Religion & livssyn ⇒ Er religiøse mennesker mer trangsynte?

[Lilja]

I mine øyne, er svaret på dette smp. rett og slett "ja". De som bekjenner seg til en bestemt religion har, med få unntak, en lei tendens til på arrogant vis å påberope seg monopol på sannhet. -Uansett logiske brister og beviste faktafeil..

Men er de som ser seg selv som "åndelig opplyste" noe bedre?

[faith903]

Spiller det egentlig noen som helst rolle hva andre tror på? Det viktigste er vel hva en selv ser på som sin tro. Kan hende vi får oss en skikkelig overraskelse når tiden kommer, hvem vet

[Sataci]

Det har jo ingenting spesielt å si hva folk tror på, så lenge det ikke skader andre mennesker. Dessverre så har vi jo sett hvor dårlig et går. Så det er en vanskelig situasjon.

[xyrea]

I mine øyne, er svaret på dette smp. rett og slett "ja". De som bekjenner seg til en bestemt religion har, med få unntak, en lei tendens til på arrogant vis å påberope seg monopol på sannhet. -Uansett logiske brister og beviste faktafeil..

Men er de som ser seg selv som "åndelig opplyste" noe bedre?

Er det ikke mer om man i det hele tatt er villig til å skifte mening, enn hva man tror eller ikke tror? Hvis man nekter å tro på noe som helst kan man være akkurat like trangsynt som noen som tror på absolutt alt, hvis grunnen er at man har bestemt seg for at man ikke tror på eller tror på ting. Jeg vet det høres selvmotsigende ut å være trangsynt og å samtidig tro på 'alt', men man om man har allerede bestemt seg for en mening ("alt er mulig" for eksempel) og blåholder på den, dytter man jo bare alle nye ting man tror på inn i det samme faste mønsteret.

Hvorfor er det 'bedre' med en selvdefinert type religion, enn en ferdiglaga? Eller verre å tro på en eller anna gud enn for eksempel ånder? Er de mer sannsynlige fordi de er en mindre greie?

Folk er ganske flinke til å være trangsynte uten religion i det hele tatt, tenk politikk for eksempel.

[g.r.y]

I mine øyne, er svaret på dette smp. rett og slett "ja". De som bekjenner seg til en bestemt religion har, med få unntak, en lei tendens til på arrogant vis å påberope seg monopol på sannhet. -Uansett logiske brister og beviste faktafeil..

Men er de som ser seg selv som "åndelig opplyste" noe bedre?

Jepp. -Forutsatt at de ikke påberoper seg monopol på fakta/sannhet/forstëlse. Det er nok av eks. på folk (i den vestlige/opplyste del av verden) som i 2013 hardnakket påstår slikt som at den gammeltestamentlige skapelsesberetningen med Adam, Eva, eplet og slangen er en gjengivelse av fakta ned til minste detalj. Ethvert vitenskapelig bevis, hvilket hovedsakelig dreier seg om utviklingslæren/artenes opprinnelse & astronomi, blir totalt & fullstendig ignorert. Videre ignoreres så den ultimate logiske brist da den ene av dette parets to sønner finner det for godt ¨ta en tur på byen for å sjekke opp et passende koneemne etter å ha tatt kverken på sin bror.. -Byen!?!.. Det er på dette tidspunkt etter sigende 3 mennesker på denne planeten, hvorav det eneste koneemnet er vedkommendes egen mor!..
- Derretter kommer historiene på løpende bånd, med Noah, barnefødsler i slutten av 90 årene, etc, etc. før da denne gude-skikkelsen etter sigende finner det for godt på besyndelig vis å pare seg med et kvinnelig eksemplar av denne opphøyde primaten. Denne stakkars fyren blir som kjent tildelt en temmelig ublid sjebne av sin såkalte feilfrie far, hvilken begivenhet kulminerer med et løfte om fri bolig i hans paradis for de som tror på hans fortreffelighet i dødsøyeblikket. Her finner vi imidlertid en temmelig innkonsekvent tolkning, da det på den ene siden ikke later til å spille noen rolle om en har vært drittsekk hele livet, samtidig som det samtidig skal affisere universets skaper og bestyrer at et og annet eksemplar av nevnte primat, bosatt på ei lita blå kule i galaksens ytterkant ytrer et og annet velplassert "faen"..
Jeg mener.. -Hallo!?!..

[Lilja]

I mine øyne, er svaret på dette smp. rett og slett "ja". De som bekjenner seg til en bestemt religion har, med få unntak, en lei tendens til på arrogant vis å påberope seg monopol på sannhet. -Uansett logiske brister og beviste faktafeil..

Men er de som ser seg selv som "åndelig opplyste" noe bedre?

Jepp. -Forutsatt at de ikke påberoper seg monopol på fakta/sannhet/forstëlse.

Du understreker egentlig bare det jeg mener
Det er jo nettopp dette monopolet på såkalt sannhet osv som er det egentlige problemet, ikke hvorvidt vedkommende kaller seg kristen eller spiritualist eller noe helt annet.
Og disse bedreviterholdningene, og den arrogansen, den finner du i alle grupperinger.

