Andre paranormale saker ⇒ Ego og noen definisjoner av dette

[Regn]

Mulig det trengs en definisjon av ego her. Sånn som jeg ser det, så er EGOET den delen av oss som utløser følelser og handlinger som: Sjalusi, misunnelse, hovmod, grådighet, dømming av andre, fornektelse, intoleranse, hat, aggresjon, vold, tyveri, løgn, dobbeltspill og baksnakking. (osv)

Egoets emosjoner kan også være klaging/syting, nedstemthet, depresjon, "self-pity", irritasjon (veldig vanlig når man begynner å få litt kontroll på egoet, så- et godt tegn;)) og i sin mest kontrollerende form; angst, paranoia, hysteri og mani osv

De fleste mennesker lever med noen av disse følelsene eller handlingene daglig, i en eller annen grad. Men det er vel ingen som egentlig innerst inne vil det?

Jeg tror ikke det handler om å fornekte egoet, men å anerkjenne at det ER der, som en del av vår menneskelige natur, men ikke som kjernen av oss selv, men som en del av oss som vi kan få KONTROLL på. Som vi kan styre. Man kan innse at med litt arbeid, kan man VELGE å ikke gi føde til/tilbe disse følelsene. Og da er trikset å være VÅKEN. Å være bevisst sine egne tanker å følelser, og gjenkjenne når egoet vil ta over. Og da ta kontrollen selv, som vår egen sjel og observatør, ved å løse problemet uten påvirkning av negative emosjoner, men ved empatisk diskusjon og problemløsning, eller ved å sitte stille og få hodet til å tie stille så man kan lytte til hjertet og sannheten. For hjertet har bevissthet, ja!

Noen ganger lurer jeg neste på om dette er hele meningen med vår eksistens akkurat nå, å klare å få kontroll over vårt "ego", og løfte bevisstheten vår et steg høyere, og forstå mer av alt det vi er en del av. Og der tror jeg ikke det er plass til noe særlig ego.

Når det gjelder vår eksistens, tror jeg på at vi ER vår bevissthet, det som gjenkjenner at vi lever her og nå, i øyeblikket, og kan observere omgivelser og realitet med et objektivt øye. Jeg tror at vi alle, og alt levende rundt oss er ÈN bevissthet på det høyeste bevisste plan, i den forstand at vi alle kommer fra samme KILDE, samme skaperkraft, samme lys, vi er LIV.
Men at vi ved "skapelsens begynnelse" valgte å individualisere oss for å uttrykke oss selv til minste detalj, uttrykke alt som er mulig, VÆRE skaperverkets uendelige mangfoldighet i fysisk form.

Og jeg tror litt av meningen med livet og skapelsen er at vi gjennom å leve livet bevisst (kanskje mer og mer bevisst for hvert liv?)og i tråd med eksistensielle lover, skal kunne løfte vår bevissthet slik at vi gjennom liv, erfaringer, lærdom, utvikling, forståelse, og etterhvert kjærlighet til alt, skal kunne komme nærmere og nærmere den universelle bevisstheten vi alle har fått/tatt vår eksistens i fra, det hele, altet, det ene, det ultimate og det eneste perfekte.

Som om vi er vårt eget eksperiment, vår egen tanke, vi har skapt oss selv og vårt eget liv.. i samarbeid med det altet vi er en del av. Og grunnen til at det er så viktig med "bønn"/takk og meditasjon, er for det første for å komme nærmere kjernen av oss selv, men for det andre også for å opprette kontakt med og kjærlighet til den universelle bevisstheten vi alle er skapt av og som vi er en del av.

Jeg syns også det er spennende å lese om, og se videoer som beviser hvordan vibrasjoner, frekvenser og energi skaper solid form/matter, (sikkert lettere å forklare fordi som kan litt om fysikk)og hvordan tanker og følelser kan påvirke vannkvalitet, og ja, generelt høyne frekvens og kvalitet på stort sett alt rundt oss.

