Andre paranormale saker ⇒ De døde som nå hviler på museer rundt om i verden

[Fero]

I tråden om Åndenes Makt ble det skrevet noe som fikk meg til å ville starte en ny tråd. Dette er et utdrag fra det som ble skrevet av Asbjørn og ufo:

I ÅM episoden, er det sannsynligvis "plantet inn" masse beskyttelsesenergi, som reagerer når man forsøker å undersøke delene fra vikingskipet.
VI vet fra før at åndelig energi ( spøkelser) kan påvirke både lys, tv, lekebiler, og annet elektrisk utstyr, så hvorfor skulle ikke restenergi av åndelig karakter kunne påvirke instrumenter ?

Er enig i det du beskriver her Asbjørn. At slik energi kan påvirke elektriske installasjoner/Instrumenter er ikke jeg i tvil om heller.

Personlig tror jeg at slik restenergi kan fjernes, selv om dette ikke ble gjort i episoden.
På den annen side, er det isåfall moralsk riktig å gjøre det ?

Nei, jeg synes tilogmed i utgangspunktet at det blir gravskjending når man river disse levningene ut av sine oldtidsgraver for at vi skal se på noen gamle skjeletter i glassmonter. Det gjelder forsåvidt alle gravsteder. De bør ikke røres.

Dette fikk meg til å tenke på alle museene jeg har trasket rundt på. Jeg er interessert i historie, også historiene om menneskene som har vært her før oss. Særlig på British Museum i London er det en stor samling folk og fe (bokstavelig talt) som hviler i alles påsyn. Fra mummifiserte kongelige til mummifiserte katter og fisker. Samt noen myrlik og andre som er mer eller mindre bevart.

Jeg har alltid følt en slags ærefrykt for disse menneskene som ligger på museer rundt om i verden. Fra de normale museene, til de mer bisarre. Jeg har ikke vært i noen av de sistnevnte, men har veldig lyst til å dra.

Hva tenker dere når dere tråkker rundt på museene, fylt til randen av turister, dag ut og dag inn? Og dere som er mer åpne, har dere fått inn noe paranormalt på noen av disse museene? Eller er det slik at selv om kroppene deres ligger der, så behøver de kanskje ikke "bry seg" så mye om det? Tipper de aller færreste ser for seg å tilbringe evigheten bak et glassmonter, bortsett fra de som donerer seg selv til slike prosjekter vel å merke.

[Jeppski]

Har ingen problemer med det. Museer vekker interesse og fyrer opp fantasien. Hva er vel kulere enn å se flere tusen år gamle artefakter? Å vite at tingen som ligger foran deg har så mye historie, at noen eide den før. Og dessuten finnes ikke spøkelser og slikt, så vi trenger ikke å bekymre oss for det. I tillegg eier du ikke kroppen din når du dør. Ihvertfall ikke når du døde for flere århundrer siden. Da er det bra at det blir vist frem til offentligheten som deretter kan fryde seg over alle de kule funnene som blir gjort.

[jeditrond]

Jeg har ikke vært på noe museum etter jeg "begynte" med paranormale ting, så har sånn sett ikke merket noe. Likene/mumiene o.l. tror jeg stort sett ikke har noe i seg, de fleste greier jo fint å komme seg videre når de dør. Det med å sprette opp graver for å vise frem gravgods derimot begynner jeg nå å bli mer i tvil om er etisk riktig. Ja, de som er døde har ikke bruk for tingene sine og det er dypt fascinerende for en som er historieinteressert i å se alt det gode håndtverket i tidligere tider osv. På den annen side hadde kanskje ikke vi blitt så blide om de gamle egypterne hadde kommet hit og gravd opp oldefar og stilt ham ut i en glassmonter?

[Fero]

Men det kan kanskje være mye restenergier på slike steder? Jeg er ikke såpass åpen at jeg kjenner sånne ting, så jeg aner ikke.

