Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Gjenferd ved høylys dag

[misty-gutt]

Misty-gutt:
Jo, bildet er av meg (for 19 år sida).

Så takk for den!

Jo, bare hyggelig !

Ikke for å mase, men jeg venter fortsatt spent på den spøkelses historien som du skulle fortelle om.

Kommer den snart ?

[alice]

Hei misty-gutt!
Jeg har også opplevd å sett et spøkelse på høylys dag.
Dette hendte meg for 8-9 år siden da jeg gikk på ungdomsskolen.
Vi hadde naturfag,og var sendt ut i skogen av læreren for å plukke sopp.
Jeg gikk sammen men to venninner og en kompis.Siden hele klassen gikk langs stien og vi kom et stykke etter,valgte vi å gå inn i skogen,hvor det var mere sopp. Vi gikk et godt stykke inover,så kom vi til en sump.på enden av denne sumpen var det et par små grantre.(ca 170cm.)
Det var ingen andre muligheter for oss en å gå over sumpen for å komme videre.Heldigvis var det en 3-4 steiner oppi sumpa som vi kunne balansere på. Jeg var den første som gikk over.
Da jeg var på den siste steinen,måtte jeg hoppe på skrå bak grantrærne for ikke å havne i sumpa.Da jeg var kommet på land bak trærne sto jeg pluttselig ansikt til ansikt med et mannlig spøkelse!!
Den mannen som sto å kikket på meg på 30 cm avstand var i 20-30 årsalderen. Han hadde halvlangt brunt flisete hår,og fillete klær. Han hadde et magert å blekt ansikt,med uthulede øyner som virket veldig redde.Kansje ble han like redd som meg? Det hele varte kansje i 2 sekunder før jeg kom meg ut av sjokket. mine 3 venner sto fortsatt på hvær sin stein i sumpa da jeg kom hylende i galopp med sumpvann opp til knærne.
Vi kom oss fort ut av skogen å havnet på en åker ovenfor prestegården ibygda. mine venner var heller ikke høye i hatten etter å ha sett min reaksjon. Selv om de sjekket bak trærne at det ikke var noen dær var jeg overbevist om at jeg hadde sett et spøkelse.
Selvsakt ble jeg grundig erta da vi kom tilbake på skolen.
Ingen ville tro meg på at jeg hadde sett et gjenferd i skogen på høylys dag.Min venninne fortalte meg at hun hadde hørt barneskolelærinnen hennes fortelle om en som hadde hengt seg der for mange år siden.
Da tolket jeg det som noe hun sa for å trøste/støtte meg.

Hele denne episoden ble på en måte glemt fordi jeg var redd for at andre flirte av meg når jeg fortalte det. Helt til en kveld mange år senere hvor jeg satt og snakka med pappa.Han tok meg veldig alvorlig å sa at hvis det var noen som hadde hengt seg der,var det stor mulighet for at det sto skrevet om det i historieboka over bygda.
Han kjørte til farmor som igjen slo opp i historieboka.
der sto det ganske godt beskrevet hvor han hadde hengt seg.
Nøyaktig der jeg hadde sett han.
Historien bak selvmordet var at han hadde jobbet på en tøyfabrikk på 1800-tallet.Han var fattig og familien hans sultet.
En dag hadde han stjålet tøy fra arbeidsplassen sin,og han ble oppdaget.
På denne tiden var det en stor skam å bli tatt for tyveri.
Han klarte ikke å leve med det,så han tok rett og slett livet av seg.

Det var veldig godt for meg å få dette bekreftet.
Jeg kommer aldri til å glemme ansiktet til denne mannen.
At han levde på 1800-tallet passet også veldig godt til beskrivelsen av mannen slik jeg husker han.

Jeg har opplevd mye rart både før og etter denne hendelsen.
men har aldri sett et spøkelse i hvitøye før!!
Har også hørt at det er uvalig å se ansiktet til en ånd så tydelig.

I ettertid har jeg også lurt på om det var et budskap denne mannen ville frem med. Nå skulle jeg egentlig ønske at han fikk fred å at noen kunne hjelpe han over på den andre siden,slik at han slipper å stå i skogen å være redd.

