Religion & livssyn ⇒ Er religiøse mennesker mer trangsynte?

[Sataci]

Jeg stiller det mest provoserende spørsmålet religiøse mennesker kan få.
Er de mer trangsynte enn andre ikke-religiøse mennesker?

Jeg tenker da på evnen til å tenke utenfor boksen, å utfordre sin egen tro og hvordan dette henger sammen med andre livssyn og synspunkter.
Nå er det ikke sånn at jeg mener at religiøse mennesker generellt er trangsynte, det er ikke en påstand.

Men når man f.eks. blir utsatt for en situasjon, der man opplever noe man tror er overnaturlig, så er det veldig lett å tro at det f.eks. er en engel om man er kristen eller et tegn fra Allah om man er muslim etc. Vil de samme menneskene kunne tenke seg til at det kan være noe helt annet, selv om de er religiøse, eller vil troen overgå slike tanker?

Jeg spør fordi jeg, åpenbart, ikke er religiøs. Og hver gang noe rart har skjedd, så har jeg vært åpen for muligheten til at det både kan være noe religiøst over det, samt noe helt annet. Jeg vet rett og slett ikke. Og jeg tror at mine foreldres standpunkt over det å la meg få bestemme helt selv hva jeg tror på, så har min verden blitt litt større og litt mer åpen. Jeg lurer på hvorvidt man klarer å være religiøs og samtidig åpen?
Det er jo selvfølgelig det mest universelle spørsmålet man kan stille, men jeg skulle gjerne likt å høre fra dere som også anser dere for å være religiøse og hva deres synspunkter på dette er.

[Lilja]

Er vi ikke alle litt trangsynte når det kommer til å utfordre egen overbevisning?
Selv om vi liker å tro at vi er åpne for det meste, så vil de færreste av oss stille seg åpne for noe som i utgangspunktet er stikk strid med vårt verdenssyn, uavhengig av om vårt verdenssyn baserer seg på religion, vitenskap eller noe annet.

[Bearchild]

Å være trangsynt er vel neppe sidestilt med religion. Jeg kjenner en god del trangsynte fritenkere!
Uansett hvilken overbevisning man har er det nok fort gjort å låse seg i meninger om hva, hvordan og hvorfor og ikke være åpen for andre muligheter. Tilhører man i tillegg til et "flertall"/ en gruppe med samme oppfatning vil overbevisningen bli større.

En av motpolene til religion er jo disse som kaller seg fritenkere, men de tenker skuffende lite fritt altså.

[Sataci]

Det er sant. Men nå tenkte jeg spesielt på dette med religiøse mennesker. Hvordan stiller de seg til en situasjon som direkte kan utfordre deres religion?

Jeg liker selvfølgelig å tro at ikke-religiøse mennesker er mer åpne for nye utfordrende tanker og ideer, men det betyr jo ikke at det er sånn. Mange er jo direkte sneversynte. Så hva jeg liker og hva som faktisk er virkelig, henge ikke alltid sammen.
Men det var liksom dette med religion jeg ville ha svar på.

Jeg vet at hvis jeg f.eks. var i et hjemsøkt hus, og plutselig skulle se et spøkelse, så ville det vært svært vanskelig for meg å definere hva jeg faktisk så. Jeg kunne f.eks. ikke bare kalt det en engel, på tross av at den kanskje ville hatt trekkene. Engler hadde heller ikke vinger forresten, så hvorfor tror kristne at de ser engler når de tror de ser ånder med vinger? O.o
It's a conundrum.

[Lilja]

Selvsagt vil en kristen person kalle det en engel hvis det plutselig fikk et sånt syn. Det er jo det han er opplært til å tro. En religiøs person vil reagere i forhold til sitt livssyn på samme måte som alle andre. Det du oppfatter vil alltid være farget av ditt verdenssyn.

Jeg skjønner ikke helt hva du spør om i forhold til hva du har fått svar på?

[Sataci]

Hmm....
Jeg må prøve å ordlegge meg annerledes.

Vil et religiøst menneskes verdenssyn være mer sneversynt i forhold til en som ikke er religiøs?

Hvorfor kan jeg, hvis jeg ser en "ånd", tenke at dette kan være alt mulig rart, alt ifra spøkelse, energi, til engler eller demoner, mens en religiøs person stempler dette som noe innenfor ens religion? Hvorfor kan ikke religiøse mennesker også tenke at dette kan være energier eller noe lignende som ikke nødvendigvis har noe med religionen dems å gjøre?
Vil man ikke være i stand til å tenke at det kan være noe annet pga religionen "nekter" dem å tenke sånn?
Nå finnes det hundrevis av unntak altså. Just saying.

