Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Skjønner ikke dette jeg; døde som tror de lever!

[Biejjie]

PS: Tom, er du skeptiker?

Nei...egentlig ikke, jeg er overhodet ikke skeptisk til fenomener av noe slag for slik jeg ser det er faktisk ALT mulig, jeg er skeptisk til mennesker fordi mye av det de påstår umulig kan stemme overens med "virkeligheten" slik jeg ser den. ;-)

Jeg kanskje tar og gifter meg med deg når jeg blir stor, Tom!

For meg finnes nemlig urkraften i alt!

Jepp...ikke bare finnes den i alt men den er en forutsetning for alt... ;-)

Ja, da er vi het enig!

[Tom_33]

Men vi skaper ikke dem. Det er hjernen vår, sinnet vårt, som former det bildet som representerer dem. Skikkelsen, utseendet, karakteren, kanskje til og med personligheten de tar utformes i individets sinn under påvirkning av kulturen h*n lever i.

Om det også er vi som skaper selve fenomenet - altså hjelperne selv - så må dette være noe som går utenfor individets og kulturens grenser. Og da er vi inne på mennesket som art. Det er godt mulig at det er et enda videre fenomen som inkluderer andre arter også - har katter hjelpere, for eksempel...?

For det første...hvordan kan du vite at vi IKKE skaper dem...for det andre hvis det er sinnet vårt som skaper dette bildet så er det vel denne delen av oss som evnt er i kontakt med den kollektive bevistheten og det er jo ut ifra den hjelperne også springer ut...derfor påstår jeg ennå at vi kan skape dem...

[Gjest]

Leah skrev:

En teori går på at vår egen kollektive høyere bevissthet utgjør Gud. Flere synspunkter

Jeg kan ikke få det til å stemme at Gud/Urkraften/eller hva man foretrekker å kalle det ikke skal være mer enn summen av menneskenes bevissthet.

Vi mennesker har jo ikke engang eksistert spesielt lenge (hvertfall ikke her på jorda). Og jeg tenker at det finnes en liten del av urkrafen i alt.

Samtidig tror jeg det finnes en opprinnelig kraft som et "styrende prinsipp" bak det hele. Alt som lever har fått en liten bit av denne kraften i seg. Hvordan denne kraftens vesen er blir jo bare spekulasjoner fra min side. Personlig ser jeg det for meg som ren god energi uten noen slags form egentlig. Hvertfall ingen "far i himmelen"

Ellers så hadde vi en tråd for noen uker siden der vi diskuterte hva som var meningen med inkarnasjon, hvorfor vi er her for å lære (altså et av de grunnleggende bakenforliggende prinsipper). Finner ikke igjen tråden nå dessverre. Men Asbjørn hadde et forslag om at vi var her for å lære fordi vi skulle befolke andre planeter når vi var utlært.

Vilya

[larsrolle]

Nei...egentlig ikke, jeg er overhodet ikke skeptisk til fenomener av noe slag for slik jeg ser det er faktisk ALT mulig, jeg er skeptisk til mennesker fordi mye av det de påstår umulig kan stemme overens med "virkeligheten" slik jeg ser den. ;-)

Ja hva er virkeligheten?
Jeg ser gjennom tråden her at det er mange bastante meninger om både det ene og det andre. For meg virker det som at "lest er sant" - eller "fornemmet er sant"?
Sannheten er at ingen av oss her inne "vet".
Vi antar, har teorier, tror, "ser" og antar igjen.
Jeg tror alle av oss har en større eller mindre tro på at det finnes en åndeverden, men der stopper også all enighet.
Vi skaper vår egen virkelighet i denne verden, hvorfor skulle vi ikke skape vår egen virkelighet om åndeverdenen?
Medier "ser" mere enn oss vanlige - men hva de ser kan også være farget av hva "vi ønsker å se". I alle fall når det gjelder hjelpere.
Jeg har lest en eller annen plass at det skal mye energi til, fra en ånd, før denne klarer å vise seg på vårt frekvensområde. Derfor "ser" man mange ganger bare diffuse ansikter og skjelden hele kropper.
At disse synene kan bli tildels skremmende, for mange, kan jo også bero på at ånden ikke klarer å manifistere seg godt nok, til å vise seg slik du ønsker å se den.
Vi hører flere ganger snakk om overdimensjonerte øyne, noe som kan være skremmende i seg selv.
Kanskje øynene er lettest å manifistere fra åndenes side?