Det er et par museer dedikert til døde mennesker, og ikke stort annet. En vakker dag skal jeg dra og se! Ellers er det mange rare og spennende historiske plasser og museer i Skottland, og siden jeg flytter dit innen måneden er omme får jeg se om jeg kanskje ikke får finne meg en ny hobby: glaning!

Og kanskje litt ghosthunting i samme slengen. Nok av gamle slott og ta av

[Asbjørn]

Har heller ikke vært på museer ol siden jeg fikk åpnet opp....
Så jeg har ikke egen erfaring.

Personlig tror jeg ikke et lik i seg selv har noen restenergi, fordi ånden/sjelen har gått videre.
Likesom det på kirkegårder sjelden er gjengangere.
De som går igjen, blir somregel ikke på kirkegården, men går tilbake til det stedet der de føler seg hjemme / har ansvar på en eller annen måte.
Men på en kirkegård der et en annen type restenergi, og det er sorg og sinne! Ikke fra den døde, men fra de som er med i begravelsen, og som også går til graven i sorg.
Og på en kirkegård, er det somregel sorgen / fortrvilelsen, og sinne som blir prentet inn, - glade og gode saker holdes somregel borte fra kirkegårder...

Men i situasjoner hvor det har vært utført "magi" eller ritualer på en eller annen måte, - som f.ex angående vikingskipet, SÅ vil det gjerne være restenergier der.
Andre saker er der det har vært kraftige følelser, som krig, massakrer, heksebrenning, - massemord, osv, der vil det også ofte være "brent inn i grunnen" kraftige restenergier.

Jeg har vært borti en sak, hvor folk klaget over "åndelig støy", og man antok at det kom av at huset ble bygget på en nedlagt kirkegård. Dette var via telefon, og jeg hadde ikke spurt om adresse eller slikt, så jeg visste ikke hvor dette var i Norge.

Da jeg "så" på det, fant jeg ut at det var noe "dypere" enn kirkegården, og antydet at det kunne være fra vikingtiden.
Da fikk jeg tilbakemelding om at dette stedet var kjent for et større viking-slag...

Restenergier er ofte følelser som vi kan oppfatte på stedet i ettertid. Enten på et fysisk sted, eller på gjenstander som har vært påvirket av enten følelser, eller ritualer...

Personlig så er jeg ikke så veldig kritisk til å fjerne restenergier fra ting, nyere eller eldre,
men når det gjelder f.ex vikingskipet, vil en slik rens også fjerne noe av egenarten til objektet.
Og folk som får se det i ettertid, vil da ikke lenger kjenne denne "spesielle atmosfæren", men bare se gammelt tømmer...

Hva er etisk riktig i slike saker ?

A

[Isan]

Jeg reagerte på noe av det Asbjørn var sitert på i innledningsinnlegget.

Jeg ser ingenting galt i at arkeologer skulle grave opp gamle graver eller annet etter våre forgjengere. Det gjøres jo for å skaffe oss viten og i beste fall forståelse. Dersom det finnes en åndelig rest etter oss, som "lever" videre i en annen "tilværelse", kan jeg ikke forestille meg at noen åndelig bevissthet skulle ha noe imot at vi øker vår innsikt i hvordan folk lenge før oss levde, tenkte og hadde det. Å prøve å øke vår kjennskap til andre forestillingsverdener og øke vår forståelse av ulike livsbetingelser over hele kloden bakover i tida, er så langt unna skjending som jeg overhode kan tenke meg!

Selvfølgelig har det stor betydning hvilken innstilling man går til oppgavene med. Vi vet jo at det i perioder ikke har vært gjort med tilstrekkelig anstendighet og respekt.

[Slettet_Fighteren]

når jeg besøker gravlunden så kan ikke si at jeg opplever eller føler noe paranormalt der,
så jeg tviler at jeg hadde merket noe på et museum.

[Bearchild]

Akkurat dette med "respekt for" tusenårige artifakter og lik er litt rart. Det er vel noe som er iboende i de fleste av oss, men årsaken varierer nok.

