Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ Vardøger

[Minsinn]

Synes det er ganske betryggende og gledelig å høre at mannen min kommer hjem sånn ca. tyve minutter før han fysisk kommer hjem, men jeg lurer på hvorfor? Vet at også jeg "varsles" på forhånd i enkelte hus - det samme gjelder en av mine brødre. Merkelig fenomen, trygt og godt for meg, skremmende for andre og ikke-eksisterende for andre igjen.

Noen som har noen tanker om hva vardøger er og hvorfor de er der?

[Krull - sluttet]

Jeg hadde flere opplevelser av slikt da jeg var barn, da alltid med min mor.
Jeg kunne høre de kjente lydene hennes 10-20 min før hun kom hjem.
Ble fortalt av noen at dette var en liten bit av sjelen, som ankom før selve personen selv. Vet ikke om det stemmer.

[^Idril^]

Jeg hadde nettopp en link om dette, men kalte den dødeggere... for jeg husket ikke hva det het... men mannen til mamma hadde det... hun hørte han fem minutt før han kom...

[Minsinn]

Jeg hadde nettopp en link om dette, men kalte den dødeggere... for jeg husket ikke hva det het... men mannen til mamma hadde det... hun hørte han fem minutt før han kom...

Takk for den, etter litt leting fant jeg tråden din også, har nok ikke fantasi nok til å lete på "dødeggere" for å se om noen har noen tanker om vardøger, nei :mozilla_cool:

Men jeg må jo legge til at jeg håper da at moren din virkelig tar feil i sin tolkning av dette fenomenet - i motsatt fall betyr det altså at min familie skal rammes av en rimelig stor tragedie... siden både min mann, min bror og jeg er utstyrt med slike, mener jeg...(min far hadde også en slik en, men han ble kjempegammel...- får klamre meg til den trøsten så lenge)

Moren til en venninne av meg hadde en annen teori: Mennesker som har vardøger er mennesker som utstråler en spesiell positiv og kjærlighetsfylt energi. Vardøgen går foran for å varsle om at gleden kommer til huset ditt... Men på den annen side, så kan det jo tenkes at hun hadde den teorien pga. min vardøg...

Det finnes sikkert tonnevis av teorier på dette, men ikke dertil mindre interessant. :mozilla_cool:

[piara]

har aldri hørt at vardøger var for å vise noe vondt..har hatt det selv så lenge jeg kan huske..å det har enda ikke skjedd noe vondt ut av det..
synes det er greit å vite hvem som kommer og ringer ol. vet ikke hvorfor man opplever disse tingene men det er bare en følelse man får før ting skjer..
har i senere tid fått varsler før det har skjedd ille ting og det er ganske skremmende.men da er du jo på en måte forberedt..jeg opplever det slik at jeg er mørkredd på lysdagen hvis dere skjønner..blir redd inni meg og føler at det er noen som følger med meg med ekkle øyne..ex: hadde det på den måten en dag på jobb og hviste at moren min skulle til legen,dro rett til henne etter jobb å inn i stua å spurte hvor den var..hun så rart på meg men svarte at hun hadde fått kreft i nyren..da sa jeg at jeg kjente at alt kommer til å gå bra å det gjorde det heldigvis..men hvorfor vet man slik på forhånd og hvorfor vet jeg ikke..men er veldig glad for at jeg har fått den gaven!!

[Terra]

Jeg hadde flere opplevelser av slikt da jeg var barn, da alltid med min mor.
Jeg kunne høre de kjente lydene hennes 10-20 min før hun kom hjem.
Ble fortalt av noen at dette var en liten bit av sjelen, som ankom før selve personen selv. Vet ikke om det stemmer.

Det hørtes ikke så ulogisk ut.

[jeditrond]

Har hatt mange opplevelser med vardøger selv. Hovedsakelig fra nære familie som mor og far, samt søster og i tillegg en god kamerat som jeg har kjent siden barndommen. Min teori er at dette er telepati, de man merker/ hører/ ser tenker på at de skal besøke/ dra til deg og man får da et varsel om dette omtrent samtidig som tanken tenkes. Før i tiden bodde f.eks. mine foreldre en drøy halvtimes kjøretur fra meg, jeg hørte ofte bilen deres utenfor og kikket ut, men ingen bil. En halvtime etterpå kom de Kameraten bodde før i tiden ca ti minutters gange fra meg og det kunne ringe på uten at det var noen der. Ti minutter etterpå ringte det på og der sto han på døra

[Atmosphere]

Jeg hadde en slags vardøge-situasjon i dag, blir kanskje litt annerledes men følte jeg kunne poste den her likevel! (Flytt gjerne hvis det ikke passer her)

Jeg jobber i butikk, har masse faste kunder som jeg ser en gang i måneden eller enda sjeldnere. Nå har jeg vært syk, så personen som var innom i dag har jeg ikke sett på minst et halvt år, kanskje mer? Husker ikke så nøye, ikke en person jeg verken kjenner godt eller har bitt meg mye merke i før. Husker bare at han har kjøpt det samme en to-tre ganger tidligere.

Sto og rydda i hyllene, og kikka et øyeblikk på et produkt som jeg selger lite av, men jeg har en mann som handler det fast anna hver måned. (to måneders forbruk i pakken!)
Mens jeg kikka på boksen tenkte jeg på denne kunden, at han er det lenge siden jeg har sett. Han pleier hver gang å finne fram et bilde på telefonen for at han skal få riktig produkt, som en huskeliste. Tanken passerte, det tok kanskje fem-ti sekunder, før jeg var i gang med noe annet.
Mindre enn ti minutter senere kommer kunden inn, med mobilen i hånda for å finne fram bildet. Jeg kjente det gikk kaldt nedover ryggen på meg!

Det er ikke første gang det har skjedd heller... Det er jo forståelig med folk som handler ofte, som er her en gang i uka, da kan man jo tenke på dem hvis man ikke ser dem på en stund - men dette syns jeg var litt mer spesielt!

Og med det samme - jeg har en utrolig nøyaktighet for å vite når ansatte har blitt syke eller har blitt forhindret fra å komme på jobb. Jeg vet det ofte i god tid før de ringer for å si fra, noen ganger allerede på morgenen. Det tror jeg er som Jeditrond sier er en form for telepati, at jeg "føler" at de sitter hjemme, er stressa og dårlige og må ringe sjefen for å si at de ikke kan komme på jobb!

[Atmosphere]

Tror forresten jeg har postet dette i en annen tråd om vardøger, men det er så lenge sia at jeg tar det en gang til
Hadde vardøger fast hver eneste dag en periode da jeg var barn. Husker jeg satt ved spisebordet hjemme og gjorde lekser etter skolen, mens jeg venta på at pappa skulle komme hjem og lage middag. Mamma kom alltid litt senere, gående. Nesten daglig hørte jeg bilen, snudde meg, nei, ingenting. En stund etterpå; Der kom han. Mener det var mellom ti minutter og en halvtime i mellom.
Det morsomme var at da mamma en periode overtok bilen, så var det henne jeg fikk vardøger for! Eller kanskje det rett og slett var den gamle Santana`en som sa fra at den var på vei hjem
jeg oppfattet det aldri som skummelt eller irriterende, det var bare sånn, og var på en måte en litt kjærlig tanke til de man venter på skal komme hjem.