Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Forskjellige metoder for å sende ånder over til den andre si

[TomL]

Jeg har gjort meg noen tanker over det som skjer med en jordbundne ånder: Etter de har dødd er det som de våkner opp i en drøm. Alt føles annerledes og "svevende", og man observerer både levende og døde i noenlunde samme form (kanskje "Ghost Wisperer" har satt meg på idéen?). For noen tar det noe tid før de innser at de er døde og nå finnes i åndeform.
Ånden kan noen ganger materialisere seg i noen grad slik at det er mulig å se den, men ikke så mange ånder klarer få til dette.
Dersom jordbindingen er sterk, og til et spesielt sted - har ånden tilhold rundt det stedet, men er litt til- og -fra fordi vedkommende vil forsøke finne ut hva som har skjedd med seg.

Hvordan vil da ånden reagere på at en levende maser på seg at "nå må du se etter lyset og gå inn i det"?

Reflektorisk: Hvordan kan et menneske egentlig vite noe om det som finnes på den andre siden? Og hvordan skal mennesker egentlig ha midler til å kunne sender ånder hit og dit? Hvor skulle disse midlene komme fra? Jeg har ikke tro på at "husrensere" kan særlig mer enn forsøke snakke til ånden og be vedkommende fjerne seg. Og hvor skulle disse husrensere få sine evner fra?

[Asbjørn]

Hvordan vi "vet" at ånder eksisterer, vi kan bla.a. se på det som kalles UKO - Ut av Kroppen Opplevelse, ( engelsk OBE - Out of Body Experience. WIKI LINK OBE)

Vi har og det som kalles NDO - Nær Døden Opplevelser ( NDE Near Death Experience WIKI LINK NDE )

Disse to begrepene i tillegg til det vi også ser når det gjelder tegn på at reinkarnsasjon eksisterer,
( se spesielt side 2 i denne tråden : https://www.paran.no/forum/phpbb3/viewt ... =7&t=12474 )

Forøvrig har vi også alle religioner, som omtaler et liv etter døden, ånder, osv , deriblant sjamanismen hvor man "reiser" utenfor kroppen til andre steder.

Det er "grunnlaget" for å anta at ånder eksisterer.

Så har vi det vi kan karakterisere som "sterke indisier" , når det f.ex gjelder det som kalles "balansering / husrens/ hjelpe ånder over".
Jeg har selv sett ganske mye rare ting i slik henseende, men når man ser forandring i oppførsel til dyr, og småbarn(spesielt de mindre enn etpar år ) - da er det "noe" som forandres - noe som skjer.
Har selv sett forandring i oppførsel til katter, hunder og hester - i forskjellige saker.

Selv om jeg har foretatt enkelte "balanseringer" selv, bruker jeg å be til det man kaller høyere makter for å få den hjelp som trengs for å hjelpe en sjel videre, fordi jeg skal ikke påstå at jeg klarer å åpne en "lysport" bare ved å "tenke på det"....
En skal også hjelpe ånden som er der til å skjønne at dens tid er over her, iom at kroppen er borte / død. Der og er det greit å få hjelp fra "oven".

Vi mennesker er begrenset i både tilgang til kunnskap, og "evner", en begrensning man ikke har når man "er i lyset".
I mellomskiktet, der vi finner gjenferd, er åndene egentlig lik oss, med unntak av den fysiske kroppen.

En slik "balansering" vil ikke fungere uten at man får den hjelpen "ovenfra", derfor bør man være ydmyk nok til å se at man ikke klarer dette uten denne hjelpen.

"Makta" til den som "balanserer" ligger i det å be om den nødvendige hjelpa.
Om man gjør slikt primært for å tjene penger, vil det somregel ikke virke så bra...
Intensjonen bak er nemlig viktig i dette - tror iallfall jeg

En sak en skal bite seg merke i når det gjelder dette, - er at balansering stort sett virker UANSETT hvilken trosretning en har. En prest fra den norske kirke kan gjøre en like god jobb som en sjaman, eller ei heks...
Noe som for meg faktisk indikerer at "Gud" er den samme uansett hvilken tro man har...