[misty-gutt]

Hei Alice !

Takk for en fint skildret og godt fortalt historie.
Ja, det er sikkert flere av oss som har opplevd slike ting, men så er det da denne latterligjøringen av slike opplevelser som hindrer folk fra å ville/tørre stå frem, og det er veldig synd. Du fikk desverre erfare det
Det sies at det er ganske uvanlig å se gjenferd ved høylys dag, kansje det, men hadde dette vært "stuerent" da hadde nok flere stått frem med historien sin. Godt at man har forståelsesfulle foreldre da

I ditt tilfelle var det en helt fremmed og på så kloss hold (grøss) ikke rart at du ble vettskremt. En tøff opplevelse.

At du fikk oppklart denne historien om den unge mannen var jo kjempe bra, og ja i sannhet en trist historie.
Jeg tror det er godt mulig at han ville fortelle om sin fortvilelse nettopp til deg.
Jeg håper med deg at han på en eller annen måte finner fred.

Igjen, takk for at du ville dele denne historien med oss.

[Asbjørn]

De som ikke har opplevet det paranormale, det være syn, hørsel, følelser, møte spøkelser(ånder), osv, har en tendens til å latterliggjøre sike hendelser av to grunner:

- Det er ikke fysiske bevis på at slike ting eksisterer ( det finnes ikke utstyr som VIRKELIG bekrefter det),

- Det er skremmende, og derfor gjør det det hele lettere å håndtere for mange ved åp "omforme" det til noe umulig / latterlig.
Det er en selvforsvars-reaksjon. For tenk hvis.... ;-)

Det finnes ikke bevis, men det finnes masse fortellinger om det, - indisier !
Det er mange som opplever at ting skjer, som ikke skulle kunne skje.
Men vi får bare akseptere at det er mennesker som ikke vil tro på det uansett....

De vil ikke tro det om de så ble slått i hodet av ett spøkelse... ;-)

Men jeg tror... ( trenger ikke å bli slått i hodet.... )

Asbjørn

[snuppedilla]

Misty-gutt.. jeg satte pris på at du lot vær å bli med på den slemme leken som guttene hadde planlagt! jeg hater sånn dyreplageri !!!

Liker deg jeg he he

bortsett fra det var det en finfin spøkelsesopplevelse.. sett utenifra av andre enn deg der og da

[misty-gutt]

Enig Asbjørn i det du skriver, det kan hende at det er det som oftest ligger til grunn.

Men.

Siden jeg er helt åpen om disse ting, mener det er en menneskerett, så har jeg havnet i mange slags situasjoner og jeg vil påstå etter det jeg har erfart, at ren ondskap ofte er motivet hos endel, for dette er jo lett å angripe siden det ikke kan bevises.
Da blir man i en del tillfeller stemplet som gal. Her: med skade fryd "du skulle ha vært innesperret" med ironi i stemmen "ja fantasien din er et kapittel for seg selv" etterfulgt av rå latter. "Si meg..eh, har du vanskelig for å snakke om normale ting, har du prøvd pshykolog ?" med veeldig omsorg i stemmen, som siden utvikler seg til sarkasme, ja, jeg kunne bare fortsette og fortsette å komme med eks. har nok å ta av, dette bare for å illustrere hvordan mennesker ofte møter dette med det ukjente og oss som har erfaring med det.
Godt at man er tykkhudet, men desverre er det ikke alle som er det, og som kan svare for seg.
Dette er nok en stor grunn vil jeg tro, til at mange gode historier ligger gjemt i menneskenes hjerter, desverre.

Personlig går jeg til motangrep i slike situasjoner, sonderer tarenget litt og fyrer løs.Ett eks: Barnetroen er noe de fleste har, de tror på noe usynlig, jeg har opplevd noe usynlig, og så er diskusjonen i gang...
Vokter meg vel, så jeg ikke blir spydig, men være så sakelig som mulig, mener at jeg kommer godt ut av det hele, men såklart jeg ser det jo objektivt fra mitt ståsted, men likefullt

Vil også nevne til slutt at i helt andre sammenhenger hvor man er uenige, så har dette som jeg har vært åpen om tidligere, som lyn fra klar himmel blitt brukt mot meg.