Men som tidligere sagt, dette er egentlig bare tanker om en virklighet. Hverken jeg eller andre har svaret.
Å snakke om åndeverdenen blir som å plukke sammen fragmenter av NDO og sette sammen en teori.
Foreløpig tror jeg ingen av oss har sannheten - så slutt å være bastant

[Slettet_Sparrow]

Gudamei. Da er vi enige så langt. Men hvordan dette fungerer i praksis tror jeg går over min fatteevne i denne inkarnasjonen ihvertfall...
Og videre, hva er det endelige målet? Meningen bak vår eksistens? Absolutt kjærlighet, perfeksjon i ånden osv, er det godt nok svar? Hva er meningen med det???

Enda fler spørsmål som det kanskje ikke er noe vits i å spekulere på så lenge vi finnes i denne versjonen... hehe

[*Velvet*]

ja atte det er jo sånn i HP-bøkene! En av lærerene er et spøkelse, og han vet det ikke selv! Det var bare en dag har reiste seg, åsså forlot han kroppen sin, uten at han la merke til det!

Men seriøst, det må være grusomt å ikke vite at man er død. Tenk deg at du f.eks er i parken med familien din, og plutselig blir du skutt av en snikskyter og dør momentant. Da får du ikke forberedt det på å dø, da vet du ikke at du er død. Du blir fanget mitt mellom verdenene lissom...

[Tom_33]

ja atte det er jo sånn i HP-bøkene! En av lærerene er et spøkelse, og han vet det ikke selv! Det var bare en dag har reiste seg, åsså forlot han kroppen sin, uten at han la merke til det!

Men seriøst, det må være grusomt å ikke vite at man er død. Tenk deg at du f.eks er i parken med familien din, og plutselig blir du skutt av en snikskyter og dør momentant. Da får du ikke forberedt det på å dø, da vet du ikke at du er død. Du blir fanget mitt mellom verdenene lissom...

"Den sjette sansen" ja... *S*

[*Velvet*]

ja atte det er jo sånn i HP-bøkene! En av lærerene er et spøkelse, og han vet det ikke selv! Det var bare en dag har reiste seg, åsså forlot han kroppen sin, uten at han la merke til det!

Men seriøst, det må være grusomt å ikke vite at man er død. Tenk deg at du f.eks er i parken med familien din, og plutselig blir du skutt av en snikskyter og dør momentant. Da får du ikke forberedt det på å dø, da vet du ikke at du er død. Du blir fanget mitt mellom verdenene lissom...

"Den sjette sansen" ja... *S*

hæææ?

[Eaglespirit]

Her tror jeg dere er inne på essensen...hvordan kan dere da si at "alle" har hjelpere, bare at man ikke er i stand til å merke deres nærvær?? Hvis hver enkelt "skaper" (som jeg synes er et veldig bra uttrykk her) sine egne hjelpere/guider utifra egen tro og overbevisning...er ikke da sansynligheten større for at de fleste ikke har hjeøpere, men at de som får "se" sine ved hjeøp av medier o.l. egentlig skaper seg hjelpere ved hjelp av mediumet og at disse ikke var der tidligere.

Men vi skaper ikke dem. Det er hjernen vår, sinnet vårt, som former det bildet som representerer dem. Skikkelsen, utseendet, karakteren, kanskje til og med personligheten de tar utformes i individets sinn under påvirkning av kulturen h*n lever i.

Om det også er vi som skaper selve fenomenet - altså hjelperne selv - så må dette være noe som går utenfor individets og kulturens grenser. Og da er vi inne på mennesket som art. Det er godt mulig at det er et enda videre fenomen som inkluderer andre arter også - har katter hjelpere, for eksempel...?

Tror de viser seg som du vil de skal vise seg. Tror du på jesus , kommer
jesus og viser seg. Tror du på helvete for du se noe du tror er helvete.

Mange som har dødd brått tror jeg henger fast her på jorden. De er kansje ikke klar over at de er døde.

[Slettet_Sparrow]

Leah skrev:

En teori går på at vår egen kollektive høyere bevissthet utgjør Gud. Flere synspunkter

Jeg kan ikke få det til å stemme at Gud/Urkraften/eller hva man foretrekker å kalle det ikke skal være mer enn summen av menneskenes bevissthet.

Vi mennesker har jo ikke engang eksistert spesielt lenge (hvertfall ikke her på jorda). Og jeg tenker at det finnes en liten del av urkrafen i alt.