[Bearchild]

Hmm....
Jeg må prøve å ordlegge meg annerledes.

Vil et religiøst menneskes verdenssyn være mer sneversynt i forhold til en som ikke er religiøs?

Det kan godt være jeg (også) sliter litt med problemstillingen fordi jeg ikke er religiøs.
Men for å prøve å forstå hva du mener med trangsynt.. Hvis du ser en "ånd" og automatisk tenker at det kan være "alt mulig rart" istedenfor å godta at det er en engel. Kan du kalles trangsynt da? Si at du diskuterer en slik opplevelse med en religiøs person og dere har hver deres oppfatning av hva som har blitt sett.. hvem av dere er trangsynte?

Hvis begge har oppfatningen av at de har sett noe fra en annen verden er det likegyldig hva man kaller det?

[TereseBee]

Hmm....
Jeg må prøve å ordlegge meg annerledes.

Vil et religiøst menneskes verdenssyn være mer sneversynt i forhold til en som ikke er religiøs?

Hvorfor kan jeg, hvis jeg ser en "ånd", tenke at dette kan være alt mulig rart, alt ifra spøkelse, energi, til engler eller demoner, mens en religiøs person stempler dette som noe innenfor ens religion? Hvorfor kan ikke religiøse mennesker også tenke at dette kan være energier eller noe lignende som ikke nødvendigvis har noe med religionen dems å gjøre?
Vil man ikke være i stand til å tenke at det kan være noe annet pga religionen "nekter" dem å tenke sånn?
Nå finnes det hundrevis av unntak altså. Just saying.

For meg ser det ut som om du går ut ifra at alle kristne kun tror på engler, og ikke energier, ånder, spøkelser osv. Min oppfatning er at det ikke er tilfelle.

[_Chrome_]

Hmm....
Jeg må prøve å ordlegge meg annerledes.

Vil et religiøst menneskes verdenssyn være mer sneversynt i forhold til en som ikke er religiøs?

Hvorfor kan jeg, hvis jeg ser en "ånd", tenke at dette kan være alt mulig rart, alt ifra spøkelse, energi, til engler eller demoner, mens en religiøs person stempler dette som noe innenfor ens religion? Hvorfor kan ikke religiøse mennesker også tenke at dette kan være energier eller noe lignende som ikke nødvendigvis har noe med religionen dems å gjøre?
Vil man ikke være i stand til å tenke at det kan være noe annet pga religionen "nekter" dem å tenke sånn?
Nå finnes det hundrevis av unntak altså. Just saying.

Jeg forstår egentlig ikke at du sier det kan være alt mulig rart, som spøkelser, energi, engler og demoner osv...i det hele og store så er det jo akkurat det religiøse personer tror på, og du sier selv at du tenker på alt det når du ser en ånd... Så hvor er forskjellen mellom deg og religiøse mennesker?

[Regn]

Man utvikler sin bevissthet og sin virkelighetsoppfatning hver dag, hvert øyeblikk i ulik grad. Jeg tror at for en person som er religiøs i den forstand at han/hun er overbevist om at ens egen tro og syn på eksistens er det eneste rette, uten å ha vært på søken både innover i se selv og i skaperverket/verden, så vil man kanskje kunne kalle det litt trangsynt, og man kan kanskje bli litt begrenset i sin egen indre utvikling.
Men jeg mener at om man kommer dithen at man bevisst velger å tro på en spesiell religiøs eller spirituell vei for seg seg selv, så er det overhode ikke synonymt med å være trangsynt eller ha et snevert verdensbilde. Iallefall ikke hvis man er bevisst at dette er et personlig valg av tro, evt en indre visshet, og at ok, realiteten kan være både det ene og det andre, men det er dette jeg velger å tro akkurat nå.

Jeg tror iallefall det er viktig å ikke bli for opptatt av det fysiske, det materielle, men heller søke det åndelige/spirituelle i dybden, i seg selv, bli bevisst sin egen persepsjon av egne omgivelser, verden og seg selv. For meg er realiteten per dags dato slik at man skaper sin egen virkelighet. Virkeligheten er her, nå, alt du føler, senser, hører og ser rundt deg. Det er LIVET. Og livet er det eneste som er. Man kan dra persepsjonen sin i alle mulige retninger; man kan oppsøke virkeligheter med spøkelser og ånder, man kan oppsøke kornsirkler, pyramider, kirker eller moskeer, alternativmesser, romobservatorier, snø, hav, fjell, healere, klarsynte, munker osvosv En ting er iallefall sikkert, og det er at før du oppsøker noe, og trer inn i/skaper en virkelighet, så finnes den overhode ikke. Da er den bare en illusjon, en tanke, en idè du har fått. Gjennom bilder og historier, fra ditt eget eller andres sinn.

