Fakta, teori & skepsis ⇒ Sist du skifta mening?

[xyrea]

I mine øyne, er svaret på dette smp. rett og slett "ja". De som bekjenner seg til en bestemt religion har, med få unntak, en lei tendens til på arrogant vis å påberope seg monopol på sannhet. -Uansett logiske brister og beviste faktafeil..

Men er de som ser seg selv som "åndelig opplyste" noe bedre?

Er det ikke mer om man i det hele tatt er villig til å skifte mening, enn hva man tror eller ikke tror? Hvis man nekter å tro på noe som helst kan man være akkurat like trangsynt som noen som tror på absolutt alt, hvis grunnen er at man har bestemt seg for at man ikke tror på eller tror på ting. Jeg vet det høres selvmotsigende ut å være trangsynt og å samtidig tro på 'alt', men man om man har allerede bestemt seg for en mening ("alt er mulig" for eksempel) og blåholder på den, dytter man jo bare alle nye ting man tror på inn i det samme faste mønsteret.

Hvorfor er det 'bedre' med en selvdefinert type religion, enn en ferdiglaga? Eller verre å tro på en eller anna gud enn for eksempel ånder? Er de mer sannsynlige fordi de er en mindre greie?

Folk er ganske flinke til å være trangsynte uten religion i det hele tatt, tenk politikk for eksempel.

Dette fikk meg til å tenke på hele den greia med å skifte mening, hva og hvor mye skal til?. Og det er lett å SI at joda, man ville gjøre det hvis man fikk bevis eller lærte/forstod noe nytt, men har dere et eksempel på det dere vil dele? Og hvor lenge siden var det siden? Fortell gjerne om hva som skjedde, hvis det går an å forklare da.

Siden jeg drar frem dette sjøl må jeg vel komme med et eksempel også.. religion sånn generelt. Jeg mener, jeg hadde blitt gradvis bedre/verre, hvis man tenker på at jeg begynte med å se på det som en slags form for sinnsykdom.. men dette gjør det ganske vanskelig å være tolerant på noen anna måte enn å være overbærende, noe folk merker og som noen ganger er verre enn ingenting. Uansett, selv om jeg var kommet litt videre derfra visste jeg at jeg fortsatt ikke skjønte hva i allverden vitsen var.

"Redninga" var noe av det merkeligere som har skjedd meg.. for å gjøre en veldig lang og veldig innvikla historie kort, noen beskyldte meg for å være redd for religion og det går jo selvsagt ikke an, så måtte se nærmere på det. Dette var absolutt ikke enkelt og en av de særere tingene var å oppdage hvor mye det går an å hate seg sjøl for ting man tror er greit så lenge det er andre som driver med det. Men det er tydeligvis ikke greit, man bare tror det. Uansett, etter flere veldig merkelige måneder der jeg prøvde å tenke på en annen måte mer og mer av tia, dvs.. hvordan ville noen som var religiøs se på dette? Og så tenke på det til man forstod tenkemåten og hva fordelene med det var... begynte jeg faktisk å få et litt mer avslappa forhold til ting. Og så glemte jeg gradvis hele greia. Jeg vet at man ikke bare bestemmer seg for at 'nå skal jeg bli religiøs, nå!' men hadde aldri tenkt over hvorfor det ikke funker... det kan sikkert ende på flere måter, men denne hadde jeg egentlig ikke sett for meg.

Men likevel, jeg tror ihvertfall jeg skjønner mye mer av det nå, og jeg har ikke lenger lyst til å være så kritisk mot hva andre tror på. Relativt sett er det en jævlig stor forskjell, for meg ihvertfall.

[Jeppski]

Siden jeg er beniktiker, skifter jeg aldri mening.