Selv ville jeg neppe rotet rundt i og fjernet ting fra en gammel grav. En gammel boplass derimot.. kanskje? Men da måtte den vært skikkelig gammel! Jeg snubler stadig over gamle boplasser rundt i skogene her der det hovedsaklig er steinmurer som avslører tidligere bebyggelse. Det er ganske fascinerende å snike seg innimellom disse steinurene og prøve å se for seg hvordan det en gang har sett ut, og jeg får en ubeskrivelig respektfølelse for menneskene som en gang bygde og bodde der og har flere ganger tatt meg selv i å liste meg rundt litt sånn som på et museum.

Noen plasser blir det sånn at man automatisk senker stemmen og "lister seg". Hvorfor det?

På en annen side er jeg litt oppgitt over hemmeligheter som får forbli hemmelige.. Det er jo en god del godt kjente gravkammere som får ligge urørt til tross for at de med stor sannsynlighet inneholder ting som er viktige for å forstå vår historie. Hadde jeg fått lov hadde jeg neppe hatt betenkeligheter med å åpne sånne.

Hvorvidt det er "riktig" å flytte på det man eventuelt finner vet jeg ikke. I noen tilfeller er det kanskje det eneste rette, f.eks dersom en gammel boplass skal bebygges på nytt. I andre tilfeller synes jeg det mest riktige vil være å dokumentere innhold og la det ligge der hvor det tross alt har "overlevd" i hundrevis, kanskje tusenvis av år.

[HappeTittenTooYouNow]

Har ingen problemer med det. Museer vekker interesse og fyrer opp fantasien. Hva er vel kulere enn å se flere tusen år gamle artefakter? Å vite at tingen som ligger foran deg har så mye historie, at noen eide den før. Og dessuten finnes ikke spøkelser og slikt, så vi trenger ikke å bekymre oss for det.[/size] I tillegg eier du ikke kroppen din når du dør. Ihvertfall ikke når du døde for flere århundrer siden. Da er det bra at det blir vist frem til offentligheten som deretter kan fryde seg over alle de kule funnene som blir gjort.

Du drar litt forhastede beslutninger her. Dette dreier seg kun om din oppfattning, og da mener jeg at du heller burde ha skrevet: "Jeg TROR ikke det finnes spøkelser og slikt".!
Din påstand er like absurd som de som påstår at de har bevitnet et spøkelse.!

[gullhår]

Selv ville jeg ikke likt at mitt legeme ble utstilt på et museum..
Man skal ha respekt for de avdøde, og behandle dem med verdighet.
-Hvilket for meg vil si gjelder avdødes ønsker - enten det gjelder kremasjon, "vanlig" begravelse eller om avdøde skriftlig/frivillig ga sitt legeme til forskning.
Gamle (oldtids-) levninger synes jeg heller ikke hører hjemme på museum. La alle få en grav!

[Flawelli]

Det kommer litt ann på hva som er på museet også...
Det finnes artifacts og hellige gjennstander som visnok skal ha skapt baluba til de enten ble levert tilbake eller noen kom å velsigna dette...
Husker da en tråd her på forummet ( er for lat til å leite den opp akkurat nå ) om en ryggsekk en ikke bør titte oppi.

Flawelli

[Fero]

Jeg har en såpass morbid nysgjerrighet at jeg setter pris på å kunne gå på et museum, men jeg går "respektfullt", om det gir mening. Oldtidslevninger er (for meg) noe annet enn levninger fra vår tid. Men når det kommer til mennesker som har donert kroppene sine til medisinske museer synes jeg det er greit. Sikkert ikke så ålreit for pårørende, men det er jo i de tilfellene ikke de som bestemmer.

[Isan]

Tja, hvis en slektning av meg ville donere seg som skjelett til en skole med tanke på anatomiundervisning, kan jeg ikke si at jeg ville hatt noen følelsesmessige betenkeligheter med det.