen som vi har funnet ut er senter for bevisstheten, underbevisstheten.. må iallfall være såpass utviklet da før sjelen trer inn kroppen for å kunne nyttigjøre seg info/opplevelser etc som vi bearbeider gjennom vår hjerne?.. eller har ikke dette noe å si?

kan f.eks det være en fult utviklet hjerne, biologisk, være kriteriet før sjelen flytter inn i en kropp? Men vi vet at hjernen på lik linje med resten av kroppen utviklet i små biter, ikke poff så er hele greie fiks ferdig og strømmen er slått på, likevel så tar den info underveis i utviklingen av organet... kan man igjen da sette grense ved når første nerveimpuls etc skjer i hjernen?

Kan også sjeler bomme og finne ut av at de fikk ikke lange tia i fosteret.. fordi mor fant på noe som brøt svangerskapet eller likegjerne noen andre som igjen påvirket mor og foster... kan virkelig de der oppe være allvitende..? mins jeg leste om at det som er ufortsett kan og skje.. da vil sjelen fortsatt prøve å gjennomføre sitt mål om enn med forsinkelser og endringer..

dessuten hvis sjelen er så planmessig.. tror jeg ikke som du nevner Karina, at den bare hopper inn i et nytt foster... valget på fosteret er på mange måter da nøye utvalgt pga arv, miljø etc som ligger som påvirkningsfaktorer.. altså: en sjel som velger et legemet som blir født til en verden der mor er rusmisbruker og far narkoman og de er fattige.. har kanskje som mål å overkomme de prøvelser dette medførere i livet.. hvis sjelen da mister sitt legemet pga en abort og velger seg en annen kropp, vil den "risikere" å komme til verden hos en mor og far som er velfungerende og har masse omsorg, dermed vil ikke de planlagte prøvelsene innfinne slik sjelen ønsket med det første fosteret? Eller kan den da sørge for at den vil oppleve prøvelser som ligner utover i livet?

Går snart i surr her....

Sjelen er jo ikke dum. Den kan jo hoppe inn i en sjel av lignende tilfelle, det fins det jo nok av. Uansett, skjønner ikke hvorfor du er så opptatt av å gi de som tar abort dårlig samvittighet, for det høres litt sånn ut på meg. Ikke ta det ille opp.

Jeg mener det jeg mener fordi jeg mener det, ikke for å trøste meg selv. Jeg har aldri tatt en abort så har ingen grunn til det.

[snuppedilla]

jeg kan ikke definere hva slags inntrykk du skal få av det jeg skriver, men tok du det opp som at jeg mente å gi dårlig samvittighet pga av abort... så tar du feil!

jeg er selv for selvbestemt abort og har ingen problem med å se på det som et tøft og vanskelig greie for mange... tror du noe annet.. så vel du kjenner meg ikke så godt :mozilla_wink:

jeg har selv vært i den situasjon at jeg mistet et barn ganske tidlig i svangerskapet og i din påstand er litt på jordet for meg.. men igjen.. hvordan andre tolker ens ord etc.. er ikke forutsigbart.. og umulig å gradere seg imot... slik du mistolker meg!

dessuten husk at tankespring skjer avhengig og uanvhengig av andres erfaringer i den saken tankespringet gjelder....

[madjava]

snuppedilla, det du skrev om skjela var både interessant og litt av det eg har fundert på sjøl. Samtidig har det eg vel kome fram til at sjela vert for invikla. Naturen er ikkje så innvikla og eg føler at ei sjel er noko menneskeskapt for eit menneskelig mål som ikkje har noko med realiteten å gjere. Skjela var i dei fleste tidlege stadier ein måte for mennesket å få leve vidare etter døden i eit eller anna paradis(valhall/himmelen/osv) men har utvikla seg over tid til å være eit element for å kue mennesketheten, dysse oss inn i ei fantasiverd som ikkje eksisterer.

Mange er byrja å innsjå at sjela og paradis er fantasi, samtidig som det har kome mange andre tanker og idear inn på arenaen. Nokon for å tjene seg rik på andre sin søken, andre for å finne ut av sin søken. Alt i alt trur eg det vert kaotiske tilstander ut av dette, men det lyt nok til etter som vi stadig utvikler oss meir og meir og fleire og fleire kan få tilgang på masse informasjon. Det eg spør meg er om det er den informasjonen som er rett vi vil ha, eller den som er mest fantastisk rett?

Eg har jaffal nok med å leve eit liv der eg prøve å bruke og utvikle mine sanser/evner på ein god og positiv måte.