[Slettet_Fighteren]

aaaaaahaaaaaaaa

[Regn]

Jeg "skifter" mening ca hver dag.. Eller det vil si, utvikler eller forvandler mitt syn på ting. jeg kan få sånne aha-opplevelser; som at ahhh, det er jo ikke sånn det er, det er jo SÅNN.. Men det utvikler seg i en retning som er mer og mer i samsvar med det som gir meg glede og balanse, nemlig å være bevisst i øyeblikket, på alt som er rundt meg og i meg, akseptere og møte min virkelighet på en så "fresh" og klar måte som mulig. Ved å leve på denne måten har jeg blitt bedre kjent med meg selv, jeg får et klarere sinn, og kreativiteten, intelligensen og kjærligheten i meg får større spillerom, ettersom jeg ikke lar gamle tankemønstre og negative følelser stå i veien.
Men det har selvsagt vært en ganske tung vei hit, og er fortsatt til tider tungt, da man er nødt til å ta et oppgjør med/akseptere underliggende traumer, skyldfølelse, bitterhet og lignende. Det går mye på selvdisiplin en periode, men gevinsten er at man opplever å faktisk få kontroll på egne tanker og følelser, slik at verden begynner å fremstå mer og mer som din egen playground, full av uendelige muligheter, framfor noe litt farlig og fremmed.

Bare for å si litt om relevant bakgrunn i forhold til temaet religion og livssyn. Jeg er oppvokst i en kristen familie, og var "kristen" til rundt 18-årsalderen. Troen gav meg både frykt og trygghet, men tryggheten var som regel et holdepunkt i frykten, så jeg vet ikke hvor trygt det føltes uansett... men så ble jeg sterkt søkende mot det paranormale, spesielt ytre fenomener av ulike slag, inntil det ble for kjedelig, og jeg ble opphengt i konspirasjonsteorier og dommedagsteorier, ofte innpakket i litt løse religiøse tanker, blandinger av ulike religioner. På et tidspunkt ble jeg deprimert, og det fikk meg til å søke innover i stedefor utover. Jeg ble bevisst på meditasjon og selvhealing, og kort etter opplevde jeg å "se lyset". Det var faktisk etter bønn til en høyere makt enn mitt bevisste selv (evt bare mitt høyere selv eller universet), og jeg ble fylt med en indre ro og trygghet, samt hverdagslig glede/eufori, som aldri før. Følte meg renset. Etter dette sluttet jeg å spise kjøtt, men det var sikkert ganske tilfeldig, jeg følte bare ikke det var naturlig for meg lengre. Dette er litt over et halvt år siden forresten. Perioden fra da til nå har vært fantastisk, men preget av endel "release" av unødvendige energier, i form av spontan gråt og sånt, og en del tankekjør, tanker som jeg må slå meg til ro med slik at jeg kan "la de gå", på en måte.
Vil iallefall anbefale folk å ta ti minutter hver dag, til å øve på å få hodet til å tie still. Altså bare sitte stille og observere de tankene og følelsene som dukker opp, uten å vurdere noe av det, bare være helt objektiv, la det komme og la det gå. Det kan være utrolig vanskelig i starten, alt etter hvor mye stress og tankekjør man har opparbeidet seg. Men det er verdt strevet:) da vil man etterhvert komme nærmere sin egen sannhet, og om ikke annet, få bedre selvinnsikt og større ro, trygghet og glede både i forhold til seg selv og verden rundt seg.

Og kanskje også føle og realisere friheten man har, til å tro og mene akkurat det man vil, og friheten til å kunne forandre både seg selv, tankemønstre, hverdag og virkelighet i løpet av en dag, eller et øyeblikk.

[Isan]

Ofte er mine menings-"skifter" slik at det foregår en så langsom prosess at jeg ikke klarer å peke på når jeg skiftet mening.

Men jeg kan ta et eksempel, der jeg kanskje ikke kan si at jeg skiftet mening, men fikk et nytt perspektiv. Det var da jeg på -80-tallet hørte et foredrag på radioen om at det ikke var en selvfølge overalt å se det som at verden, livet og virkeligheten bestod av motsetninger, sånne som svart--hvitt, godt--ondt og alle de der. Jeg hadde ikke før det hatt noen aktivt bevisst tanke om at jeg mente at slike motsetninger var sannheten om verden, men jeg er tross alt vokst opp i en kultur, der denne motsetningsoppfatningen blir tatt som en selvfølge. Uten særlige spørsmålstegn. Men dette radioforedraget åpnet øynene mine. Jeg hadde syntes at disse motsetningsgreiene, og da særlig dette med godt--ondt, var så utilfredsstillende. Det gjorde det så vanskelig å finne noen forklaring på sammenhengen i verden på noen meningsfylt måte. Derfor var det meget deilig å oppdage at jeg ikke _måtte_ være bundet til en slik oppfatning av verden.

