Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Drømmen; en uoppdaget sans?

[armageddon]

Men da du i går fortalte om drømmen her inne skrev du at det var et par år siden du drømte den. Er det jeg som roter, eller er et par år "ei lita stund" for deg? Eller skrev du om drømmen her inne for et par år siden?

Jeg skrev om det her inne ei stund (noen få dager kanskje, husker ikke) etter at jeg hadde drømt drømmen. Jeg har altså fortalt om den før her inne.

OK.
Jeg hadde en lignende drøm om min mors død, bortsett fra at jeg ikke skjønte at det var min mor før hun døde tre år etter drømmen. Jeg opplevde en gråtende slekt i min mors stue, men var for ung til å kunne tyde drømmen.
I ettertid har jeg lurt mye på om jeg drømte den fordi hendelsen skulle avverges, for hvis jeg hadde visst at det var henne det gjaldt kunne jeg koblet henne til den døde i drømmen da hun begynte å få smerter i magen. Hun døde av tykktarmkreft kanskje fordi hun kom for sent til behandling. Hadde jeg fått henne til lege tidligere kunne hun kanskje vært reddet? Da ville ikke drømmen gått i oppfyllelse, men noe vondt kunne vært avverget.

Når det gjelder slektningen din så ville jeg holdt et øye med henne. Er hun frisk i dag? Er det noe du kunne gjort i dag som ikke blir for sent i morgen?

[Svartepus]

Når det gjelder slektningen din så ville jeg holdt et øye med henne. Er hun frisk i dag? Er det noe du kunne gjort i dag som ikke blir for sent i morgen?

Med tanke på at alle skal dø en gang, både friske og syke, ser jeg ingen grunn til å dvele ved en to år gammel drøm på den måten. Jeg er ganske sikker på at jeg vet hvorfor jeg drømte drømmen; fordi underbevisstheten min fortalte meg det jeg ikke ville innse. Hun fikk hjelp (uten at jeg grep inn), har det bedre nå og da bruker jeg ikke energi på en to år gammel tilfeldig drøm som kom fra underbevisstheten min.

En ting er at du tolker alle dine egne drømmer halvt forderva og ser fremtiden i hver minste lille detalj, men du trenger ikke prøve å finne fremtidsvisjoner i mine drømmer. Nå synes jeg nesten det begynner å bli slitsomt.

[Lilja]

Jeg hadde en lignende drøm om min mors død, bortsett fra at jeg ikke skjønte at det var min mor før hun døde tre år etter drømmen. Jeg opplevde en gråtende slekt i min mors stue, men var for ung til å kunne tyde drømmen.
I ettertid har jeg lurt mye på om jeg drømte den fordi hendelsen skulle avverges, for hvis jeg hadde visst at det var henne det gjaldt kunne jeg koblet henne til den døde i drømmen da hun begynte å få smerter i magen. Hun døde av tykktarmkreft kanskje fordi hun kom for sent til behandling. Hadde jeg fått henne til lege tidligere kunne hun kanskje vært reddet? Da ville ikke drømmen gått i oppfyllelse, men noe vondt kunne vært avverget.

Det må være fryktelig slitsomt å bebreide seg selv for noe man umulig kunne ha avverget!
Hadde det vært en sanndrøm du fikk fordi det var meningen du skulle redde henne, ville du vel ha drømt at hun ble syk, men overlevde fordi du reddet henne?

[xyrea]

Jeg hadde en lignende drøm om min mors død, bortsett fra at jeg ikke skjønte at det var min mor før hun døde tre år etter drømmen. Jeg opplevde en gråtende slekt i min mors stue, men var for ung til å kunne tyde drømmen.
I ettertid har jeg lurt mye på om jeg drømte den fordi hendelsen skulle avverges, for hvis jeg hadde visst at det var henne det gjaldt kunne jeg koblet henne til den døde i drømmen da hun begynte å få smerter i magen. Hun døde av tykktarmkreft kanskje fordi hun kom for sent til behandling. Hadde jeg fått henne til lege tidligere kunne hun kanskje vært reddet? Da ville ikke drømmen gått i oppfyllelse, men noe vondt kunne vært avverget.

Se for deg at du hørte om en unge som drømte at faren hans ble overkjørt, og tre år seinere så ble faktisk faren overkjørt.. ville du ha lagt ansvaret for å avverge dette, på ungen?

Hvem sier at man 'skulle' ha gjort noe? Uansett er 'gråtende mennesker i stue' alt alt ALT for lite til at man på noen måte kan forventes å skjønne at dette gjelder noen som kommer til å dø flere år seinere. Man kan ganske enkelt ikke vite uten å tolke helt ut på viddene.

Og i tillegg ingen har ansvar for å 'få' et voksent oppegående menneske til legen.. har man magesmerter som ikke går over har man selv ansvar for å få det undersøkt. Det er fælt at mora di døde, men det er absolutt ikke noens feil.