A

[Bearchild]

Er visst bare jeg som synes det er uhøflig å jage vekk dauinger.
Men jeg forstår ikke hvorfor de døde ikke forstår helt av seg selv at de er døde. På ett eller annet tidspunkt må det jo gå opp et lys for dem når de ikke får kontakt med familien, ser at familiemedlemmer lever lange liv, dør, nye generasjoner kommer. Og så svever man rundt i intet og blir både to og tre hundre år uten å forstå at man er død? Næh..

Det dere sier er jo at det "skjer noe" når man dør som gjør at man mister evnen til å forstå hva som skjer og hva som er "riktig" å gjøre for den døde og at noen (en utdriver) er i sin fulle rett til å jage dem videre. Avgjøre videre skjebne. "Fri vilje" er altså ikke- eksisterende når man er død?

[Terra]

Er visst bare jeg som synes det er uhøflig å jage vekk dauinger.
Men jeg forstår ikke hvorfor de døde ikke forstår helt av seg selv at de er døde. På ett eller annet tidspunkt må det jo gå opp et lys for dem når de ikke får kontakt med familien, ser at familiemedlemmer lever lange liv, dør, nye generasjoner kommer. Og så svever man rundt i intet og blir både to og tre hundre år uten å forstå at man er død? Næh..

Det dere sier er jo at det "skjer noe" når man dør som gjør at man mister evnen til å forstå hva som skjer og hva som er "riktig" å gjøre for den døde og at noen (en utdriver) er i sin fulle rett til å jage dem videre. Avgjøre videre skjebne. "Fri vilje" er altså ikke- eksisterende når man er død?

Det er vel først når de "villfarne sjelene" begynner å bli plagsomme for dem som faktisk bor i den boligen at man virkelig må gjøre noe for egen helses skyld. Det er veldig snodig at de selv ikke skjønner at de er døde, men kanskje mange av dem egentlig vet det det er bare det at de har fått sjokk da de døde og blir forvirret. Jeg tenker sånn at når man dør så kommer man dit man var før man ble født... og derfor er det vel ok for begge parter å hjelpe hverandre eller hur? Når de besøker "gamle venner" etter at de har kommet over dit de skal eller kom fra, da er de jo ikke plagsomme, mer hyggelige og mer for å hjelpe og si hei. Ikke for at de skal si at nei, nei, dette huset var/er mitt selv om jeg er død. Det blir vel omtrent som når du selger huset ditt så må du flytte ut for det er andre som bor der og du kan ikke bare valse inn og sette deg foran pc'en til de nye eierne...

[Bearchild]

Det er vel først når de "villfarne sjelene" begynner å bli plagsomme for dem som faktisk bor i den boligen at man virkelig må gjøre noe for egen helses skyld. Det er veldig snodig at de selv ikke skjønner at de er døde, men kanskje mange av dem egentlig vet det det er bare det at de har fått sjokk da de døde og blir forvirret. Jeg tenker sånn at når man dør så kommer man dit man var før man ble født... og derfor er det vel ok for begge parter å hjelpe hverandre eller hur? Når de besøker "gamle venner" etter at de har kommet over dit de skal eller kom fra, da er de jo ikke plagsomme, mer hyggelige og mer for å hjelpe og si hei. Ikke for at de skal si at nei, nei, dette huset var/er mitt selv om jeg er død. Det blir vel omtrent som når du selger huset ditt så må du flytte ut for det er andre som bor der og du kan ikke bare valse inn og sette deg foran pc'en til de nye eierne...

Tja.. på Åndenes makt og sånne typer programmer synes jeg stadig det er snakk om å videresende avgåtte familiemedlemmer som bare er der for å "passe på". Noen velger vel å beholde(!) avdøde slektninger mens andre synes det er greit å videresende dem til lyset.
Det med at de skal få et eller annet sjokk når de dør synes jeg virker rart..