Når en vitenskapsmann (f.eks) forteller at "spøkelser finnes ikke pga sånn og sånn"", "dette er bevist", "undersøkelser viser at", "all logikk tilsier" osv, hva sier alternativeren da?
Jo, som regel noe i gata "Spøkelser finnes, de, det er bare det at det finnes ikke vitenskaplige metoder for å måle det og bevise det enda!"

Og jeg skal ikke påstå at utsagnet er usant, men det er ikke noe mindre arrogant enn mye annet. Ikke hvis man klarer å se upartisk på ting.

Det å sitte på sin alternative høye hest -enhjørning, kanskje- er søren ikke noe bedre enn å påberope seg andre sannheter!

[Borte..]

Jeg tenker jo først og fremst at folk er trangsynt uvhengig om de er religiøs eller ei, men jeg skal innrømme at det jeg assosierer ordet trangsynt med, er religion. Ofte fordi at det er der man finner de mest høylytte av oss. Så det føles ofte som om det er noe mer i det ja. Vi har jo selve definisjonen på trangsynthet rekende rundt på forumet og i det tilfellet, så er jo religion involvert i bildet. Så man kan jo lure

[Sataci]

Uavhengig av hva som oppfattes som hva, så vil jeg da uansett si at denne tråden var interessant å lese.
Nå skal ikke jeg hyle for høyt, men jeg syns da paranormal er et av de få forumene jeg vet om, der man faktisk kan uttale seg om hårsåre temaer uten at man får edder og galle sendt i alle himmelretninger. Kudos!

[Terra]

I mine øyne, er svaret på dette smp. rett og slett "ja". De som bekjenner seg til en bestemt religion har, med få unntak, en lei tendens til på arrogant vis å påberope seg monopol på sannhet. -Uansett logiske brister og beviste faktafeil..

Men er de som ser seg selv som "åndelig opplyste" noe bedre?

Godt poeng i grunnen det der, fra både Gry og Lilja. Ingen av oss vet jo egentlig hva som skjer etter døden osv.
Selv har jeg kommet frem til kun en ting: Ingen av oss vet egentlig den hele og fulle sannheten. Sånn er det bare. Når vår tid her på jorden er ute, da får vi kanskje vite noe mer?

[Asbjørn]

I mine øyne, er svaret på dette smp. rett og slett "ja". De som bekjenner seg til en bestemt religion har, med få unntak, en lei tendens til på arrogant vis å påberope seg monopol på sannhet. -Uansett logiske brister og beviste faktafeil..

Men er de som ser seg selv som "åndelig opplyste" noe bedre?

Godt poeng i grunnen det der, fra både Gry og Lilja. Ingen av oss vet jo egentlig hva som skjer etter døden osv.
Selv har jeg kommet frem til kun en ting: Ingen av oss vet egentlig den hele og fulle sannheten. Sånn er det bare. Når vår tid her på jorden er ute, da får vi kanskje vite noe mer?

For mange år siden var jeg selv kristen, men oppdaget etterhvert mye hykleri, og ikke minst "jeg er bedre enn deg" - tendenser.
Og fant ut at det ikke var min vei.
Så etter endel år, kom jeg innunder sjamanismen, og der er reglene noe helt annet, iallfall slik jeg tolker det.

Vi har så mange varianter av trosretninger, at jeg tror det ikke finnes ett menneske som faktisk har full oversikt over alle varianter.

Men jeg har etterhvert kommet frem til at vi er her for å lære, og for å lære, trengs det mange mange livssykluser.
Derav kommer det mange trosretninger / religioner snakker om - nemlig reinkarnasjon, altså det å leve mange liv.
Dermed har vi også muligheten til å leve hele liv i en situasjon, og andre liv i en annen situasjon, egentlig uendelig med muligheter for å lære forskjellige saker.
I noen liv, er vi gjerne kongelige/fyrstelige - i andre liv er vi kansje den hjemløse, som sover ute, i neste liv baker, og så i neste smed, osv osv.
Med andre ord, det å starte nye liv etterhverandre gir oss mange måter å lære på.
En fyrstelig lærer noe helt annet enn en uteligger, f.ex.
Når en kombinerer dette med vårt høyere jeg, Sjela, så får vi et annet syn på sakene;
Vår ånd, som er en del av sjela, bevisstheten - det som gjør at du er deg, og jeg er meg, den har opplevet mange liv, og er stadig her for å lære nye ting.
For å få til det, må "programmet" varieres, altså ett liv som baker, neste som smed, osv.
Dermed ender man opp med å ha levet i forskjellige posisjoner, i forskjellige tider, og dermed lært veldig mye om alt.

Jeg tror at i utgangspunktet skal vi ikke "huske mellom livene", ånden renses for tidligere erfaringer når man går inn i et nytt liv, mens sjela husker alt.