Hvis man må kjenne det endelige resultatet for å forstå noe, er det ikke noe man kunne vite ville skje. Jeg var sammen med noen som hadde symptomer på drypp uten at noen av oss visste det, og hun døde dagen etter. Men man hiver seg ikke på telefonen til sykehuset fordi noen man tror er frisk kjenner en rar lukt som like plutselig forsvinner igjen. Man drømmer heller ikke om sørgende mennesker og innser at 'nå må jeg redde noen fra å dø flere år frem i tid'. Det er ganske enkelt for lang avstand mellom tegnet man kanskje får, og det som skjer.

[armageddon]

Jeg har også opplevd å være sanndrømt, men da så detaljert at det ikke har vært tvil overhodet om at det var snakk om innblikk i fortiden.

Den drømmen vil jeg gjerne høre om.

[armageddon]

Det må være fryktelig slitsomt å bebreide seg selv for noe man umulig kunne ha avverget!
Hadde det vært en sanndrøm du fikk fordi det var meningen du skulle redde henne, ville du vel ha drømt at hun ble syk, men overlevde fordi du reddet henne?

Nei, det er ikke slitsomt, for det er ikke snakk om bebreidelse. Jeg ser at mange av dem som poster svar til meg skriver det samme; at det blir for slitsomt å holde rede på alle drømmene og analysere dem osv. Jeg sier det igjen; hvis det er riktig at drømmen er en uoppdaget sans som forteller om fremtidige hendelser som drømmeren kan bruke for enten å fremme det gode eller avverge det onde, så bestemmer drømmeren om drømmen skal oppfylles eller ikke. Det er ikke så at det en drømmer om fremtiden absolutt må skje fordi en drømmer det, for fremtiden flyter.

Når du skriver at om det var en sanndrøm jeg fikk for at jeg skulle redde henne, så ville jeg vel ha drømt at hun ble syk, men overlevde fordi jeg hadde reddet henne. Du har et godt poeng der som jeg ikke kan gi et fullgodt svar på annet at jeg drømte det jeg drømte. Jeg var så ung den gangen. I dag ville jeg handlet ut fra drømmen.

[armageddon]

En ting er at du tolker alle dine egne drømmer halvt forderva og ser fremtiden i hver minste lille detalj, men du trenger ikke prøve å finne fremtidsvisjoner i mine drømmer. Nå synes jeg nesten det begynner å bli slitsomt.

Greit for meg. Det siste jeg ønsker er å plage deg.

[armageddon]

Bildrømmen din, ja. Det er mange her som er mye flinkere enn meg til å tolke drømmer, men siden du spør: Den høres ut som om du venter på noe som du mener bør skje, men som ikke skjer.. og det er du som venter på at noen andre skal gjøre noe (det er de som kjører bilen mens du venter), men dette kan godt være en symbolsk bil. Jeg aner ikke hvilket forhold du har til bilkjøring, om det er viktig for deg å kjøre selv vs å være passasjer, om du misliker biler, eller er usikker, eller liker å kjøre.. eller til og med har det som jobb. Denne delen vet du mye bedre selv.

Jeg skrev til deg om bildrømmen for å belyse et faktum; at jeg hadde drømt min brors tanker flere dager før han hadde dem. Jeg var i min brors tanker som om de skulle være mine egne. Ergo; drømmen var ikke bare sann, den var også en tankelesing. Med det ville jeg vise at drømmen er utgangspunktet for andre paranormale fenomen. Du forstod ikke drømmen, men det vil jeg ikke laste deg for.

[armageddon]

Hvem sier at man 'skulle' ha gjort noe? Uansett er 'gråtende mennesker i stue' alt alt ALT for lite til at man på noen måte kan forventes å skjønne at dette gjelder noen som kommer til å dø flere år seinere. Man kan ganske enkelt ikke vite uten å tolke helt ut på viddene.

Når det gjelder drømmen om sørgende mennesker i min mors stue, så har jeg ikke ennå fortalt hvordan den sluttet. I stuen var det et speil. De sørgende bar ut møbler mens de gråt og jeg ble stående foran dette speilet som også skulle bæres ut. Jeg ser meg selv i speilet og mens jeg står der bytter speilet plass med en gravstein som jeg ikke klarer å lese navnet på.

