Andre paranormale saker ⇒ Ego og noen definisjoner av dette

[jeditrond]

Egobegrepet brukes mye innenfor det alternative, derfor tenkte jeg det kunne være noe å diskutere?

Jeg starter med klinisk psykologi sin definisjon av ego;

go, i psykoanalytisk og dynamisk-psykologisk språkbruk det systemet av funksjoner hos et menneske som står for tilpasning mellom indre behov og ytre realitet. Egofunksjonene retter seg mot tolkning av inntrykk fra egen kropp og omverdenen og virker styrende på den ytre atferd. Ifølge psykoanalysen er det viktig for den sjelelige sunnhet at egofunksjonene er godt utviklet. I moderne psykologi brukes begrepet overlappende, men ikke fullt synonymt, med ego-begrepet. Se også jeg og selvet.

Kilde; http://snl.no/ego/psykologi

Og så en filosofisk en, i dette tilfellet buddhismen;

Den høyeste oppnåelse er frihet fra egoet.
Den høyeste verdi er å mestre seg selv.
Den høyeste kvalitet er å hjelpe andre.
Det høyeste løfte er kontinuerlig årvåkenhet.
Den beste medisin er alle tings tomhetsnatur.
Den beste handling er å ikke handle slik verden gjør.
Den beste magi er å transformere sinnsgiftene.
Den beste gavmildhet er å ikke være tilknyttet noe.
Det beste gode er å ha et fredfylt sinn.
Den beste tålmodighet er ydmykhet.
Den beste anstrengelse bryr seg ikke om resultater.
Den beste meditasjon er et sinn som gir slipp.
Den høyeste visdom er å gjennomskue fenomenene.

Buddhismen anser egoet for å være en illusjon, jo mer man klynger seg til denne illusjonen jo vanskeligere er det å oppnå opplysning. I det store og hele er et av målene med buddhistisk meditasjon å bryte gjennom denne illusjonen og innse at egoet egentlig ikke eksisterer. Ved å klynge seg til egoet som illusjon snur man dermed ryggen til hvordan universet er.

Ingen av disse definisjonene anser ego som noe ondt, men buddhismen anser det da som en illusjon, det finnes ikke noe sentralt uforanderlig jeg. Man er hele tiden i endring mener man. Og ja, jeg er buddhist, med en solid dæsj egyptiske tradisjoner og bittelitt navahotradisjoner, så jeg er fullstendig klar over at jeg er partisk når jeg bruker buddhisme som eksempel

[xyrea]

Men hvis det er en illusjon, er det en alle er født med?

Den totalt motsatte enden av spekteret er å se det at man har ego i det hele tatt som bevis på at man ikke er en del av altet, og bare det at man prøver å bli en del av det betyr at man vet at man egentlig ikke er det.

[jeditrond]

Man kan kanskje si at illusjonen er noe vi får etterhvert som vi vokser opp? Vi lager oss et ego utfra hva samfunn, foreldre og omgivelser generelt mener vi bør være eller forteller oss at vi er

[Empathica]

Webpsykologen:

I mye av den Østlige filosofien finner vi tilsvarende tanker. Blant annet har de en forståelse av det menneskelige ego som en litt problematisk størrelse. De spirituelle tradisjonene fra Østen mener at det er vårt eget Ego som stadig skaper nye historier og labyrintiske plott som på finurlig vis forhindrer lykke. Ego lurer oss med på stilltiende forestillinger om at lykke først kan oppnås når vi får ”dette” eller oppnår ”dette”. I tillegg forsøker Ego å overbevise oss om at vi ikke kan slå oss til ro på grunn av episoder som har skjedd tidligere, men samtidig kan man ikke gjøre om på fortiden, og dermed er vi fanget i Egos konspiratoriske spillfekterier. I denne mentale prosessen er vi ofte fastlåste på en måte som frarøver oss lykke.



Den østlige filosofien forteller oss at lykke og indre fred henger nøye sammen med vår evne til å akseptere og bifalle virkeligheten – eller Nåtiden – Nuet. Buddha kalte dette for ”livets realitet” eller ”livets sanne ansikt” eller rett og slett ”Væren”, og motsetningen til denne realiteten eller umiddelbare Væren er paradoksalt nok funksjonene i vårt eget Ego. En mengde psykiske lidelser tar bolig i mennesket når Egoet lykkes i å frata sinnet sin rette plass – nåtiden. Det er dette mentale lurendreieriet som holder Ego i gang, og som igjen skaper mer lidelse og negativitet. Dette er en dødelig nedadgående spiral og så godt som alle mennesker er fanget i den.



