Takk! Og jeg synes det var flott det du skrev.Taru skrev:Jeg synes dette var flott skrevet og vi burde tenke over dette. Man må lære seg å ikke frykte døden - som det sies: Den er en del av livet. Det dagen vi ikke lenger synes det er merkelig eller skremmende at vår kjære tar kontakt etter døden - den dagen kommer nye horisonter til å bli åpnet. ALt er energi og energi forsvinner ikke. Men det er så ufattelig stort og overveldende dette med den åndelige verden - dimensjoner - at det er svært vanskelig å komme til et stadium for vi kan ta alt innover oss. Man kan bare ane små glimt her og der - denne drømmen er nettopp et av de glimtene vi må gripe tak i og åpne oss for. Vær takknemlig - send gode tanker .
For nettopp det har også jeg tenkt på, men litt mer på den måten at vi ekspanderer vår bevissthet ut i universet når vi dør. Vi blir en del av altet. Og jeg tror at frykten ligger i oss, fordi vi er redd for det ukjente, men også det at vi ikke vet om vi vil få den kontrollen over bevisstheten etter døden (som vi har idag, i live).
Livet er bare slik du skriver, dessverre. En får bare små glimt.
Livet er større enn som så, det er ikke det jeg sier. Alle disse glimtene finnes i livet. Men hver og en av oss får bare en liten smule hver av kaka, MEN kaka bare vokser, og da gjelder det å forsyne seg med smuler og dele det til alle kjente
Det fins mange forferdelige måter å dø på! Er ikke redd for selve døden, men håper at mann sliper å lide før man går bort.