Hvis du tenker på alt du "vet", alt du kan, alt du har erfart gjennom livet, så er det eneste som eksisterer, det DU har tatt inn gjennom dine sanser. Enten som førstehånds-erfarer, eller gjennom hva du har hørt fra andre. Det florerer av tanker og ideer og virkelighetsoppfatninger der ute, men hva velger du å fylle bevisstheten din med? Og når man tenker på det store mysteriet, "bevisstheten" din, ikke tankene dine, ikke følelsene dine, men det som er bevisst på tankene og følelsene, så kan mye se ut til at vi faktisk skaper vår egen virkelighet. Hva vil du forholde deg til i livet? Hva gir deg fred, lykke, glede, lidenskap? Om det er kornsirkelfenomenet, ja, la det være din virkelighet, din lidenskap, så lenge du gjør det med kjærlighet og ikke frykt. Og det gjelder i grunn alt.
Og så tror jeg ikke det er noe poeng i å streve etter å FINNE en sannhet, men heller leve i den sannheten og den virkeligheten du har rundt deg nå, i livets øyeblikk =)) Og som Eckhart Tolle sier, hvis du ikke er fornøyd med øyeblikket eller din virkelighet her og nå, så har du tre valg; aksepter det (la gå illusjoner om grønnere gress og selvmedlidenhet, kanskje du bare har tåket til en fantastisk virkelighet med unødvendige illusjoner eller cravings), forandre det (se på det som en utfordring og løs det), eller forlat det (du er ikke et tre).

Hallo, vi kan fly liksom, hoppe i fallskjerm, dykke, stå på ski nedover de bratteste fjellskrenter, kjøre bil, spille instrumenter, danse, synge, tegne, bygge hus og designe alle mulige ting, vi kan dyrke trær og planter, vi kan lage barn!, vi kan elske og leke og gi hverandre orgasmer, vi kan kommunisere med dyr, vi kan flyte på vannoverflaten, se på solnedgangen og drømme oss bort under stjernehimmelen.
Forskning gir oss også tydeligere og tydeligere svar på hvordan man ikke bare kan trene seg til de utroligste ting fysisk, men også mentalt, i form av fenomener som kontroll av tiden/tidspersepsjonen, klarsynthet, telepati, telekinese, healing osv.

For et fantastisk skaperverk vi er en del av, den største gaven vi kan gi tilbake til livet må jo være å være bevisst på hvordan vi velger å se på livet, og velge å gjøre det godt.

[jeditrond]

Jeg er en religiøs person forsåvidt, jeg er buddhist med store mengder egyptisk mystisisme innblandet Energier/ånder støter jeg på stadig vekk, men lite eller ingen sånne greier med vinger. Om det er fordi jeg som buddhist ikke "tror" på engler med/uten vinger vet jeg ikke. Men har forstått det slik at budbringere fra den andre siden kan endre utseendet sitt ift. hvem de skal overbringe budskapet sitt til. Derfor vil en kristen/jøde/muslim se engler eller lignende, mens andre ser noe annet. Illusjonen/virkeligheten tilpasses det vi tror på, derfor ser man forskjellige ting selv om man egentlig hadde samme opplevelse.

På den annen side finnes både religiøse og fritenkende sneversynte som andre har vært inne på, folk som overhodet ikke kan godta at andre har andre oppfatninger/tro. Så selv om man som "alternativ" gjerne oppfatter at kirkegjengere er mildt sagt skeptiske til hva man tror på, finnes det humanister som er like ille, som fnyser av all tro, paranormal eller religiøs

[Sataci]

TereseBee:
For meg ser det ut som om du går ut ifra at alle kristne kun tror på engler, og ikke energier, ånder, spøkelser osv. Min oppfatning er at det ikke er tilfelle.[/quote]

Hvorfor bruker jeg tid på å skrive at jeg er klar over at det finnes unntak og at ikke-religiøse mennesker også kan være sneversynte, når sånne som deg ikke får med den informasjonen overhodet?
Jeg går jo absolutt ikke ut fra at alle kristne kun tror på engler, og ikke energier, ånder og spøkelser. Og hvis du også mener at det finnes unntak her, hvorfor kan du ikke utdype litt rundt og fortelle litt mer? Jeg spør jo fordi jeg er interessert.
Jeg bruker "f.eks." veldig mye, for å understreke at jeg ikke snakker om påstander eller i generelle mengder. Jeg stiller spørsmål som jeg ønsker å få svar på, for å utvide min egen horisont og få nye inntrykk. Hvis jeg hadde gått ut fra din setning, så ville jeg aldri stilt mitt spørsmål, for da ville det vært besvart i mitt sinn.