Samtidig tror jeg det finnes en opprinnelig kraft som et "styrende prinsipp" bak det hele. Alt som lever har fått en liten bit av denne kraften i seg. Hvordan denne kraftens vesen er blir jo bare spekulasjoner fra min side. Personlig ser jeg det for meg som ren god energi uten noen slags form egentlig. Hvertfall ingen "far i himmelen"

Ellers så hadde vi en tråd for noen uker siden der vi diskuterte hva som var meningen med inkarnasjon, hvorfor vi er her for å lære (altså et av de grunnleggende bakenforliggende prinsipper). Finner ikke igjen tråden nå dessverre. Men Asbjørn hadde et forslag om at vi var her for å lære fordi vi skulle befolke andre planeter når vi var utlært.

Vilya

Menneskesjelene har eksistert alltid, i den grad tid eksisterer.

Hva er så meningen med eksistensen på disse andre planetene, etter at vi er utlært??



Tom: Hjelperne eller guidene er sjeler på lik linje med oss, har samme opphav, så vi kan ikke skape dem, like lite som jeg kan skape deg. Hvis du er blant dem som tror at alt er fantasi og at menneskene rundt deg er resultat av din egen innbilning, tar diskusjonen derimot en helt annen vri.

Guidene våre tror jeg ikke egentlig har noe menneskelig utseende (Dame med klær fra 1700-tallets england e.l.), men hvis de av en eller annen grunn absolutt skal vise seg for oss, er det vel sannsynlig at de vil ikle seg en form som er tillitsvekkende for oss og som klargjør deres rolle i forhold til oss som åndelige veiledere.

Imidlertid tror jeg ikke guidene kan lyve for oss, ved å ta på en maske de aldri har hatt som menneske.

[Gjest]

Leah skrev:

Hva er så meningen med eksistensen på disse andre planetene, etter at vi er utlært

Det har jeg overhode ingen anelse om! Og det blir jo også en slags evighetsspørsmål hvor vi hele tiden kan spørre om hva som er meningen. Hvis vi hadde et forslag til meningen med eksistensen på andre planeter kunne vi jo spurt hva som var meningen med det igjen.


Leah skrev:

Menneskesjelene har eksistert alltid, i den grad tid eksisterer.

.

Mulig det, men har de eksistert her? Synes det blir litt for snevert å ikke inkludere andre ting som lever i betegnelsen på det guddommelige. Hvorfor er vi mennesker opphøyd over dyra f.eks.

Vel, uansett er dette bare mine tanker. Jeg har ingen fasitsvar på noen av disse spørsmålene. Kan bare tro og anta.

Vilya

[Slettet_Sparrow]

Leah skrev:

Hva er så meningen med eksistensen på disse andre planetene, etter at vi er utlært

Det har jeg overhode ingen anelse om! Og det blir jo også en slags evighetsspørsmål hvor vi hele tiden kan spørre om hva som er meningen. Hvis vi hadde et forslag til meningen med eksistensen på andre planeter kunne vi jo spurt hva som var meningen med det igjen.


Leah skrev:

Menneskesjelene har eksistert alltid, i den grad tid eksisterer.

.

Mulig det, men har de eksistert her? Synes det blir litt for snevert å ikke inkludere andre ting som lever i betegnelsen på det guddommelige. Hvorfor er vi mennesker opphøyd over dyra f.eks.

Vel, uansett er dette bare mine tanker. Jeg har ingen fasitsvar på noen av disse spørsmålene. Kan bare tro og anta.

Vilya

Det er akkurat hva jeg mener, enkelte ting er helt meningsløse å diskutere fordi vi er avkåret fra å forstå dem så lenge vi er i menneskekropp, så som begrepet tid, uendelighet og alle tings hensikt.

Og mennesket er ikke opphøyd over dyra. Det er like mye guddommelig i katta mi som i meg.

[Slettet_Sparrow]

Kanskje vi satt å ventet på at jorda skulle bli ferdig til innflytting..?
At dinosaurene skulle dø, apene bli mennesker

Kanskje vi var små grønne menn på en annen planet mens vi venta.. siden menneske sjelen alltid skal ha vært her

Lurer også på hvorfor vi er så mye smartere enn de andre dyrene vi deler jorda med.. vel, ike alt vi gjør er så smart men..

Tror ikke vi er smartere enn dyra eller at du er smartere enn en person med alvorlig hjerneskade, eller at jeg er smartere enn en nyfødt baby.
Det er bare kroppene våre som gir oss ulike begrensninger i øyeblikket.

[Gjest]

Leah skrev:

Og mennesket er ikke opphøyd over dyra. Det er like mye guddommelig i katta mi som i meg.

Ja, da er vi enige om det!

Vilya