For å få slutt på denne onde sirkelen, ensporede forestillinger om rett og galt, og en forfalsket oppfattelse av lykke, mener disse spirituelle filosofiene at du først og fremst må ta fullt ansvar for det som skjer NÅ. Glem alt det andre og spør deg selv: ”Hva føler jeg akkurat NÅ?” Deretter må du bli oppmerksom på din innvendige ulykkelighet og negativitet. Det anbefales videre at man «lytter innover» for å legge merke til stemmene som begrunner denne ulykkeligheten. I psykologien er dette parallelt til det som kalles negative automatiske tanker. Å ikke være klar over eller oppmerksom på funksjonene i ditt indre ”Jeg”, er som å sovne ved rattet når du kjører i høy hastighet. Å bli oppmerksom på disse indre Ego-konstruksjonene gir deg derimot makt tilbake, og det gir deg muligheten til å ta ansvar og velge lykke og indre fred på tross av egoets onde kontroll.

EDIT: En tanke: - Er ikke egoet en del av identiteten vår?

[jeditrond]

Webpsykologen:

I mye av den Østlige filosofien finner vi tilsvarende tanker. Blant annet har de en forståelse av det menneskelige ego som en litt problematisk størrelse. De spirituelle tradisjonene fra Østen mener at det er vårt eget Ego som stadig skaper nye historier og labyrintiske plott som på finurlig vis forhindrer lykke. Ego lurer oss med på stilltiende forestillinger om at lykke først kan oppnås når vi får ”dette” eller oppnår ”dette”. I tillegg forsøker Ego å overbevise oss om at vi ikke kan slå oss til ro på grunn av episoder som har skjedd tidligere, men samtidig kan man ikke gjøre om på fortiden, og dermed er vi fanget i Egos konspiratoriske spillfekterier. I denne mentale prosessen er vi ofte fastlåste på en måte som frarøver oss lykke.



Den østlige filosofien forteller oss at lykke og indre fred henger nøye sammen med vår evne til å akseptere og bifalle virkeligheten – eller Nåtiden – Nuet. Buddha kalte dette for ”livets realitet” eller ”livets sanne ansikt” eller rett og slett ”Væren”, og motsetningen til denne realiteten eller umiddelbare Væren er paradoksalt nok funksjonene i vårt eget Ego. En mengde psykiske lidelser tar bolig i mennesket når Egoet lykkes i å frata sinnet sin rette plass – nåtiden. Det er dette mentale lurendreieriet som holder Ego i gang, og som igjen skaper mer lidelse og negativitet. Dette er en dødelig nedadgående spiral og så godt som alle mennesker er fanget i den.



For å få slutt på denne onde sirkelen, ensporede forestillinger om rett og galt, og en forfalsket oppfattelse av lykke, mener disse spirituelle filosofiene at du først og fremst må ta fullt ansvar for det som skjer NÅ. Glem alt det andre og spør deg selv: ”Hva føler jeg akkurat NÅ?” Deretter må du bli oppmerksom på din innvendige ulykkelighet og negativitet. Det anbefales videre at man «lytter innover» for å legge merke til stemmene som begrunner denne ulykkeligheten. I psykologien er dette parallelt til det som kalles negative automatiske tanker. Å ikke være klar over eller oppmerksom på funksjonene i ditt indre ”Jeg”, er som å sovne ved rattet når du kjører i høy hastighet. Å bli oppmerksom på disse indre Ego-konstruksjonene gir deg derimot makt tilbake, og det gir deg muligheten til å ta ansvar og velge lykke og indre fred på tross av egoets onde kontroll.

EDIT: En tanke: - Er ikke egoet en del av identiteten vår?

Utfra ego som illusjon så er det egoet som sier at det er en del av identiteten vår. Identiteten kan sies å være en like stor illusjon som ego siden den består av ting vi selv tror eller har hørt som beskriver oss

[Empathica]

Det får en jo til å spekulere litt på hvordan man hadde vært uten den illusjonen/egoet.

[xyrea]

Det får en jo til å spekulere litt på hvordan man hadde vært uten den illusjonen/egoet.

"Identitetskrise" er vel hvis man er usikker på hvem man er og ikke kan identifisere seg med noen.. men er målet i buddhismen det motsatte, nemlig å identifisere seg med alt og alle, eller ikke identifisering med noe som helst siden det er noe man gjør hvis man har en identitet selv? Og da lurer jeg på hvordan man unngår verdens største identitetskrise?

Kanskje et dumt spørsmål, men jeg har aldri skjønt det der. For meg er det helt motsatt, å vite hvem og hva du er viktig for å kunne forholde meg til resten av verden.

Gah, var trøtt i går.. måtte skrive om litt så det ble forståelig.

[Visenda]

Å vite hvem jeg er og å ikke skjule det for verden er viktig for meg også. Det er altfor mange som går rundt og later som de er noe annet, for å være populære etc. Det blir man bare utslitt av.

[jeditrond]

Det får en jo til å spekulere litt på hvordan man hadde vært uten den illusjonen/egoet.