[Visenda]

Jeg skifter sjelden mening, men kan se ting fra andre vinkler. De ganger jeg har skiftet mening, har det som regel vært pga sterke bevis på det motsatte. Jeg ville ikke kalt ting som Bibelen eller Kopperbøkene for bevis.

[jeditrond]

Noen ganger skifter jeg mening slik som Isan, det er en lang og pågående tankeprosess, andre ganger har det kommet ny informasjon ut av det blå nærmest som får meg til å skifte mening der og da Men det siste jeg endret mening om var de s.k. space brothers, har over lenger tid fundert på om disse kunne være "utsendinger" fra Shangri-la eller noe, men etter å ha lest meg opp på emnet kom jeg frem til at dette nok ikke var tilfelle Akkurat hva space brothers er for noe får evt. bli emne for en ny tråd? Jeg har ikke helt kommet frem til noen god konklusjon uansett siden det er så mye juks/falskneri ute og går i tillegg til "ekte" hendelser.

[Diablesse]

Jeg er forbanna sta, og det er sjelden jeg åpenlyst skifter mening. Ikke for det, jeg kan skifte mening om ting både titt og ofte, men gjør jeg det, sier jeg ikke ifra til noen. Det er vel fordi da må jeg samtidig innrømme at min gamle mening var "feil" (det er ikke engang sikkert at min nye mening er noe mere riktig), og det må jo ikke skje; jeg tar jo ikke feil, hallo!

Jeg forsøker så godt det lar seg gjøre å holde meg saklig i enhver diskusjon, men hvis jeg innser at jeg faktisk tar feil og holder på å tape, skifter jeg ikke mening, da skifter jeg heller argumentasjonstaktikk. Alt for å unngå å endre mening og innrømme feil! Det som funker best er å bli skikkelig barnslig, herme etter den andre eller slenge fornærmelser av typen "mora di". Da får du fokuset ganske raskt vekk fra emnet og det faktum at du tar feil. (Alle gjennomskuer deg jo, men DET later vi som at ikke skjer.)



Nei, sånn helt på ordentlig: rett og slett er jeg nok litt redd for å bli sett på som passiv og personlighetsløs hvis jeg skifter mening, eller i hvert fall hvis jeg skifter mening ofte. Så på den måten kan jeg kanskje fremstå som trangsynt eller vrang i noen sammenhenger?

[xyrea]

Nei, sånn helt på ordentlig: rett og slett er jeg nok litt redd for å bli sett på som passiv og personlighetsløs hvis jeg skifter mening, eller i hvert fall hvis jeg skifter mening ofte. Så på den måten kan jeg kanskje fremstå som trangsynt eller vrang i noen sammenhenger?

Skjønner akkurat hva du mener.. 'faen, de har et poeng men jeg kan jo ikke bare si at de har rett helt uten videre, de kommer til å tro at jeg er teit som lar meg overbevise så lett!'

Men tenker de sånn, eller synes de bare at det gikk an å snakke fornuft med deg?

[Diablesse]

Men tenker de sånn, eller synes de bare at det gikk an å snakke fornuft med deg?

Tja, si det.. jeg vet at jeg syns det er småfrustrerende når folk ikke forstår min side av saken, eller nekter å innse at jeg kan ha rett.... men noe som er LANGT MER IRRITERENDE er når du merker at samtalepartneren din snakker deg etter munnen og ikke tør si seg uenig i noe av det du prater om! Haha, en skal vanskelig bli fornøyd...

[Visenda]

Tja, si det.. jeg vet at jeg syns det er småfrustrerende når folk ikke forstår min side av saken, eller nekter å innse at jeg kan ha rett.... men noe som er LANGT MER IRRITERENDE er når du merker at samtalepartneren din snakker deg etter munnen og ikke tør si seg uenig i noe av det du prater om! Haha, en skal vanskelig bli fornøyd...

Det er det

[Isan]

Et småhumoristisk "visdomsord" sier at: Hvis du ikke har skiftet én mening de siste fem årene, bør du sjekke allmenntilstanden; det kan jo tenkes du er død.

