Annonseblokkering ble oppdaget: Webstedet Paranormal er gratis, fordi kostnadene dekkes delvis via annonser. Vennligst støtt oss ved å oppheve blokkering av annonser på Paranormal.
armageddon skrev:I innledningen til denne tråden skrev jeg at sykdom har sin basis i dødsønske og helbredelse sin basis i livslyst, noe som mange av dere reagerte negativt på. Jeg ser problemet med å sette ting så til de grader på spissen, og i det følgende vil jeg gjøre en vri.
Sykdom har sin basis i dødsønske og ond vilje og helbredelse har sin basis i livslyst og god vilje, og det er vel verdt å merke påstanden med en påpekning; den onde, sykdomsfremkallende vilje, eller den gode, helbredende vilje, kommer ikke fra pasienten selv, men utenfra. I sykdom eller legedom har vi å gjøre med to faktorer; pasientens dødsønske og medmenneskers onde vilje, og pasientens livslyst og medmenneskers gode vilje.
Jeg skal forsøke å belyse det ovenstående i fortsettelsen som er like rundt hjørnet.
For å sette min mening på spissen: Jeg anser at du bør kutte ut årene og gå til anskaffelse av påhengsmotor, så blir du ikke så sliten i armene.
At du fikk utslett fordi noen brente boka di anser jeg for å være lite sannsynlig, om du da ikke visste det på forhånd og dermed fikk en psykosomatisk reaksjon på at noen satte fyr på noe du hadde puttet mye arbeid og følelser inn i.
Antall ord: 225
“When you're a god, you don't have to have reasons."-Terry Pratchett, Mort
Sjamanistisk konfirmasjon 2025 - En meningsfull reise inn i voksenlivet.
I dagens samfunn søker mange ungdommer etter alternative måter å markere overgangen fra barn til voksen. En av disse alternativene er sjamanistisk konfirmasjon, arrangert av Sjamanistisk Forbund. Dette ritualet er en del av en stadig voksende bevegelse som søker å gjenopplive og modernisere gamle, naturbaserte tradisjoner.
Hva er Sjamanistisk Forbund?
Sjamanistisk Forbund er en organisasjon som arbeider for å fremme sjamanisme som en spirituell praksis og livsstil i Norge. Forbundet ble stiftet i 2012 og har siden den gang vokst i antall medlemmer og aktivitetstilbud. Sjamanisme, slik det praktiseres av forbundet, er en naturbasert åndelighet som legger vekt på kontakten med naturen, åndeverdenen og indre visdom. Les mer her
armageddon skrev:Jeg tillater meg å komme med følgende påstand; all sykdom har basis i dødsønske, og all helbredelse har basis i livslyst.
Det er din påstand, men jeg ser litt anderledes på det.
Jeg har vært syk, plaget med smerter o.s.v i veldig mange år. (Aldri hatt noe dødsønske, samma hvor ille det har vært på det verste.)
Og vet du hva?
Jeg har lært så mye!
Om det å faktisk LEVE.
Har vært så heldig å få lært meg å få sette pris på de små ting i livet.
Og det å føle ikke minst! Ha kjærlighet for den minste ting.
Og alt det vakre livet har å tilby.
Ser livet så mye klarere plutselig.
Og et veldig ønske om å leve lenge og mye!
Selv om sykdom for deg kanskje ikke gir noe mening, men det mye mening å finne i sykdom
for den som "lytter".
Poenget: Jeg tror sykdom er en slags "lærdom" i livet.
Edit: Justering for å få frem poenget. Håper dere skjønner hva jeg prøver å si.
Sist redigert av Empathica på 02 Jun 2014 15:19, redigert 1 gang totalt. Antall ord: 184
Forvillet meg inn på en buddhiststrand en gang.
Sliter fortsatt med zenvirkninger.
armageddon skrev:Ønsker du å sette munnkurv på meg, Bearchild?
Absolutt ikke, å be folk holde kjeft overlater jeg til andre.
