Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Barn VS eldre

[Jan-Olav]

Kom bare til å tenke på en ting da jeg leste en kommentar til en av gjestehistoriene:

https://www.paran.no/b_story.php?id=676

Det sies jo, og er nesten en enighet om at barn kan lettere se og føle paranormale ting. De er mer åpne sies det. Grunnen til dette kan jo være så mangt. De tenker ikke så komplisert som voksne, de har enda ikke "lært" at dette bare er tull eller de står nærmere åndverdenen og enda har litt hukommelse derfra, da de nesten nettopp kom derfra. (Tar utgangspunkt i at man blir gjenfødt jeg nå da)

Men når det blir fortalt, slik som i den historien jeg linket til, at ett eldre menneske ser noe, så blir det fort bortforklart med at de...ja er sløve, gamle, nesten senile. Men kan ikke dette da være akkurat grunnen til deres opplevelser? At de tenker litt lettere, ikke så kritiske, og at de i denne fasen faktisk står ganske så nære åndeverdenen igjen? Når man blir eldre tenker man vel mye på hva som vil komme etter sin død, man får ett mer avslappet forhold mange ganger til døden. Kan det være redselen som forsvinner, og åpner "øynene" igjen??

Bare noen tanker ...

[karina]

Ja, ikke så dumt kanskje. Må være kjipt å ikke bli tatt seriøst iallefall.

[JUNE]

tror det er mye riktig i dette ja. datteren min ser "dama" når vi er på kirkegården, og bestemoren min visste hvilken natt hun skulle dø. hun hadde vært oppe lenge og ryddet ut av håndvesken sin. medisiner var satt høyt oppe på en hylle og alt var perfekt etter henne... bestefar "så" at "jesus" sto og ventet på ham...

men så er det dette med å gå å lure på hvordan ting henger sammen da. jeg vil helst ikke vite det. jeg vil fortsette å gruble meg grønn, for den dagen jeg får vite sannheten, vil nok ikke livet bli det samme for min del. da ville livet blitt forutsigbart, og det hadde jeg nok ikke vært fortrolig med.

[Hecate]

Jeg tror det er veldig riktig at barn og eldre er mer åpne enn vi "i midten". Har lest en gang at de har til felles en "Gudsbevissthet" , men jeg vet jo ikke hvor pålitelig kilden min er

[Jan-Olav]

Nå trenger ikke teorien min å være helt rett , med tanke på at alle barn og eldre er/blir så åpne. De eldre som begynner å sense, kan også ha gjort det som barn. Deretter blitt mer sneversynt og fortrengt dette gjennom livet, til det dukker opp når de blir gamle. Slik at ett barn som ikke ser slike ting , ikke har mulighet til å se som gammel heller.. Har hørt historier om eldre "finere" kvinner som begynner å kalle sykehjemspersonell for både KU* og FI*** når de har blitt senile, disse var sikkert trassige som barn også, men lært seg å kontrollere seg som voksen bare sånn til sammenligning....[/b]

[>wiz]

Midt i livet er vi jo fysisk lengst unna åndeverden da. Barn kommer derifra og de gamle er snart på vei inn.

[JUNE]

Midt i livet er vi jo fysisk lengst unna åndeverden da. Barn kommer derifra og de gamle er snart på vei inn.

litt enig, men ikke helt... et feilskjær og du er stein dau!!!
vi vet aldri når vi er lengst unna åndeverdenen. det er bare statistikken som sier så...
her må vi jo gå ut fra livet til hver enkelt person isolert.

[Jan-Olav]

Midt i livet er vi jo fysisk lengst unna åndeverden da. Barn kommer derifra og de gamle er snart på vei inn.

litt enig, men ikke helt... et feilskjær og du er stein dau!!!
vi vet aldri når vi er lengst unna åndeverdenen. det er bare statistikken som sier så...
her må vi jo gå ut fra livet til hver enkelt person isolert.

Hmm, så nesten litt skummelt om man plutselig begynner å få evner da, nærliggende å tro at man snart skal stupe?? hehe..