Bare for å nevne det, angående EGO, jeg har vært all the way- på ego-stigen, og jeg vet en del om hva dette dreier seg om, i MITT liv vel og merke, men alle uttrykker ulike sider av den menneskelige og åndelige tilværelse, så det finnes ingen fasit og sannhet for alle, men jeg tror at REALITETEN, det som virkelig er SANNHET for alle, det er at vi, hver og èn og alle som enhet, er mer enn kropp og fysisk materie, og at vi er en del av en bevisst enhet, kall det Gud, Alt, Allah, kilden, lyset, livet eller hva man vil, som er verdt å vende blikket og bevisstheten inn mot. Ja, gjerne INN mot, for hva er for deg senteret av skaperverket, av alt som ER? Det er jo deg, det. Så må man bare være obs på egoet da, at det ikke er det som blir gitt føde, men sjelen, observatøren, kunstneren, skaperen, essensen av DEG Du som er her for å oppleve og uttrykke Det du velger å uttrykke, er det du skaper, for deg selv og alle rundt.

Merksnodige, men særdeles interessante dokumentarer jeg vil anbefale:

I am
Thrive
With One Voice
What the Bleep do we know

Alle ligger på Netflix.

Sånn, takk for meg:)

[jeditrond]

Men hvorfor synes enkelte new age tradisjoner at ego er skummelt/ondt? Det har jeg snublet over histen og pisten. I mine øyne virker det som om forfatteren(e) har misforstått ymse øst-asiatiske filosofier som riktig nok omtaler ego som noe vi ikke bør henge oss noe særlig opp i for å utvikle oss, men det blir aldri omtalt som noe ondt eller skummelt for den sakens skyld

[Regn]

Men hvorfor synes enkelte new age tradisjoner at ego er skummelt/ondt? Det har jeg snublet over histen og pisten. I mine øyne virker det som om forfatteren(e) har misforstått ymse øst-asiatiske filosofier som riktig nok omtaler ego som noe vi ikke bør henge oss noe særlig opp i for å utvikle oss, men det blir aldri omtalt som noe ondt eller skummelt for den sakens skyld

Jeg vet ikke, men sånn som jeg ser det, så kan det være sånn at hvis man dyrker egoets emosjoner og egoets ønsker og lyster, så kan det i sin mest ytterliggående form, føre til det vi mennesker kaller for "ondskap", eller "onde" handlinger. Hvis "egoet" får ta over både hode og hjerte, vil vrangforestillinger både om hva man trenger og lyster, styre livet vårt.

Jeg tror ikke det er noe farlig, men man har kanskje bremset sin åndelige eller sjelelige utvikling, og havner litt på scatch i neste liv/utfordring/oppgave?
For hva er vel egentlig ondskap, og hva er vel egentlig skummelt og farlig, i det store og hele, når alt er et uttrykk og en opplevelse av alt vi tilsammen er, kjærlighet.

Kanskje det handler om å få balansert ego og sjel, slik at sjelen står over egoet og kan kontrollere det, men egoet er naturlig tilstedeværende i menneskelig tilværelse/natur, bare tenk på hva det første vi gjør som nyfødte mennesker, er;

Vi skriker etter våre behov; vi har nettopp blitt skilt fra vår trygge tilværelse i magen, og lengter mer enn noe annet tilbake dit. Det nærmeste vi kommer den følelsen, er å ligge på mors bryst og få pupp. Etterhvert utvikler vi mer og mer selvfølelse, og finner ut hva vi må gjøre for å få det vi lengter etter, og hva som gir oss den følelsen vi lengter etter. Dersom vi i vår menneskelige opplevelse henger oss opp i en eller flere spesifikke materielle ting som gir oss den følelsen vi lengter etter, (det kan være penger og shopping, sex med "feil" fokus, narkotika, vold osv) så vil vi bare ha mer og mer og mer av dette, og vi blir avhengige av noe vårt ego har styrt oss i retning av. Men- samtidig så er det jo helt naturlig, at vi lengter tilbake til det vi kommer fra, skaperkraften som i seg selv på samme tid er hele verdens rikdom, den ultimate orgasme, tidenes "narko-trip" og så voldsom at det kan endevende både jord og himmel på brøkdelen av et sekund.

