Første gang jeg opplevde noe "utenom det vanlige" var i kjelleren på barndomshjemmet mitt. Jeg var omtrent 14 år og vi hadde en hel del gamle familiebilder på lager i kjelleren etter min bestemors død noen år tidligere. Dette var et gammelt hus fra ca. 1870, og hadde en gammel og like utrivelig kjeller som den var gammel. Allikevel syns jeg det var noe spennende med å være der nede. Kjelleren var full av gamle gjenstander og det var spindelvev absolutt overalt. Det hendte ofte at jeg gikk ned der for å kikke på de gamle tingene. Én av gangene jeg var der nede så hendte noe utenom det vanlige.
Det siste gjenlevende familiemedlemmet på morssiden av familien min hadde nettopp gått bort. Kjente henne ikke, og ante ikke at det hadde skjedd engang. Da jeg var i kjelleren så ble tre gamle bilder kastet mot meg idet jeg gikk inn i det innerste rommet. Jeg skvatt selvfølgelig og løp opp, men fikk samlet mot til å gå ned igjen. Bildene viste seg å være brudebildet av hun som nettopp hadde gått bort + to enkeltbilder av moren og faren hennes. Det bekreftet moren min da jeg spurte, men hun nektet å tro på at de hadde flydd ut av hyllen og landet foran føttene mine.
Resten av oppveksten opplevde jeg uforklarlige ting som at dører åpnet og lukket seg uten at det var noen der + dørklinker som bevegde seg utrolig raskt opp og ned midt på natten. En gang husker jeg også at det la seg en person ved siden av meg på natten, men da jeg snudde meg rundt med en gang, var det ingen der. Da var jeg rundt 17. år, og skjønte at det var noe helt unaturlig som skjedde i huset.
En gang i løpet av barndommen opplevde jeg noe jeg aldri trodde jeg skulle oppleve. Jeg var ateist, og trodde ikke på noe overnaturlig. Men en sen kveld, mens jeg lå og så på TV, så så jeg plutselig et vanvittig lys over sengen min. I lyset så så jeg skikkelser og hørte plutselig en mørk stemme. Stemmen spurte "hvem er din gud?" - jeg svarte "Gud", stemmen spurte videre "hvem er hans sønn?" og jeg svarte "Jesus". Til slutt spurte stemmen, "hvem er den siste?", og jeg svarte "Den Hellige Ånd!". Etter det følte jeg en utrolig ro, og "følte meg kristen" dagen etterpå. Jeg har tenkt ofte på denne hendelsen, og jeg har både tvilt og trodd. Til slutt endte det med at jeg valgte å tro.
Jeg gikk da til en gammel katolsk prest som er en venn av familien og fortalte absolutt alt jeg har opplevd gjennom oppveksten. Han sa at han kunne se på meg at det jeg sa var sant - og for første gang var det noen som trodde på meg helt og holdent.
Han valgte deretter å lære meg å bekjempe de onde makter som jeg hadde opplevd. I starten var det veldig skummelt, og jeg klarte det ikke, men med trening gikk det bare bedre og bedre. I 2011 gikk dessverre min gamle venn og "mentor" bort. Etter det har jeg fortsatt hans arbeide, og jeg føler en stor tilfredshet, men også ansvar ved å forvise onde ånder og sende gode ånder som er på "avveie" videre til et bedre sted. Familien min har gradvis akseptert det jeg har opplevd, men jeg kan takke den gamle katolske presten for alt jeg har lært, og alt jeg fortsatt utretter og hjelper de som trenger det!
Håper folk syns historien min var interessant! Kommenter gjerne eller send PM om du kjenner til noe lignende eller har noen meninger om det jeg har skrevet.
Men han turde ikke "angripe" meg, bare offeret. Så jeg holdt ham fast til han innså at han faktisk hadde gjort noe veldig, veldig galt, da gikk han over frivillig.