Likevel skjer det fra tid til annen at man faktisk husker ting fra andre liv, og skjønner at "det der har jeg vært med på".
I tillegg så planlegger vi livene våre i den perioden vi er på andre sida, - altså uten fysisk kropp, men ikke alt planlegges i detalj.
Deja Vu kan være et resultat av at vi husker planleggingen, og dermed har vi følelsen av å ha "opplevet dette før"- Det kan ha vært planleggingen vi husker.
Noe er planlagt i detalj, andre ting er ikke planlagt, noe som medfører at ting som skjer i livet vårt "tilfeldig" ikke er det samme som det som skjer tilfeldig.
Altså at "tilfeldigheter" i hermetegn - er planlagte saker, og tilfeldigheter uten hermetegn er ting som skjer - tilfeldig.
Noen ganger er "tilfeldigheten" at vi styres inn i en situasjon, mens utfallet er åpent, altså da kommer tilfeldigheter inn og påvirker den videre veien.
Uansett vil vi på den måten komme i situasjoner hvor vi lærer.

Ok, hvor kommer da dette inn i det å være "arrogant" - og "vi er de eneste som gjør det rette" inn ?
Jo etter min mening er det også en del av "tilfeldighetene" - fordi man skal lære hva det vil si å være slik, men og se resultatene av den man har vært når man går ut av det gjeldende livet, -altså "skjærsilden".
Ikke at man havner et skummelt og brennende sted for evigheten, men at man møter seg selv i døra når man tar tentamen for det livet.
Da får man se alt det som man har gjort mot andre, hvordan de har reagert i ettertid, hvilke følger ens egen oppførsel har medført for andre,
og hva man faktisk har gjort når man satte andre mennesker i "skitne båser".

For meg konkluderer det da med at vi alle kommer fra det samme (andre siden),
ingen er mer verdt enn den andre, men vi har forskjellige livssituasjoner basert på hva vi har planlagt å lære i dette livet vi er i nå.
For å få frem de tingene man skal lære, så må man fysisk inn i de situasjoner hvor man lærer.
Som f.ex du lærer ikke å kjøre bil, ved å leve i og av skogen.
Du lærer ikke å fly et fly, ved å være i en båt, osv.
Derimot har vi nærmest det jeg kaller rollespill, i hvert liv har vi en eller flere roller vi skal innom for å lære.
Og da - mine venner - har vi en litt annerledes konklusjon :
Rollespillet du er i, avhenger av hva du skal lære, ikke av hvem du egentlig er - på den andre siden.
Vårt høyere jeg - SJELA - er av samme energi for oss alle,
vi kommer alle fra andre siden, og skal dit igjen.
Men rollene og omstendighetene for oss, varierer fra liv til liv.
Den ene er ikke mer verdt enn den andre,
derimot er det rollen vi lever i som er forskjellig.
Slik sett er vi alle like mye verdt, om vi går på menighetsfakultetet,
handelsinstituttet, ingeniørhøyskolen, sitter i rullestol, er mentalt tilbakestående, eller whatever - fordi vi kommer fra det samme !
Det er altså ikke rollen vi har som bestemmer, men hvor vi opprinnelig kommer fra.
Og husk at i neste liv, er det akkurat den du reagerer mest negativt på her nå, som kansje blir din neste rolle !
Så for meg er en trosretning bare rammen rollen skal spilles i, for å ha de rette forutsetninger for å lære. Og vi går ikke i samme klasse, de fleste av oss..

Også sjamanisme - som i øyeblikket er der jeg føler meg hjemme, er også en rolle..
Hvilken rolle har du ??

A

[Terra]

Mange gode tanker der, Asbjørn, og jeg husker faktisk et par liv og har også erindringer om før jeg ble født og planleggingen av mitt nåværende liv. Dette har jeg fått bekreftet fra såkalte synske personer. For meg var det ikke noen religion i dette, men de 24 eldste, som nok slik jeg tror det er beskrevet i biblelen og sikkert også i andre eldre skrifter, de var der og en helt spesiell guide på slutten da jeg så ned på jorden der jeg skulle fødes i dette livet. (De 24 eldste var noe jeg kom over da jeg leste i bibelen mange år senere og da tenkte jeg at det var dem jeg så i mitt syn). De var alle menn, og jeg vet ikke hvorfor, men de var faktisk det. Alle var høye, virkelig gamle menn med hvitt, langt hår og hvite kapper som rakk til gulvet. Om de hadde skjegg husker jeg ikke nå i og med at dette "synet" ble gitt meg da jeg var 12 år gammel og på den tid interesserte meg for spøkelser ( vi kalte det den gang for det) og UFO.

[Morris]

Jeg også mener at kristendom er noe oppskrytt og mener det er mange som har tendenser til Luk.18.9-14 (Toller og fariseer syndromet.) Man bør nok heller studere skriften å finne ut hvilken tid den omhandler? (Eks.Åp.10.5-7? - + forklaringen til Guds mysterium i Kol.2.2 skulle kunne bekrefte at vi er liksom ikke der enda?