Så sånn sett så er jo alt vi gjør, på en eller annen måte å uttrykke skaperkraften, og jeg tror at det nærmeste vi kommer et eksistensielt "mål", blir å komme sammen igjen i den ultimate bevisstheten, for kanskje deretter å skape en ny levende fortelling. Men kan nok hende vi har mange bevissthetsnivåer å klatre innen den "tid"

Egoet kan vel bli sett på som det samme som "djevelen", på den måten at man som menneske ofte strides mellom vår egen lyst eller eget behov, og behovet for å gjøre noe godt for andre eller noe man vet er større enn egne lyster. Men- jeg mener ikke man ikke skal følge egne behov, men kanskje lære seg å skille mellom hva som virkelig er bra for en selv, og hva som egentlig bare er midlertidig nytelse med negative virkninger. Noe sånt

Men hva vet vel jeg, er bare ei som liker å pusle med eksistensielle tanker, og disse forandrer seg jo støtt og stadig i mitt sinn også.
Jeg tror bare at åndelig utvikling er noe av det viktigste man kan sette igang med, man våkner jo på en måte mer og mer opp fra en slags dvale, og løsriver oss mer og mer fra et slags følelsesmessig og materielt "fengsel".

[xyrea]

..uansett hva man mener tror jeg det har kommet frem at det er ganske vitalt å finne ut hva forfatteren av det man leser, kaller 'ego'.. siden vi har alt fra 'identiteten din' til 'djevelen' bare i denne tråden, og jeg har også sett ego bli kalt 'den delen av deg som ikke er kroppen', dvs det mange andre ville kalle sjel. Enten uten å dele inn denne videre, eller med helt andre inndelinger.. Jeditrond kan sikkert forklare mer om den egyptiske haugen med sjeler. ,)

Veldig mange er ikke så forferdelig uenige som de tror, de bare bruker begrepet veldig forskjellig.. og det gjelder sikkert ikke bare dette, men det er et bra eksempel. Hvis man leser noe av noen som bruker 'ego' om identitet eller sjel, får det en helt annen mening hvis man selv bruker en annen definisjon enn forfatterens.

Jeg sliter veldig med å greie å finne ut hva jeg egentlig mener og så få knøvla det inn i ord... siden jeg ikke går rundt og pønsker på sånt så veldig ofte har jeg alt for mange vage ideer om et eller anna som kanskje er i den retninga der, uten at jeg egentlig aner hvorfor. Meen, skal prøve. For å begynne med den delen som ikke er kroppen, hva man nå kaller den.. jeg aner ikke hvordan man skal dele inn denne, hva med 'etter hva som passer'? Hvis man ser noe som flere deler av en selv under f.eks. meditasjon, betyr det da at det ER flere, eller lager man bare bilder av det på den måten så man skal forstå det? Og spiller det noen rolle? Jeg aner ikke.

Men jeg tror ikke jeg har noen egen lurende psykopatisk del som finner på faenskap, sånn som jeg ser det for meg er alt sammenvokst og sammenfiltra, den egenskapen som er god å ha noen ganger er den samme som gjør at du får problemer i andre situasjoner. Hvis jeg måtte dele det inn hadde det vært en del som var 'følelser' eller noe i den retninga. Alle sammen. Samvittighet er bra å ha, ja.. men hvis andre utnytter deg for det, er det plutselig en svakhet. Og så videre.. noen ganger bør en bli sint, noen ganger ødelegger det veldig mye. Er det noe som alltid er negativt? Og hvor ofte har vi bare en følelse av noe, er det ikke ofte veldig blanda, kanskje for blanda til at vi egentlig vet det sjøl?

Kontroll over følelsene sine er ganske interessant, er det alltid en bra ting? Eller virker man bare iskald eller falsk siden ingen noen sinne ser en vise noe annet enn det som er positivt? Men øh, annen tråd, bare måtte nevne det. Jeg er imponert hvis du gadd og lese helt hit, forresten.

Til slutt, en ganske tilfeldig funnet blogg jeg fant.. av typen 'ego er ikke fy'. Den er dessverre på engelsk, men man kan jo mishandle den med Google translate hvis man vil.

http://zalbarath666.wordpress.com/artic ... -satanism/

[Visenda]

Den norrøne inndelingen av mennesket er slik:

Lík – kroppen. Det norrøne ordet for “kropp” betyr også “liket”.

Ånde/Ånd – Et ord som betyr både “pust” og “ånd”. De gamle trodde livet var nært forbundet med pusten, og ordet er også relatert til navnet på Odin. Ånde var Odin bidrag i skapelsen av de to første menneskene, Ask og Embla.

Vilje – viljen. Dette er den delen som holder alle andre deler sammen. En svak vilje vil gjøre deg fragmentert og svak. Vilje er navnet på Odins bror, og en av de tre gaver som ga liv til Ask & Embla.