[JUNE]

[madjava]

Kom bare til å tenke på en ting da jeg leste en kommentar til en av gjestehistoriene:

https://www.paran.no/b_story.php?id=676

Det sies jo, og er nesten en enighet om at barn kan lettere se og føle paranormale ting. De er mer åpne sies det. Grunnen til dette kan jo være så mangt. De tenker ikke så komplisert som voksne, de har enda ikke "lært" at dette bare er tull eller de står nærmere åndverdenen og enda har litt hukommelse derfra, da de nesten nettopp kom derfra. (Tar utgangspunkt i at man blir gjenfødt jeg nå da)

Men når det blir fortalt, slik som i den historien jeg linket til, at ett eldre menneske ser noe, så blir det fort bortforklart med at de...ja er sløve, gamle, nesten senile. Men kan ikke dette da være akkurat grunnen til deres opplevelser? At de tenker litt lettere, ikke så kritiske, og at de i denne fasen faktisk står ganske så nære åndeverdenen igjen? Når man blir eldre tenker man vel mye på hva som vil komme etter sin død, man får ett mer avslappet forhold mange ganger til døden. Kan det være redselen som forsvinner, og åpner "øynene" igjen??

Bare noen tanker ...

Trur og at barn er meir åpne, men fordi dei bruker underbevisstheten sin annleis enn vi gjere. Etter kvart som vi lærer og byrjar å ta til oss meir og meir kunnskap, vert underbevisstheten satt til side. Dette gjelde ikkje alle. Mange av dei som er foreldre i dag tør å være seg sjøl og let barna få ein oppvekst utan påtrykkt religion/livssyn. Men desse foreldra er få enda.

Desse som er gamle reagerer veldig forskjellig på at dei nærmer seg døden. Veldig få av dei har ei indre ro rundt det å dø. Dødsangst er veldig vanlig. Dei få som dør med sine nærmaste rundt seg og har ei indre ro til det å dø, utstråler ein styrke ein knapt skulle tru var mulig for eit menneske som er i ferd med å dø. Eg har ikkje opplevd at eldre kjem i betre kontakt med sin underbevissthet når dei vert eldre eller når dei nærmer seg døden, så det kan eg ikkje uttale meg om.

Eg trur vi menneska oppnår større innsikt ved å være kritisk enn ved å være for åpne, det bør helst være ein god og naturlig balansegang liksom.

[madjava]

tror det er mye riktig i dette ja. datteren min ser "dama" når vi er på kirkegården, og bestemoren min visste hvilken natt hun skulle dø. hun hadde vært oppe lenge og ryddet ut av håndvesken sin. medisiner var satt høyt oppe på en hylle og alt var perfekt etter henne... bestefar "så" at "jesus" sto og ventet på ham...

men så er det dette med å gå å lure på hvordan ting henger sammen da. jeg vil helst ikke vite det. jeg vil fortsette å gruble meg grønn, for den dagen jeg får vite sannheten, vil nok ikke livet bli det samme for min del. da ville livet blitt forutsigbart, og det hadde jeg nok ikke vært fortrolig med.

Vi kan vel aldri vite om det er sannheten vi trur på eller om det er vår eigen fiksjon, kan godt være at nokon allereie har svara på alt. Det vil ikkje ha noko å seie alikevel. Vi menneska er ikkje i stand til å samlast rundt ein tanke, vi er ikkje påvirka av samme miljø og arven vår er ganske så ulikt fordelt rundt om. Difor vil aldri livet verte forutsigbart heller. Det vil alltid verte påvirka av mange sjølutnevnte guder.

[karina]

Midt i livet er vi jo fysisk lengst unna åndeverden da. Barn kommer derifra og de gamle er snart på vei inn.

Veldig godt poeng syns jeg...

[tintin]

jeg har tre små som alle har snakket om de jeg ikke ser... og dem gjør det forsåvidt enda... har vært mange spørsmål om spøkelser fins etc, og dette svarer jeg så klart ja til... men prøver og å forklare hva ett spøkelse er... (ikke så lett...) men sønnen min på fem år snakker stadig om da han levde forrige gang, og dette er utrolig interessant... de to eldste har pgså hatt felles "lekekamerater". men jeg tror det er veldig viktig for barnas utvikling at man snakker om disse synene som om dette er vanlig for oss alle.. så de ikke føler seg unormale og lar underbevisstheten stenge kanalene av.

det er jo også noe å spekulere litt på.... lekekameratene mange barn har i barndommen, som må ha sin plass ved middagsbordet, sin plass i bilen... man må ofte stoppe å vente for "skybert" har ikke kommet til bilen enda... m.m

hvem er disse?? er det barnas hjelper på dette stadiet i livet, er det "normale" ånder?!