karina skrev:Jeg tror ihvertfall det, at hva det nå enn er som styrer alt, er allvitende, så h*n ville ikke puttet en sjel inn i et foster hvis det skulle tas bort uansett. Og om sjelen faktisk var tilstede når aborten ble tatt, vil ikke sjelen bare finne en ny kropp(et nyt foster) å tre inn i? Man kan ikke dø før man er født, er det vel egentlig jeg prøver å si.
Kan det være at dine tanker bunner i en trøst om at når den lille dør i mors mage eller blir fjernet så blir det ikke så ille fordi legemet inneholder ikke en sjel.. altså på grensen til å ikke kalle det et skikkelig menneske for det mangler noe viktig som utgjør et menneske.. sjel og kropp i ett? men du tar et eksempel utifra en abort ganske tidlig, enten provosert eller uprovosert... da kan man jo fable om at allting har en limit... på samme vis som når sjelen ankommer legemet..
på mange måter.. for at sjelen skal kunne eksistere i et menneske må kroppen være i et samspill og især hjernen som vi har funnet ut er senter for bevisstheten, underbevisstheten.. må iallfall være såpass utviklet da før sjelen trer inn kroppen for å kunne nyttigjøre seg info/opplevelser etc som vi bearbeider gjennom vår hjerne?.. eller har ikke dette noe å si?
kan f.eks det være en fult utviklet hjerne, biologisk, være kriteriet før sjelen flytter inn i en kropp? Men vi vet at hjernen på lik linje med resten av kroppen utviklet i små biter, ikke poff så er hele greie fiks ferdig og strømmen er slått på, likevel så tar den info underveis i utviklingen av organet... kan man igjen da sette grense ved når første nerveimpuls etc skjer i hjernen?
Kan også sjeler bomme og finne ut av at de fikk ikke lange tia i fosteret.. fordi mor fant på noe som brøt svangerskapet eller likegjerne noen andre som igjen påvirket mor og foster... kan virkelig de der oppe være allvitende..? mins jeg leste om at det som er ufortsett kan og skje.. da vil sjelen fortsatt prøve å gjennomføre sitt mål om enn med forsinkelser og endringer..
dessuten hvis sjelen er så planmessig.. tror jeg ikke som du nevner Karina, at den bare hopper inn i et nytt foster... valget på fosteret er på mange måter da nøye utvalgt pga arv, miljø etc som ligger som påvirkningsfaktorer.. altså: en sjel som velger et legemet som blir født til en verden der mor er rusmisbruker og far narkoman og de er fattige.. har kanskje som mål å overkomme de prøvelser dette medførere i livet.. hvis sjelen da mister sitt legemet pga en abort og velger seg en annen kropp, vil den "risikere" å komme til verden hos en mor og far som er velfungerende og har masse omsorg, dermed vil ikke de planlagte prøvelsene innfinne slik sjelen ønsket med det første fosteret? Eller kan den da sørge for at den vil oppleve prøvelser som ligner utover i livet?
Går snart i surr her....