[Ankh]

For meg er det normalt en prosess hvor jeg favner bredt og organiserer info, og nye meninger blir vel da mest at man kommer over ny info som tar en nye veier eller nærmest blir åpenbaringer. Sånn sett så siter jeg sjelden på et absolutt svar, men mer et flytende standpunkt basert på den info jeg har sålangt og ny info kan lede meg videre i alle retninger.

Mitt siste meningsskifte var sånn sett overraskende knyttet til et av skepsis forumets medlemmer. Har sett at det er en flyt av folk i de ulike forumene, og kommet over flere paranormale på skepsisforumet som tilsynelatende ser ut til å være der for å krangle og argumentere.

Var på et foredrag, og da dukket det opp et medlem fra skepsis som hadde tatt tak i et av paranormalverdenens store skattejakter uten å gå nærmere inn på det. Han brukte vitenskapelige metoder til å bekrefte ting og man fikk et av de sjeldne øyeblikkene hvor skeptikerne og paranormale er helt synkroniserte og helt enige og hjelper hverandre til å avdekke saken.

Det var min første opplevelse av at en skeptiker kunne delta i akkurat de samme teorier som oss og at det faktisk var mulig å jobbe sammen for å nå akkurat det samme målet som begge jaktet på.

Etter å ha sett på alle skeptikere som tverre benektikere som helst så at vi ble utryddet på en smertefull måte, så skiftet jeg mening etter å ha sett en annen side.

Andre ganger har idoler falt, og folk i både alternativbransjen og paranormalmiljøet som jeg før hadde stor respekt for har jeg skiftet mening om og sitter igjen med kun avsky. Dette handler jo om at man blir kjent med personer man før bare har sett aktiviteter av. Det har vært noen slike hvor jeg har skiftet totalt mening fra total respekt til total avsky.

[Isan]

Laget en egen overskrift til denne posten bare for å antyde hva jeg vil ta opp.

Via dagens Ekko viten fikk jeg servert en nyhet, som vil være et godt og ferskt eksempel. Xyloksan er et stoff som finnes i mange velværeprodukter, i bilpoleringsmiddel og enkelte malinger - og sikkert andre ting. Det gir glans og mykhet, og er derfor attraktivt for industrien å bruke. Men det viser seg altså at også dette stoffet hoper seg opp i næringskjeden og har en hormonhermende effekt, kan bidra til å redusere fruktbarhet. Det er derfor å definere som miljøgift.

Og så kommer jeg til trådens egentlige tema. Hvis jeg nå finner ut at noen av produktene jeg har, inneholder xyloksan, og jeg etter å ha brukt opp det jeg har, velger å unngå produkter med xyloksan heretter, har jeg da skiftet mening?

[Bearchild]

Andre ganger har idoler falt, og folk i både alternativbransjen og paranormalmiljøet som jeg før hadde stor respekt for har jeg skiftet mening om og sitter igjen med kun avsky. Dette handler jo om at man blir kjent med personer man før bare har sett aktiviteter av. Det har vært noen slike hvor jeg har skiftet totalt mening fra total respekt til total avsky.

Ja er det ikke rart.. hvordan noen kan vise seg å være en helt annen enn man trodde. Og at selv de frommeste mennesker kan vise seg å ha så forskjellige meninger enn hva man selv har at man oppfatter det som avskyelig.

Og så kommer jeg til trådens egentlige tema. Hvis jeg nå finner ut at noen av produktene jeg har, inneholder xyloksan, og jeg etter å ha brukt opp det jeg har, velger å unngå produkter med xyloksan heretter, har jeg da skiftet mening?

Jeg vet ikke? For å skifte mening må man vel ha hatt en mening i utgangspunktet? Hvis du har benyttet produkter som inneholder xyloksan i den tro at det var miljøvennlig så har du jo hatt en formening som blir endret i det du blir gjort oppmerksom på feilen..?
Hvis du derimot aldri har tenkt over dette tilsetningsstoffet men tilfeldigvis blir gjort oppmerksom på farene ved det og må begynne å lete etter hvilke produkter du heretter ønsker å unngå.. da har du vel ikke skiftet mening?