[Terra]

Tja.. på Åndenes makt og sånne typer programmer synes jeg stadig det er snakk om å videresende avgåtte familiemedlemmer som bare er der for å "passe på". Noen velger vel å beholde(!) avdøde slektninger mens andre synes det er greit å videresende dem til lyset.
Det med at de skal få et eller annet sjokk når de dør synes jeg virker rart..

Jeg synes også det du nevner her fra åndenes makt virker merkelig. Hvis en sjel har kommet vel over og ikke sitter fast som jordbunden, skulle de jo ikke være til plage. Høres ikke kjekt ut å gå rundt å spøke for folk, må da være mer hyggelig å kunne besøke og passe på som skytsånd som har gått over og ikke lenger er jordbundet.

Det sies at de som dør brått f. eks. i ulykke, får en voldsom/grusom død kan få sjokk og ikke helt finne veien "hjem." F. eks. etter en eksplosjon kan det henge igjen sjeler og bare vandre hvileløst og forvirret rundt, de skjønner på en måte ikke helt hva som har skjedd, at de er døde og vet ikke helt hvor de skal ta veien.

[UFO]

Jeg har også tenkt tanken - som andre her, at når man dør så havner man i et intet ala som
før man ble født. Kanskje det er det man skal definere som ordet "Ingenting" ?
Tid og rom blir ikke eksisterende, ingen bevisshet (hva nå det er) osv.

Da er det jo også litt merkelig at ånden skal ha en bevisshet og befinne seg i et slags vakum og samtidig kunne ha kontakt med det jordiske liv ?
Hvordan oppleves det for en ånd ? Er vi på ville veier når vi tror det er slik ?
Er ting fullstendig HELT annerledes enn det vi tror ?

Bare spørsmål

[g.r.y]

Jeg har vel vært borte i det et par ganger da jeg har følt nærværet av sjeler som ikke har krysset over og jeg bare snakker til dem og forklarer for dem at de faktisk er døde og ber dem se etter noen som har "gått over" før dem, noen de kjenner, eller om de ser "lyset." Det er liksom som det blir åpnet et slags lys og så kommer det både engler og de kjære avdødes familiemedlemmer og henter dem inn i lyset og litt opp. Tror alle har sin egen greie for å føre sjeler dit de skal etter døden men det er helt ok, det som er viktig er jo at det faktisk virker og at den villfarne sjelen får hjelp til å komme seg videre.

Ja, folk er nok like forskjellige på dette området som på andre områder.. Personlig holder jeg meg til en 'det enkleste er ofte det beste' -filosofi, -ikke bare ihht egen mestring, men oxo fordi det motsatte fort kan få det hele til å føles litt creepy (he, he)..

Angående å 'tvinge/presse' de gjenværende over til den andre siden.. Jeg har forstått det slik at en ikke på noen måte kan tvinge noen over om de ikke vil..(?)
- Som regel lar selv de særeste seg overtale når de ser kjente & kjære ventende på å ta de imot, men om de ikke vil, så vil de altså ikke, -og da er det ikke noe vi kan (ev. bør) gjøre noe med..

[Asbjørn]

Angående å 'tvinge/presse' de gjenværende over til den andre siden.. Jeg har forstått det slik at en ikke på noen måte kan tvinge noen over om de ikke vil..(?)
- Som regel lar selv de særeste seg overtale når de ser kjente & kjære ventende på å ta de imot, men om de ikke vil, så vil de altså ikke, -og da er det ikke noe vi kan (ev. bør) gjøre noe med..

Å tvinge de videre høres ikke bra ut, nei.
Derfor er det viktig å få en form for dialog, hvor man forteller hva som er dagens situasjon,
som at "du er død", og "de som bor her nå, har kjøpt huset fra banken, og er nå de rette eierene".
Ingen slik situasjon er lik, og tvang er ikke en god måte å bruke.
Men i visse tilfelle er man bare nødt, på samme måte som politi er nødt til å sette folk i arresten.
Og da kan det være en fordel å ha en "politi" tilstede, ovenfra.
Personlig bruker jeg å be om "å få låne" energier med de rette egenskaper - og for å beskrive disse energiegenskapene, bruker jeg begrepet "Erkeengler".
De 4 jeg ber om, er
Michael ( med sverdet - som "politi" - OM det trengs.
Raphael ( som healer - også følelseslivet )
Uriel og Gabriel ( som gir styrke, forståelse, innsikt, og løsninger på ting som sperrer)

