Ok. Hva er placebo?
Wiz - dette er nok for langt for deg så du trenger ikke å lese det om du ikke vil. La heller være å lese det enn å beklage deg over hvor langt det er. For jeg er ikke interessert i å diskutere lengden på innlegget, jeg er kun interessert i å diskutere hva jeg faktisk sier.
Placebo er ordet som brukes når en person får eks sukkertøy og tror det er medisiner - og at personen faktisk blir frisk av sukkertøyet - som om de hadde fått medisiner. Det er en måte vi kan si at medisinene ikke har den virkning vi tror den har, fordi at kroppen kan bli frisk uten.
Men - blir personene friske uten liksom medisinen? Stort sett gjør de ikke det. Dette er placebo. En tilstand blir synlig bedre fordi at personen tror h*na har mottatt det som skal føre til bedring. Altså - personen lurer seg selv på en måte. Personen tror h*n skal bli frisk, og blir det.
Hva beviser dette? Jo, det beviser kroppens evne til å kunne fikse ting selv.
Healing.
Hva er healing. Jo, healing er at en person via håndspåleggelse, tanker eller bønn prøver å hjelpe en annen person å bli frisk. Altså, den andre personen mottar hjelp for å bli frisk. Vet vi om kroppen er i stand til å helberede alle problemer selv? Kan det hende at kroppen faktisk er det, hvis personen bare tror nok på det? Kan det hende at healing egentlig er noe som virker på samme måte som placebo?
Ja, faktisk kan det hende. Hvem har bevis på at ånder kommer ned å gjør det? Ingen som jeg vet. Men, vi vet at det virker. Vi vet at folk som driver med healing faktisk opplever at kunden blir frisk eller bedre.
Så kan vi diskutere om det er tilfeldigheter eller om det er ånder eller om det er placebo. Hvordan skal vi kunne vite det?
Hvor går grensen mellom kroppens evne til å helberede seg selv og at noe utenifra hjelper? Vi er jo alle opplyste om at kroppen er sammensatt og at tanker styrer reaksjoner som styrer hendelser som faktisk kan virke å gjøre oss syke. Vi kan være deprimerte og få mageknip av det - og lignende. Hvis vi da får vekk depresjonen, så vil faktisk mageknipen også forsvinne.
Vi kan diskutere det åndelige i det vide og det brede til vi går trill rundt i en firkant - og så i enda en firkant - vi kan gå rundt og rundt til evig tid. Så lenge noen krever ikke-eksisterende svar vil der ikke komme noe konklusjon utav det. For faktisk, der er så mange forskjellige holdninger om healing og hvorfor og hvordan - og i kan ikke vite hvem som har rett, hvem som har funnet riktig svar. Men vi kan vite at det virker og at mange blir bedre - uansett hvorfor - de blir bedre av det. Og, når noe virker, da har det en verdi enten skeptikere liker det eller ikke.
Dette med å prate om kreft og å erstatte behandling med healing - det oppfatter jeg som litt på siden. Jeg syns nemlig også at healing bør gjøres i tillegg, ikke som erstatning for annen behandling. Alltid. Jeg har nemlig svært liten tro på at behandling kan ødelegge healing. Og ja, healing kan være farlig dersom noen velger det fremfor behandling. På grunn av at til tross for at vi vet healing i mange tilfeller har god virkning, så vet vi også at i mange tilfeller klarer ikke healeren å fjerne problemet.
Der er flere ting vi ikke har noen garanti for. Eks en psykiater kan ha suksess med mange pasienter, men også mislykkes med mange. Det betyr ikke at psykiateren er en dårlig person eller useriøs - det er bare slik det er. Vi har ikke garantier, livet er ikke garantert. Stort sett er det sikkert å kjøre bil, men noen ganger eksploderer dekket og følgene er katastrofale. Vi slutter ikke å selge biler fordi der er en manglende garanti.
Noen steder er der en større sikkerhet enn andre steder. Eks, det er ganske sannsynlig at bildekket ikke vil eksplodere, derfor kjøper de fleste bil likevel. Ved psykiatri og healing er sikkerheten mindre, kan virke som tilfeldigheter noen ganger. Likevel sier erfaringen at der er en sjanse for at det gjør stor nytte - altså vil mange mene det er verdt å prøve.
For den som ikke ønsker å prøe psykiater fordi det ikke er sikkert det hjelper - da er det greit. Men det gjør det ikke greit å kjefte ut psykiateren av den grunn.
Så kan vi diskutere hva det er som gjør at healing virker. Om det er ånder eller placebo, eller om det hele er lureri. Men vi kan ikke vite. Og de som har opplevd å bli frisk etter healing, de vil nok føle det som ganske så overtramp at en annen person påtar seg retten til å si at der er noe galt med dem som tror de er friske. Liksom - litt respekt må man ha for folk, og dersom de sier de er blitt friske så har de det. Spekulasjoner rundt om det er placebo eller innbildning eller ånder - har lite med saken å gjøre. Dersom personen kunne gå til en person som maktet å lure dem så grundig, da er det jammen en flink lurendreier. Og best av alt - det virket. Plagene er borte og livet er bedre.
Jeg tror bestemt at å ta på hverandre har en gunstig effekt. Altså tror jeg at en del av healing er så enkelt. Noen bryr seg og dette setter i gang prosesser som gjør at personen blir bedre - som å fjerne depresjonen og bli frisk mageplager.
Andre ganger vil jeg påstå å vite at der er større krefter i sving. Eller, la oss si det slik at der er en forskjell i styrke som gjør at det i det minste oppfattes og kjennes som større krefter i sving. Om det bare er en økning av psykiske muligheter, det er vanskelig å vite - jeg er ikke GUd, så jeg har ikke disse svarene.
Men vi opplever - og faktisk. Jeg syns det virker veldig nyttesløst og si at vi ikke skal forholde oss til opplevelser - men lete etter grunner for at opplevelsene er sykelige. Skal vi sykeliggjøre vårt eget hode, vår egen kropp og måten kroppen virker på?
Hvis noen healere tar betalt og kundene ikke er fornøyd, i stor grad - da bør healeren tenke seg om og revurdere sitt yrke. Dersom der er mange fornøyde kunder, da syns jeg det må være tragisk om healeren velger å slutte fordi det er mulig det hele er placebo og kundene teoretisk sett kunne blitt friske uansett. Hva hjelper det? Det gjør ikke kunden frisk uten healeren - da det faktisk er healeren som setter i gang prosessen.
Nei - jeg kan ikke klare å forstå at det skal være et problem faktisk.
Hvorfor drive å lete og spekulere i ting vi ikke har innsikt til å vite. Selv om noen er skeptiske så betyr ikke det at de har rett, det betyr at de har en annen mulig innfallsvinkel. De kan være temmelig irriterende noen ganger ved sine evinnelige krav til bevis - men selv de, med mindre de lider av manglende iq, bør klare forstå at noen ting har vi ikke bevisene for. Vi kan motbevise noen ting - men med litt peiling vet vi også at utvikling skjer ved å bevise og motbevise tidligere teorier - derfor kan endatil en vitenskapelig bevist ting endres - da vitenskapelige sannheter stadig vekk motbevises - nye detaljer som tidligere ble oversett blir funnet osv.
Altså - vi vet ikke. Vi kan ikke vite og vi kan kun mene og tro og vurdere ut fra det vi har å forholde oss til. Det vi har å forholde oss til, det som er mest synlig og tydelig av alt, det er våre personlige opplevelser.
Atmi