Hva mener du med å anbefale et annet forum for denne diskusjonen?
Ta det som en vennlig gest. Det må da være mer ålreit å diskutere med likesinnede? Spesielt når man egentlig ikke er ute etter å diskutere men å høste disipler.
Er ikke dette et forum for diskusjoner av paranormal art? Jeg skjønner at du føler deg mer behagelig i skravletråder, så kanskje er det du som burde skifte forum?
Jeg har det helt utmerket her, ellers takk. Og du behøver ikke anta hvilke tråder jeg "finner mest behagelige". Og ikke ser jeg noe som antyder "paranormale fenomener" i det du skriver om..
Antall ord: 127
Du er min fiende inntil det motsatte er bevist. Bevisbyrden ligger på deg.
Chimera skrev:Bare slapp av du Vermis, jeg har det med å sette ting litt på spissen, det er bare slik jeg er. Og jeg prøver absolutt ikke å fiske etter sympati, jeg HATER sympati!
Jeg hadde trodd på deg, hadde det ikke vært for at du har gjentatte ganger har kommet med kommentarer og ikke minst postet oppned smilefjes bilder av deg selv, for å demonstrere hvor lei deg du er. Så hvis alt det bare er å "sette ting på spissen", bør du ta deg sammen.
armageddon skrev:Jeg er ikke i tvil om at min sykdom var et resultat av disses onde vilje.
Du har selvsagt rett i at det er mye positivt å lære av sykdom og du er heldig som har fått forstand til å skjønne det, men sykdom kan ikke forklares på det grunnlaget. Det blir som å dyrke sorgen; det hjelper en til å komme over den, men i lengden dreper den.
Sykdom handler om overlevelse. Alt skal leve, koste hva det koste vil. Et virus f.eks. infiserer deg for å overleve og utvikle seg. Da blir det en kamp på liv og død om hvem som er sterkest.
Taper du, så er det bare fordi du har utviklet en kropp gjennom generasjoner som har mangel og feil som ikke klarer å stå imot viruset.
Blir du psykisk syk, så er det fordi hjernen setter seg fast i en negativ tankegang som den ikke kommer seg ut av. Den kan omprogrammeres, men det tar tid. Dette skjer delvis pga gener (der igjen er vi inne på generasjoner med feil og mangler), miljøpåvirkninger, oppdragelse etc.
En negativ tankegang kan gjøre deg fysisk syk, fordi hjernen skrur ned kroppsprosesser som normalt ville beskyttet deg, som f.eks. nedsatt immunforsvar. Det å være psykisk syk er samsvart med det å ha et dødsønske, men ikke alle er så radikale, men depresjoner over lengre tid fører ofte til dødsønsker fordi hjernen ikke takler det negative mønsteret den opererer i.
Det er egentlig ikke så vanskelig. Blir du syk fordi andre ønsker deg vondt, så er det fordi du har satt deg selv i en stressende situasjon som hjernen din ikke takler som du da nevnte med denne jesusgreia. Da blir du fysisk syk til slutt. Andre kan ikke tenke seg til at du skal bli syk.
armageddon skrev:Hva ER sykdom? Jeg vet ikke, men jeg vet at jeg HATER sykdom, og hatet er helbredende i seg selv. Jeg tar all sykdom som rammer meg som en personlig fornærmelse. Jeg spør sykdommen; hva i helvete vil du meg? Og om noen spør; er du syk?, da svarer jeg; syk!!!!, hva mener du?
Et råd. HAT sykdommen. La hatet mot sykdom oversvømme alt det du har av hat til noe som helst, og du skal se at sykdommen viker. HAT.
Dette var den mest kreative måten jeg har hørt om noen takle "manneinfluensen" på.
Jeg lever med tre menn i mitt hus til tider, og to av dem er faktisk døden nær av og til.
Spesielt hvis de er litt snørrete.
Og de har ikke noe problem med å hate det heller.
armageddon skrev:Jeg takker deg for svar, Empathica.