Så må jeg vel bare konkludere med at jeg forstår godt folk som vegrer seg med å stå frem om disse ting, siden verden er så vantro (et sjeldent ord, men akk så aktuelt) som den i realiteten er.

[misty-gutt]

Misty-gutt.. jeg satte pris på at du lot vær å bli med på den slemme leken som guttene hadde planlagt! jeg hater sånn dyreplageri !!!

Liker deg jeg he he

bortsett fra det var det en finfin spøkelsesopplevelse.. sett utenifra av andre enn deg der og da

Så hyggelig, snuppedilla !!

Sender deg ett slengkyss jeg, det kommer med nordavinden
og stryker lett forbi

[Asbjørn]

Godt at man er tykkhudet, men desverre er det ikke alle som er det, og som kan svare for seg.

DU har helt rett ( i hele innlegget ...) ...

Jeg har sagt det før her inne, at dersom man ikke er tykkhudet, og tåler endel, så skal man iallfall IKKE bruke sitt eget navn her.

Jeg er 48, så jeg er litt for gammel til å være fjortis, selv om jeg av og til føler meg som en ;-)

Men vet og at en "fjortis" ( ikke skjellsord, men definering av aldresgruppe), også er i en fase i livet hvor følelseslivet er som en jojo i en profesjonell jojobrukers hånd.
Noe som også eldre folk til tider opplever.

Noen kan ikke la være å kritisere andre, og som du nevnte, noen gjør det for "morro".
Denslags "morro" er ikke ulik ren ondskap...
Men: VI MÅ skille på saklig uenighet, kontra sjikane ( selv om den er for "morro" ).

At noen har en eminent hukommelse og tar opp ting man har sagt tidligere, og kansje i en annen kontekst, er noe vi vet skjer, og vi må ta høyde for når vi skriver.
Spørsmålet er bare måten det blir brukt på.

Asbjørn

[misty-gutt]

Men: VI MÅ skille på saklig uenighet, kontra sjikane ( selv om den er for "morro" ).

Fælt så enig vi er da,hehe.. Joda, og det du her legger vekt på er helt klart viktig å skille mellom. Litt ert kan tilogmed være litt sjarmerende.

Men dette alvorlige som vi tar opp, så er det nok vanskeligere å takle dess yngre man er, og selv for en harbarka kan det til tider være tøft, helt klart.

Vil bare tilføye at i innlegget hadde jeg ikke forumet spessielt men hverdagen generelt i tankene. Selv om temaet har relevans over hele fjøla.

[Heid]

Det som er en god tanke her, er jo at denne damen ihvertfall var en snill og god person, så hun ville ihvertfall ikke gjort deg noe vondt.

[misty-gutt]

Det som er en god tanke her, er jo at denne damen ihvertfall var en snill og god person, så hun ville ihvertfall ikke gjort deg noe vondt.

Vet jo ikke når man står rett overfor et spøkelse... men jo du har nok rett, tror heller ike at hun ville meg no vondt.

En ting som jeg ikke har tatt med her før, og det er at jeg hadde hørt en historie om et gjenferd(dette er/var i min slekt) som kom med et budskap til en gjenlevende slektning, dette er nå mange år siden og det gikk ut på at, eller gjenferdet sa: "Jeg kommer snart og henter deg, men ikke riktig ennå, først skal jeg hente K***, og når jeg har hentet han, da skal jeg komme og hente deg"
Det gikk som hun sa, og i den rekkefølge, den første var ikke syk eller noe sånt, dette skjedde i løpet av en måneds tid, er det blitt meg fortalt.(denne historien er noe lengre, men tar bare med dette)

Med dette vil jeg si at jeg tenkte på dette der og da under selve opplevelsen. Var redd hun skulle fortelle meg at hun skulle hente en av mine slektninger eller flere av dem.
Selv om dette møtet i seg selv var forunderlig, skremmende og slikt, så var det nok et slik budskap fra henne jeg fryktet mest.

I ettertid, vet jeg jo at det ikke var et slikt budskap hun hadde da ingen av mine døde for mange år etterpå, og da i min voksene alder, men det kunne jo ikke jeg vite da