Jeg skrev ned drømmen den gangen, og da min mor døde av kreft tre år senere tok jeg notatet fra drømmen fram igjen dagen etter at jeg hadde vært på kirkegården og sett steinen på graven hennes for første gang. Jeg hentet fram notatet om drømmen fordi jeg syntes å dra kjensel på steinen, og jeg lurte på om jeg hadde beskrevet utseende av steinen fra drømmen. Det hadde jeg ikke, men fordi jeg leste om sørgende mennesker som bar ut møbler fra min mors stue kunne jeg ringe min far og spørre om han hadde flytteplaner. Han ble forferdet for han hadde ennå ikke sluppet nyheten til oss barna om at han hadde tenkt på å flytte for det var for hardt å gå i alle minnene fra min mor. Han flyttet noen måneder senere og jeg var med på flyttingen. Da ble drømmen oppfylt i sin helhet ved at jeg gikk blant sørgende slektninger i min mors stue. Vi bar ut møbler og jeg plasserte meg selv foran speilet i stuen. Der så jeg først og fremst meg selv, men i tankene mine byttet jeg speilet med det synet av min mors gravstein som jeg nå hadde sett flere ganger etter gjentatte besøk der.

Hva skal man egentlig tro om dette?

[Bearchild]

Men å være sanndrømt er jo ikke ensbetydende med at man kan/ skal endre ting. Hvis man tar utgangspunkt i at det er mulig å sanndrømme- noe jeg er overbevist om at går an- ser jeg for meg at hendelsen allerede har skjedd. Uten at jeg har noen forklaring på hvordan det er mulig. Men da kan det jo ikke forandres..

[armageddon]

Men å være sanndrømt er jo ikke ensbetydende med at man kan/ skal endre ting. Hvis man tar utgangspunkt i at det er mulig å sanndrømme- noe jeg er overbevist om at går an- ser jeg for meg at hendelsen allerede har skjedd. Uten at jeg har noen forklaring på hvordan det er mulig. Men da kan det jo ikke forandres..

Jeg tror framtiden er forutbestemt inntil en viss grad. Eksempelvis på følgende måte: En bro skal bygges, men arkitekten kjenner ikke de eksakte vindforholdene. Han tegner broen, men i byggeprosessen viser det seg at konstruksjonen ikke tåler de rådende vindforhold. Dermed må arkitekten ned på tegnebordet og forandre på den og rette på konstruksjonen etter vindforholdene.

[Lilja]

Så på samme måte som arkitekten tilpasser seg omgivelser og forhold når han skal bygge den brua, må "sanndrømmeren" tilpasse drømmene etter hva som faktisk skjer når situasjonen oppstår?

(den arkitekten hadde forøvrig fått fyken, men det er en annen diskusjon, og du fikk fram poenget ditt)



Jeg er ikke i tvil om at man kan få små glimt inn i fremtiden, men jeg syns du gir den som drømmer for stor makt i begivenhetenes gang. Jeg mener at dersom man får disse glimtene, er det fordi tingene er ment å skulle skje, ikke fordi man har noe ansvar for begivenhetens gang.

De gangene det dreier seg om advarsler fordi man skal "blande seg inn", tror jeg dette er mye tydeligere.

[Bearchild]

Jeg tror framtiden er forutbestemt inntil en viss grad. Eksempelvis på følgende måte: En bro skal bygges, men arkitekten kjenner ikke de eksakte vindforholdene. Han tegner broen, men i byggeprosessen viser det seg at konstruksjonen ikke tåler de rådende vindforhold. Dermed må arkitekten ned på tegnebordet og forandre på den og rette på konstruksjonen etter vindforholdene.

Jeg tror ikke det er snakk om "en viss grad". Jeg burde sikkert tro på det, for å tro at framtiden er spikret gjør deg mer tullerusk enn å lure på hva som kom først av høna og egget. Eller hva som finnes utenfor universet.
Men egentlig tror jeg ikke framtiden er fastsatt heller. Jeg tror (nå blir det voldsomt mye tror her..) tid er noe helt annet enn den "rette linja" vi har lært å forholde oss til.

Hvorfor skulle noe være forutbestemt? Hvem har bestemt/ lagt føringene for dette?

[armageddon]

Hvor for skulle noe være forutbestemt? Hvem har bestemt/ lagt føringene for dette?

Menneskets frie vilje er helt sentralt i svaret på ditt spørsmål.

Vi har fått friheten til å tenke selv og våre handlinger kommer deretter. Vi kan bestemme framtiden vår selv og drømmen er et hjelpemiddel (sans?) til å finne den beste framtiden.

[armageddon]

Jeg er ikke i tvil om at man kan få små glimt inn i fremtiden, men jeg syns du gir den som drømmer for stor makt i begivenhetenes gang. Jeg mener at dersom man får disse glimtene, er det fordi tingene er ment å skulle skje, ikke fordi man har noe ansvar for begivenhetens gang.

Når du skriver at jeg gir drømmeren for stor makt i begivenhetens gang, og da må svaret mitt bli; bare det å få lov til å få glimt inn i framtiden er stor makt i seg selv. Skulle vi ikke utforske dette forsynet som drømmen kanskje er? Søke forsynets makt?