Du har selvsagt rett i at det er mye positivt å lære av sykdom og du er heldig som har fått forstand til å skjønne det, men sykdom kan ikke forklares på det grunnlaget. Det blir som å dyrke sorgen; det hjelper en til å komme over den, men i lengden dreper den.
Jeg tror ikke at sykdom kan forklares.
Men sykdommen må være her. Ellers så hadde det ikke vært noe balanse.
Hvis alle har vært friske, har det blitt ubalanse her på jorden.
Antall ord: 239
Forvillet meg inn på en buddhiststrand en gang.
Sliter fortsatt med zenvirkninger.
Du skriver, Empathica, at hvis alle var friske så ville det blitt ubalanse på jorden. Betyr det at hvis alle var syke så ville det blitt balanse på jorden. Jeg beklager, men her følger jeg deg ikke.
armageddon skrev:Du skriver, Empathica, at hvis alle var friske så ville det blitt ubalanse på jorden. Betyr det at hvis alle var syke så ville det blitt balanse på jorden. Jeg beklager, men her følger jeg deg ikke.
Nei nei, ikke det heller.
Tenker som så at det må finnes både friske og syke for å skape balanse.
Antall ord: 60
Forvillet meg inn på en buddhiststrand en gang.
Sliter fortsatt med zenvirkninger.
Ehh, jo det kan det. Hvorfor tror du medisinstudenter må bruke så lang tid på utdanningen sin? For å lære det vi har hittil forstått om sykdom, og det er ganske mye. Selv om noen sykdommer kommer fra sinnet, kommer flertallet av andre faktorer som patogener og svakheter i menneskekroppen. Sorry armageddon, men du tar feil.
Du vet når du skal til å hoppe i utebassenget fra 10 metern for første gang?
Du går bort til kanten og ser ned. Det var faktisk svimlende høyt, mer enn du trodde. Det føles som å stå på et fjell og se ned. Men over til det praktiske. Du tenkte jo å hoppe, men hvordan skal du gjøre det? Bombe? Stupe? Det er ikke akkurat sånn at du kan skryte på deg noen erfaring. Tankene kverner. Du blendes av refleksjoner fra sola som treffer den speilblanke overflaten. Hvordan vil det føles, tenker du. Å lande. En venn sa det var et skikkelig sug i magen. Men hva hvis du lander feil? Hva om du lander med et mageplask? Fra ti meter vet de fleste at det er vondt, til og med farlig. Er du helt sikker på at det ikke er noe under overflaten? Du myser. Det var kanskje noe mørkt under overflaten allikevel. Kanskje en stein. Nå begynner du å bli litt redd, for du hadde jo ikke tenkt på at det var farlig, da du våknet i dag og så sola gjennom vinduet på soverommet. Frykten smyger seg som kløende ulltråd gjennom hjernegangene. Du beveger deg lenger og lenger fra kanten. Kanskje det ikke var så smart allikevel? Du kan jo komme til å snuble akkurat når du skal hoppe, og skader du deg vil resten av sommeren være ødelagt. Ved siden av deg hører du plutselig et lite 'svosj' og en gutt løper og hopper uten den minste bekymring. Han fyker gjennom vannet som en stiv pinne. Det er nesten ikke en krusning på overflaten. Et perfekt hopp. Du går ned stigen igjen.
Sånn er det å overanalysere situasjoner. En metafor satt litt på spissen.
Man ender opp med å tenke så mye at man vender seg vekk fra den opprinnelige tanken.
Sykdommer er ikke kompliserte. Og du tenker for mye.
Fin liten digresjon det der, Sataci, slikt liker jeg. At jeg tenker så mye at jeg vender meg bort fra den opprinnelige tanken, kan tenkes, men jeg kjenner meg bedre som en som stuper i det. Hadde du antydet at jeg har for mange magaplask, som vi kaller det i Bergen, skulle jeg sagt meg mer enig. Men jeg takker for omtanken.