På den måten får ånden som vi ønsker skal reise videre både healing for det som plager,
ånden får innsikten i veien videre, og forståelsen for hvorfor det er veien og gå,
og ikke minst, dersom ånden på tross av alt dette ikke vil, kan energien Michael bruke nødvendig makt - om det i det heletatt trengs etter at de andre energiene har gjort sin innsats.

En skal dog merke seg at noen ganger vil du ikke få denne hjelpa, fordi det er en grunn til
at ånden skal være igjen en stund, kansje ånden skal ha noe erfaring i det å være i ingenmannsland ? ?

Jeg var til Skillingmark for mange år siden, og dette var i høyeste grad et "spøkelseshus" iallfall da.
http://www.aa-mot.net/skillingmark/
Hvordan det er der nå, vet jeg ikke, har ikke vært der siden,
men dengang ble det sagt at flere hadde forsøkt å "rense", men at åndene skulle være der
slik at andre skulle kunne erfare og lære.... (om det er rett, vet jeg dog ikke )

A

[Gjest]

Om jeg ikke har hengt meg nevneverdig opp i at metodene for å sende de gjenværende over på 'den andre siden' varierer, sitter jeg liksom enkelte ganger med en følelse av at det blir litt overdrevent.. Eksempelvis, har vi den tromme-greia til Lily Bendris, i tillegg til at samtlige med unntak av Gro Helen Tjørum liksom tar helt av med skjelving/risting innimellom.. -Er det bare meg som syntes det til tider virker litt overdrevent innimellom?..
For all del.. Det er godt mulig jeg er i overkant enkel. For mitt vedkommende, må det som har med det overnaturlige komme helt naturlig (he, he), -altså helt av seg selv, uten å bli 'fremtvunget' på noen måte. -Mange har f.eks ritualer når de ønsker kontakt med åndeverdenen, men for meg, er det en sikker vei til fiasko, da jeg lager et nummer ut av det hele. Derfor er det nok godt mulig jeg har en videre oppfatning av hva som fremstår som et fesjå enn mange andre, men alikevel.. Det er jo liksom noe voldsomt oxo noen ganger, da..

Helt enig! For det første er jeg enig med Asbjørn om at hver renselse sin "metode". Man vet ikke hva som møter en før man er der. Enkelte ganger er det bare, unnskyld uttrykket, men som vi sier det i Finnmark "Et jokk og et jafs så er det over". Da er det nok at jeg bare registrere at det er der, og ber det pent g pyntelig å komme seg vekk derifra, og Poff borte. Andre ganger må det sterkere lut til. Men jeg får alltid svaret på hvordan jeg skal gå fram, nærmest dalende i hodet på meg. Har, til dags dato, aldri harr følelse av at ikke har vært alene, dvs hatt hjelp fra åndeverden. Men muligens har jeg det. Bare vært så konsentrert og inni det at jeg ikke har oppdaget det. Har følt meg uvel noen ganger, fått panikk-angst, og følt meg fysisk nedtrykket og ikke fått puste skikkelig, men ikke noe støt eller lignende.....

[TomL]

Dette med at vi mennesker skal kunne sende ånder, engler og desslike i alle retninger - det er jeg nokså skeptisk til. For at vi mennesker skal besitte denne makten, må vi nesten være halv-guder, som kan ha innblikk og utøvelseskraft i mange verdener. Slike mennesker tror jeg det er ytterst får av, om noen.

Vi mennesker har vist vår utilstrekkelighet på mange felter. Mange mennesker klarer ikke en gang sende seg selv i riktig retning, og langt mindre kan de sende ånder mellom sfærer og verdener. Vi klarer ikke holde kloden i orden, vi oppfører oss primitivt og dreper våre medmennesker i milliontall. Hvorfor i alle dager skulle en slik menneskehet ha fått evner?