Jeg spør ikke fordi jeg allerede har en oppfatning på religiøse mennesker. Jeg spør fordi jeg lurer og vil vite mer.

Takk til Regn, som gir masse tanker og idéer forresten!

Jeditrond:
Jeg vet at det finnes dårlige mennesker på begge sider. Det er beklagelig nok veldig klar over.
Jeg lurer på om det er en generell oppfatning rundt dette fenomenet, og om religion gjør folk mer innestengte, eller om det er sånn at ikke-religiøse mennesker blir mindre åpen for tro?
Tar vitenskapen over det magiske i folk? Eller tar religionen over fornuften?

[faith903]

Hva om religion egentlig bare er misforstått? Kanskje de alle peker mot det samme men vi er for opptatte med å tro på våre egne ting at vi ikke klarer å trekke paralleller? Bare en tanke

[g.r.y]

I mine øyne, er svaret på dette smp. rett og slett "ja". De som bekjenner seg til en bestemt religion har, med få unntak, en lei tendens til på arrogant vis å påberope seg monopol på sannhet. -Uansett logiske brister og beviste faktafeil..

[jeditrond]

TereseBee:
For meg ser det ut som om du går ut ifra at alle kristne kun tror på engler, og ikke energier, ånder, spøkelser osv. Min oppfatning er at det ikke er tilfelle.

Hvorfor bruker jeg tid på å skrive at jeg er klar over at det finnes unntak og at ikke-religiøse mennesker også kan være sneversynte, når sånne som deg ikke får med den informasjonen overhodet?
Jeg går jo absolutt ikke ut fra at alle kristne kun tror på engler, og ikke energier, ånder og spøkelser. Og hvis du også mener at det finnes unntak her, hvorfor kan du ikke utdype litt rundt og fortelle litt mer? Jeg spør jo fordi jeg er interessert.
Jeg bruker "f.eks." veldig mye, for å understreke at jeg ikke snakker om påstander eller i generelle mengder. Jeg stiller spørsmål som jeg ønsker å få svar på, for å utvide min egen horisont og få nye inntrykk. Hvis jeg hadde gått ut fra din setning, så ville jeg aldri stilt mitt spørsmål, for da ville det vært besvart i mitt sinn.

Jeg spør ikke fordi jeg allerede har en oppfatning på religiøse mennesker. Jeg spør fordi jeg lurer og vil vite mer.

Takk til Regn, som gir masse tanker og idéer forresten!

Jeditrond:
Jeg vet at det finnes dårlige mennesker på begge sider. Det er beklagelig nok veldig klar over.
Jeg lurer på om det er en generell oppfatning rundt dette fenomenet, og om religion gjør folk mer innestengte, eller om det er sånn at ikke-religiøse mennesker blir mindre åpen for tro?
Tar vitenskapen over det magiske i folk? Eller tar religionen over fornuften?

Både religion og vitenskap gir en slags pakkeløsning for de som ikke gidder å sette seg grundig inn i ting, så sånn sett kan man si at organisert religion gir en viss grad av trangsynthet og organisert skepsis gir mangel på "tro"/åpenhet for det som ligger i grenseland mellom vitenskap og tro. Men, i Norge er det slik at de fleste som er medlem av kirken er det fordi de tror det er a) vanskelig å melde seg ut og b) greit å ha et sted for bryllup/begravelser liksom. Mesteparten av medlemmene er mer agnostiskere enn dypt troende. Så har man de som er totale ateister som anser at alt er humbug siden vitenskapen fnyser av det paranormale så og si utenom de få som pusler rundt ute i grenseland i relativ stillhet. Jeg kjenner ikke til hvordan islam stiller seg til spøkelser o.l., men de muslimene jeg har snakket med har vært interessert i vitenskap såvel som sin egen religion Ang. min egen religion så har Dalai Lama sagt at buddhismen må tilpasse seg vitenskapen om vitenskapen finner noe som motbeviser buddhistisk tro