"Identitetskrise" er vel hvis man er usikker på hvem man er og ikke kan identifisere seg med noen.. men er målet i buddhismen det motsatte, nemlig å identifisere seg med alt og alle, eller ikke identifisering med noe som helst siden det er noe man gjør hvis man har en identitet selv? Og da lurer jeg på hvordan man unngår verdens største identitetskrise?

Kanskje et dumt spørsmål, men jeg har aldri skjønt det der. For meg er det helt motsatt, å vite hvem og hva du er viktig for å kunne forholde meg til resten av verden.

Gah, var trøtt i går.. måtte skrive om litt så det ble forståelig.

Målet med buddhismen er ikke å identifisere seg med alle andre utenom det at man ikke skal skade noen på noe vis. Målet er jo å oppnå nirvana, løsrivelse/utslokning, ikke noe mer reinkarnasjon Jeg har et godt stykke igjen der for å si det sånn

DET ENDELIGE MÅL - NIRVANA

Buddhismen peker imidlertid også på en annen dimensjon av livet som åpner seg for oss når sinnets opplevelse av verden ikke lenger er dominert av forvirring og negative følelser. Denne dimensjonen kalles ofte nir­vana. Nirvana innebærer en tilstand som er en fullstendig og varig oppfyllelse av våre dypeste lengsler og behov og som er helt for­skjellig fra de foranderlige og betingede sinnstilstander vi vanligvis opplever.

Denne tilstanden oppleves i livet samtidig som den ikke forsvinner ved livets slutt, fordi den i motsetning til alle andre til­stander ikke er underkastet forgjengelighet og død.

Kilde; http://www.tibetansk-buddhisme.no/Buddhas-l-re/

[xyrea]

Man skal ikke identifisere seg med noen siden man ikke skal ha noe i seg selv som kan brukes til å identifisere seg selv som nettopp seg selv? Så greia er å kvitte seg med alt som gjør at en ser seg selv som ett enkelt individ, men øh.. ikke på en dårlig måte? Skjønte jeg det rett da?

Det jeg sliter med å skjønne er 'ikke på en dårlig måte' siden hm, hvordan forklare.. jeg skjønner at dette er snakk om et ideal som det er meninga at skal være jævlig langt unna/oppe/hva man nå kaller det, og ikke sånn 'eh, hvis jeg står på litt kommer jeg langt på 5 år'. Men det jeg begynner å tenke på er i retninga 'maur i en maurtue' eller andre dyr som er mye mer en del av 'samfunnet' en enkeltindivider, enn noe menneske er. Bare en slags åndelig maur, siden jeg ikke egentlig tror maur har det helt forferdelig fordi de går og tenker 'herregud, jeg er bare en elendig maur og alt er bare slit og faenskap'. Jeg tror egentlig ikke det stemmer, men har ikke noe særlig bedre bilde akkurat nå.

(...og nytt emne)
Hvis ego/selvbilde/identitet er noe som skapes av andre og en selv, kan man jo forandre det til det man vil selv bare man blir klar over hva og hvordan det bygges opp, isteden for at det er omvendt og man må ta til takke med det man ender opp med. Noen ideer om dette?

[jeditrond]

Det er nå det virkelig blir vanskelig å forklare også, man skal bare være, være snill og grei og ikke henge seg opp i hvordan andre mener du er. Være bevisst på at personligheten kan være i endring hele tiden

Utfra dette burde det kunne la seg gjøre å snu om på identiteten sin, ja

Dog ser jeg jo visse ting i egen personlighet/ego som jeg ikke helt skjønner hvor kommer fra. Arv vs miljø kanskje? Har vi virkelig en kjerne innerst inne som er vårt egentlige jeg, men er en del av det høyere plan kanskje?

[xyrea]

Dog ser jeg jo visse ting i egen personlighet/ego som jeg ikke helt skjønner hvor kommer fra. Arv vs miljø kanskje? Har vi virkelig en kjerne innerst inne som er vårt egentlige jeg, men er en del av det høyere plan kanskje?

Hm, sånn som den delen noen mener er en eller anna gud/den delen av en eller anna gud som er i alle?

[jeditrond]

Dog ser jeg jo visse ting i egen personlighet/ego som jeg ikke helt skjønner hvor kommer fra. Arv vs miljø kanskje? Har vi virkelig en kjerne innerst inne som er vårt egentlige jeg, men er en del av det høyere plan kanskje?

Hm, sånn som den delen noen mener er en eller anna gud/den delen av en eller anna gud som er i alle?

Jepp, en sånn en. Muligens det som omtales som høyere jeg/selv/oversjel?

[Slettet_Fighteren]

hva er et liv uten seg selv?
jeg ofrer nirvana enn meg selv any day, any time, any fucking life!

[jeditrond]

hva er et liv uten seg selv?
jeg ofrer nirvana enn meg selv any day, any time, any fucking life!

Og det er du i din hele og fulle rett til å gjøre. Fri vilje og alt det der