Jeg synes det blir direkte morbid at en såkalt "engleskole" holder et hoff med arbeidende engler rundt seg, som lystrer deres vink. Ja, de finner til og mer fjær (?!) i lokalene. At engler skulle ha fjær, er nok mer en bibelhistorie-romantiserende kreativ tegne- og malekunst.

Alt i alt - nøkternhet er en dyd - også innen paranormal interesse.

[Gjest]

Dette med at vi mennesker skal kunne sende ånder, engler og desslike i alle retninger - det er jeg nokså skeptisk til. For at vi mennesker skal besitte denne makten, må vi nesten være halv-guder, som kan ha innblikk og utøvelseskraft i mange verdener. Slike mennesker tror jeg det er ytterst får av, om noen.

Vi mennesker har vist vår utilstrekkelighet på mange felter. Mange mennesker klarer ikke en gang sende seg selv i riktig retning, og langt mindre kan de sende ånder mellom sfærer og verdener. Vi klarer ikke holde kloden i orden, vi oppfører oss primitivt og dreper våre medmennesker i milliontall. Hvorfor i alle dager skulle en slik menneskehet ha fått evner?

Jeg synes det blir direkte morbid at en såkalt "engleskole" holder et hoff med arbeidende engler rundt seg, som lystrer deres vink. Ja, de finner til og mer fjær (?!) i lokalene. At engler skulle ha fjær, er nok mer en bibelhistorie-romantiserende kreativ tegne- og malekunst.

Alt i alt - nøkternhet er en dyd - også innen paranormal interesse.

Jeg skjønner ikke hva du egentlig svarer på/kommenterer her. Jeg ser ikke på meg som nen halvgud, selv om jeg tilfeldigvis kan sende ånder over til den andre siden, eller hva man skal kalle det. Og å trekke inn engleskoler, og at vi ikke klarer holde orden på kloden? Hva er poenget? Jeg kan rense hus, men ufred, religionskrangler etc. kan jeg gjøre svært lite med. Og har heller ikke hevdet det. Jeg holder det til det jeg nå engang kan, uvisst av hvilken grunn. Jeg aner ikke hvorfor/hvordan jeg får ånder/energier til å dra pokker i vold, og ærlig talt, bryr meg ikke, så lenge de gjør det. Ikke tror jeg på engler, eller noen gud heller. Høres ulogisk ut, ja, men det er min virkelighet.......

[jeditrond]

Dette med at vi mennesker skal kunne sende ånder, engler og desslike i alle retninger - det er jeg nokså skeptisk til. For at vi mennesker skal besitte denne makten, må vi nesten være halv-guder, som kan ha innblikk og utøvelseskraft i mange verdener. Slike mennesker tror jeg det er ytterst får av, om noen.

Vi mennesker har vist vår utilstrekkelighet på mange felter. Mange mennesker klarer ikke en gang sende seg selv i riktig retning, og langt mindre kan de sende ånder mellom sfærer og verdener. Vi klarer ikke holde kloden i orden, vi oppfører oss primitivt og dreper våre medmennesker i milliontall. Hvorfor i alle dager skulle en slik menneskehet ha fått evner?

Jeg synes det blir direkte morbid at en såkalt "engleskole" holder et hoff med arbeidende engler rundt seg, som lystrer deres vink. Ja, de finner til og mer fjær (?!) i lokalene. At engler skulle ha fjær, er nok mer en bibelhistorie-romantiserende kreativ tegne- og malekunst.

Alt i alt - nøkternhet er en dyd - også innen paranormal interesse.

Jeg skjønner ikke hva du egentlig svarer på/kommenterer her. Jeg ser ikke på meg som nen halvgud, selv om jeg tilfeldigvis kan sende ånder over til den andre siden, eller hva man skal kalle det. Og å trekke inn engleskoler, og at vi ikke klarer holde orden på kloden? Hva er poenget? Jeg kan rense hus, men ufred, religionskrangler etc. kan jeg gjøre svært lite med. Og har heller ikke hevdet det. Jeg holder det til det jeg nå engang kan, uvisst av hvilken grunn. Jeg aner ikke hvorfor/hvordan jeg får ånder/energier til å dra pokker i vold, og ærlig talt, bryr meg ikke, så lenge de gjør det. Ikke tror jeg på engler, eller noen gud heller. Høres ulogisk ut, ja, men det er min virkelighet.......