[snuppedilla]

snuppedilla, det du skrev om skjela var både interessant og litt av det eg har fundert på sjøl. Samtidig har det eg vel kome fram til at sjela vert for invikla. Naturen er ikkje så innvikla og eg føler at ei sjel er noko menneskeskapt for eit menneskelig mål som ikkje har noko med realiteten å gjere. Skjela var i dei fleste tidlege stadier ein måte for mennesket å få leve vidare etter døden i eit eller anna paradis(valhall/himmelen/osv) men har utvikla seg over tid til å være eit element for å kue mennesketheten, dysse oss inn i ei fantasiverd som ikkje eksisterer.

Mange er byrja å innsjå at sjela og paradis er fantasi, samtidig som det har kome mange andre tanker og idear inn på arenaen. Nokon for å tjene seg rik på andre sin søken, andre for å finne ut av sin søken. Alt i alt trur eg det vert kaotiske tilstander ut av dette, men det lyt nok til etter som vi stadig utvikler oss meir og meir og fleire og fleire kan få tilgang på masse informasjon. Det eg spør meg er om det er den informasjonen som er rett vi vil ha, eller den som er mest fantastisk rett?

Eg har jaffal nok med å leve eit liv der eg prøve å bruke og utvikle mine sanser/evner på ein god og positiv måte.

du sier noe.. men uansett.. uansett hva slags utgang døden har hatt og hvor du har vært før du trådte fram i dette livet.. på mange måter spiller det ingen rolle (husk for noen gjør det.. de får et svar fra tidligere liv om noe idag som de evnt sliter med og kan kanskje da gå videre)

når jeg sier det ikke spille noen rolle, så er det fordi man ikke skal rømme fra livet på en eller annen måte.. du skal ta imot, være med det, kort sagt delta i livet og få ut av det du ønsker, om det så er å ha et eget drivhus med fine blomster, få barn, utgi en bok.. samme det.. bare din vektskål heller mest over at det er verdt å leve her og nå, det som var fikk være og det som kommer får komme!

pleier å si at de kristne skal jo få komme til himmelen og muslimene til en slik de også osv.. om de har vært gode kristene etc... men ofte kan hedningene være mer gode kristne o her) men målet skal ikke være overskyggende hvis du tror på noe etter døde.. det er hva du er nå hva du gjør og dine medmennesker som spiller en viktig rolle..

dessuten.. i slike spørsmål, har ingen enerett på sannheten... så jeg utelukker ikke det ene eller det andre, men har min tro basert på at jeg ikke finner svar i mye av det som er befestede sannheter om livet. om det så er mangel på logikk eller magefølelsen min som stritter imot.

sånn at jeg kan ikke umiddelbart ta imot og tro på en evnt grense for når sjelen trer inn i et legeme slik det har blitt foreslått her på en måte.... :mozilla_wink:

[karina]

jeg kan ikke definere hva slags inntrykk du skal få av det jeg skriver, men tok du det opp som at jeg mente å gi dårlig samvittighet pga av abort... så tar du feil!

jeg er selv for selvbestemt abort og har ingen problem med å se på det som et tøft og vanskelig greie for mange... tror du noe annet.. så vel du kjenner meg ikke så godt :mozilla_wink:

jeg har selv vært i den situasjon at jeg mistet et barn ganske tidlig i svangerskapet og i din påstand er litt på jordet for meg.. men igjen.. hvordan andre tolker ens ord etc.. er ikke forutsigbart.. og umulig å gradere seg imot... slik du mistolker meg!

dessuten husk at tankespring skjer avhengig og uanvhengig av andres erfaringer i den saken tankespringet gjelder....

Beklager hvis jeg misforsto, bare hater de der kristne fundamentalistene som går rundt og sprer skremselspropaganda rundt abort, og det gjør en kanskje litt overfølsom i andre situasjoner som omhandler samme tema. Uansett, leit å høre at du mistet et barn, men du slapp vel å klandre deg selv iallefall, håper jeg.

[karina]

jeg kan ikke definere hva slags inntrykk du skal få av det jeg skriver, men tok du det opp som at jeg mente å gi dårlig samvittighet pga av abort... så tar du feil!

jeg er selv for selvbestemt abort og har ingen problem med å se på det som et tøft og vanskelig greie for mange... tror du noe annet.. så vel du kjenner meg ikke så godt :mozilla_wink:

jeg har selv vært i den situasjon at jeg mistet et barn ganske tidlig i svangerskapet og i din påstand er litt på jordet for meg.. men igjen.. hvordan andre tolker ens ord etc.. er ikke forutsigbart.. og umulig å gradere seg imot... slik du mistolker meg!

dessuten husk at tankespring skjer avhengig og uanvhengig av andres erfaringer i den saken tankespringet gjelder....

Beklager hvis jeg misforsto, bare hater de der kristne fundamentalistene som går rundt og sprer skremselspropaganda rundt abort, og det gjør en kanskje litt overfølsom i andre situasjoner som omhandler samme tema. Uansett, leit å høre at du mistet et barn, men du slapp vel å klandre deg selv iallefall, håper jeg.