Húg – sinnet, begjær, lengsel eller disposisjon. Jeg finner dette en smule vanskelig å definere, men det har å gjøre med hvem du er som person, hva du vil, hvordan du oppfører deg osv. En ondskapsfull húg kan føre til skade på andre, og seidfolk kan stjele húg og gjøre deg syk , ofte dødelig. Hugstjeling er også et annet ord for å være forelsket.

Ham – “dekke” eller “form”. Ditt kroppslige utseende, en slags personifisering av dine personlige egenskaper, ofte i form av et dyr. Seidfolk kan skifte ham, og de kan hamkaste, som er å kaste en annen ham på deg. Forskjellige typer mennesker vil typisk ha spesielle typer dyr som sin ham. En bjørn vil være en høvding, en ulv en voldsom kriger, en rev en utspekulert tyv, etc.

Megin – “kraften”, eller “makten”. Megin eksisterer i alt, ikke bare mennesker. Det kan kanskje sammenlignes med livskraft, men siden den også finnes i stein, jord, vann etc, passer det ikke helt … Sterke og karismatisk mennesker har mye megin, mens syke mennesker har mistet noen av deres.

Fylgjer – “tilhengerne”. Dette er ikke direkte en del vår eksistens, men separate enheter som av en eller annen grunn følger deg som ikke-legemlige guider eller hjelpere. De er vanligvis i menneskelig eller menneskelignende form, og vil bli værende med deg for lange perioder av gangen, hvis ikke hele livet ditt. Fylgjer kan arves, så å si, ved døden av en kjær slektning eller venn.

Varder – “beskytterne”. Ligner fylgjer, men vanligvis ikke i menneskelig form. Mindre lojale og mer rampete enn fylgjer, kan de forlate deg hvis du ikke behandler dem riktig.

Hamingja – “(dårlig) flaks” eller “skjebne”. Sett på som en kvinnelig figur, er hun familiens eller gruppens ånd, en personifisering av summen av alle personlige egenskaper funnet i en klan. Tradisjonelt forbundet med kun familien, det er min personlige erfaring at enhver tett sammensatt gruppe eller organisasjon vil ha en egen hamingja. En sterk og velfungerende familie eller gruppe har en like sterk hamingja.

Det er et mulig tiende element, nemlig regin – guddommelig kraft eller makt. Dette er en flyktig komponent, men kan være gave gitt til Ask & Embla av den tredje bror, Vé, hvis navn betyr hellighet.

Kilde: En jeg kjenner som vet veldig mye om norrønt språk, hedenskap og vikingtid, men som ikke ønsker å stille med navnet sitt på nett.

[jeditrond]

Siden xyrea etterlyste det egyptiske synet på sjel limer jeg det inn her fra svaret mitt i en annen tråd;

Vi kan gjøre det ennå mer komplisert og bruke de gamle egypternes tanker om saken på banen

For dem var "sjelen" delt i fem;

Ib - det metafysiske hjertet
Sheut - skyggen
Ren - navnet, utfra dette holdt egypterne på med den evinnelige grafittien sin, ymse faraoer ville ha navnet sitt ut i lyset slik at de aldri ble glemt og dermed heller ikke døde helt trodde de.
Ba - mer eller mindre det man kaller ånd/sjel i dag, det som utgjør individet deg, personlighet m.m.
Ka - livskraften, det som holder liv i mennesker, dyr o.l. man trodde at ved å ofre mat til avdøde sørget man for at avdøde fortsatt "levde", men det var kun livskraften i maten som ble fortært. Akkurat dette høres ut som noe prestene fant på for å kunne si at selve "essensen" av maten gikk til åndene/gudene, det var bare skallet som var igjen som prestene fortærte

Akh - mer eller mindre det samme som spøkelser av i dag hvis ikke graven og ymse ritualer ble utført på riktig måte

Her har nok egypterne blandet sammen hhv. filosofiske begreper og paranormale begreper, mye har gått tapt pga. prestens hang til hemmelighold og forvirring over de eldste kildene samt at disse ble tilpasset for å gagne prestene etterhvert.

[Slettet_Fighteren]

sjel og ego det samme?

[jeditrond]

sjel og ego det samme?

Hmm, nei, min feil, skal rette opp den kommentaren nuh