Dette er min erfaring også, jeg ser heller ikke på meg selv som noen gud/halvgud, jeg bare sender åndene videre dit de hører hjemme. Jeg begynner vanligvis med kommunikasjon/ overtalelse og går evt. litt hardere til verks om det ikke funker. Bort skal de

Engler og engleskole holder jeg meg langt unna, jeg ønsker å holde religion langt unna det jeg driver med. Det som derimot nok er sant er at om Märtha hadde vært Linda fra Kløfta hadde ikke media brydd seg like mye om engleskolens påfunn

Hva angår kloden og menneskeheten generelt så er det ikke noe jeg direkte kan gjøre noe med heller, det må et bevissthetsskifte til for å fikse den biten, noe et enkeltmenneske ikke akkurat får ansvaret for

[Bearchild]

Lat som om jeg er død da.
Jeg svinser rundt i huset til datteren min for å passe på at alt går rett for seg. Innimellom slenger jeg bortom broren min og familien- de bor på den andre siden av landet men avstander er sikkert ikke- eksisterende for meg.
Av og til er jeg uenig i ting som foregår. Kanskje det er noen som får urettmessig juling?
Jeg kan ikke gripe inn, men omgivelsene vil allikevel sanse at jeg er der. At det er noen der.

Etter en stund er det noen som ringer til Jeditrond. Eller Skogsalven. "Det er noen som går igjen i huset her, hjelp!".

Kanskje jeg er i godlune og gidder å hilse på hvem-det-enn-er som skal komme og rydde opp. Muligens bare for å viderebringe noen beskjeder, hvem vet. Men når så opprydderen begynner å snakke om at jeg skal gå inn i lyset til alle som venter på meg, da er det bråstopp altså.

Hallo!? Hvis jeg vil være hos familien min er det mitt valg og ingen jypling eller forståsegpåer som mener h*n vet hva som er best for meg skal komme her og komme her!
Jeg skal nok gardere meg med hummer og kanari av entiteter på "den andre siden" og sørge for at vi blir flere om den saken.

[TomL]

Jeg skjønner ikke hva du egentlig svarer på/kommenterer her. Jeg ser ikke på meg som nen halvgud, selv om jeg tilfeldigvis kan sende ånder over til den andre siden, eller hva man skal kalle det. Og å trekke inn engleskoler, og at vi ikke klarer holde orden på kloden? Hva er poenget? Jeg kan rense hus, men ufred, religionskrangler etc. kan jeg gjøre svært lite med. Og har heller ikke hevdet det. Jeg holder det til det jeg nå engang kan, uvisst av hvilken grunn. Jeg aner ikke hvorfor/hvordan jeg får ånder/energier til å dra pokker i vold, og ærlig talt, bryr meg ikke, så lenge de gjør det. Ikke tror jeg på engler, eller noen gud heller. Høres ulogisk ut, ja, men det er min virkelighet.......

Jeg svarte generelt på tema, og vet selvsagt ikke noe om enkeltpersoner. Kanskje var noe av det jeg skrev egnet til å misforsås.

Det jeg ville fram til er a) hvem ga mennesker innsikt i hvor de skulle sende ånder, og b) hvem fortalte mennesker hvor ånder skulle hen og c) hvordan har enkelte mennesker fått krefter til å sende ånder hit og dit?
Hvis man hadde fått disse evnene medfødt, må man jo være mer enn et vanlig menneske. Da må man ha fått krefter utover det vi "alminnelige" har.
Vi har jo fra "Åndenes makt" sett at det er av og til at det ikke nytter å fjerne ånder. Det må bety at ånder kanskje ikke lar seg overtale. Da finnes det altså ikke noen effektiv måte å få dem vekk på.