Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Min bestemor kommer på besøk

[Seeking]

Hun kommer på besøk med jevne mellomrom, men forrige uke var det ekstremt i forhold til hva det pleier å være.
Hun kommer sjelden inn i leiligheten, går som oftest bare forbi vinduene på stua for å følge med trur jeg selv ihvertfall.
Onsdag i forrige satt jeg og leste til matte tentamen, og hun gikk frem og tilbake forran vinduet igjen. Men mye mer enn vanlig. Konsentrasjonen mot matte oppgavene ble selvfølgelig borte av den traskinga. Bare for å dobbeltsjekke at det faktisk ikke var noen der så gikk jeg ut. Følelsen som kom inn i meg var fæl. Akkurat den samme som når jeg var på kirikeruinene i Nes, uvel, kvalm og selv om det ikke var kaldt stod jeg der og følte meg gjennomfrossen så gikk inn igjen, var nok ikke meninga jeg skulle være ute.

10 min etter at jeg gikk inn begynner sønnen min som lå og sov søtt å hylskrike så går inn, og uttrykket "det ser ut som du har sett ett spøkelse" passet veldig bra inn der. Livredd og forvirret stakkars.

Vet egentlig ikke hva jeg ville med innlegget, men hvis noen har noen gode ideer til hvordan jeg får bestemor og evt andre til å slutte å plage sønnen min er jeg villig til å prøve det meste
Å forstyrre meg er ikke så ille, men syns nå guttungen kan få være i fred.

[jeditrond]

Hun kommer på besøk med jevne mellomrom, men forrige uke var det ekstremt i forhold til hva det pleier å være.
Hun kommer sjelden inn i leiligheten, går som oftest bare forbi vinduene på stua for å følge med trur jeg selv ihvertfall.
Onsdag i forrige satt jeg og leste til matte tentamen, og hun gikk frem og tilbake forran vinduet igjen. Men mye mer enn vanlig. Konsentrasjonen mot matte oppgavene ble selvfølgelig borte av den traskinga. Bare for å dobbeltsjekke at det faktisk ikke var noen der så gikk jeg ut. Følelsen som kom inn i meg var fæl. Akkurat den samme som når jeg var på kirikeruinene i Nes, uvel, kvalm og selv om det ikke var kaldt stod jeg der og følte meg gjennomfrossen så gikk inn igjen, var nok ikke meninga jeg skulle være ute.

10 min etter at jeg gikk inn begynner sønnen min som lå og sov søtt å hylskrike så går inn, og uttrykket "det ser ut som du har sett ett spøkelse" passet veldig bra inn der. Livredd og forvirret stakkars.

Vet egentlig ikke hva jeg ville med innlegget, men hvis noen har noen gode ideer til hvordan jeg får bestemor og evt andre til å slutte å plage sønnen min er jeg villig til å prøve det meste
Å forstyrre meg er ikke så ille, men syns nå guttungen kan få være i fred.

Sett foten ned og si at det er din leilighet og at de får ringe på/banke på. Det er tross alt vanlig folkeskikk. Hun vil nok bare se til sønnen din, men barn kan bli skremt av "gjennomsiktige mennesker" som min eldste nevø kaller dem. Sett deg ned og forsøk å forklar for sønnen din at dette ikke er noe farlig

[Seeking]

Hun kommer på besøk med jevne mellomrom, men forrige uke var det ekstremt i forhold til hva det pleier å være.
Hun kommer sjelden inn i leiligheten, går som oftest bare forbi vinduene på stua for å følge med trur jeg selv ihvertfall.
Onsdag i forrige satt jeg og leste til matte tentamen, og hun gikk frem og tilbake forran vinduet igjen. Men mye mer enn vanlig. Konsentrasjonen mot matte oppgavene ble selvfølgelig borte av den traskinga. Bare for å dobbeltsjekke at det faktisk ikke var noen der så gikk jeg ut. Følelsen som kom inn i meg var fæl. Akkurat den samme som når jeg var på kirikeruinene i Nes, uvel, kvalm og selv om det ikke var kaldt stod jeg der og følte meg gjennomfrossen så gikk inn igjen, var nok ikke meninga jeg skulle være ute.

10 min etter at jeg gikk inn begynner sønnen min som lå og sov søtt å hylskrike så går inn, og uttrykket "det ser ut som du har sett ett spøkelse" passet veldig bra inn der. Livredd og forvirret stakkars.

Vet egentlig ikke hva jeg ville med innlegget, men hvis noen har noen gode ideer til hvordan jeg får bestemor og evt andre til å slutte å plage sønnen min er jeg villig til å prøve det meste
Å forstyrre meg er ikke så ille, men syns nå guttungen kan få være i fred.

Sett foten ned og si at det er din leilighet og at de får ringe på/banke på. Det er tross alt vanlig folkeskikk. Hun vil nok bare se til sønnen din, men barn kan bli skremt av "gjennomsiktige mennesker" som min eldste nevø kaller dem. Sett deg ned og forsøk å forklar for sønnen din at dette ikke er noe farlig

Har prøvd det, men i går var hun tilbake igjen, så virka ikke eldig lenge.

Og å forklare en 2 åring at det ikke er farlig, som syns at vannet i rørene inni veggen er skummelt fordi han ikke ser med egne øyne hva det er, er ikke veldig lett

[jeditrond]

Hun kommer på besøk med jevne mellomrom, men forrige uke var det ekstremt i forhold til hva det pleier å være.
Hun kommer sjelden inn i leiligheten, går som oftest bare forbi vinduene på stua for å følge med trur jeg selv ihvertfall.
Onsdag i forrige satt jeg og leste til matte tentamen, og hun gikk frem og tilbake forran vinduet igjen. Men mye mer enn vanlig. Konsentrasjonen mot matte oppgavene ble selvfølgelig borte av den traskinga. Bare for å dobbeltsjekke at det faktisk ikke var noen der så gikk jeg ut. Følelsen som kom inn i meg var fæl. Akkurat den samme som når jeg var på kirikeruinene i Nes, uvel, kvalm og selv om det ikke var kaldt stod jeg der og følte meg gjennomfrossen så gikk inn igjen, var nok ikke meninga jeg skulle være ute.

10 min etter at jeg gikk inn begynner sønnen min som lå og sov søtt å hylskrike så går inn, og uttrykket "det ser ut som du har sett ett spøkelse" passet veldig bra inn der. Livredd og forvirret stakkars.

Vet egentlig ikke hva jeg ville med innlegget, men hvis noen har noen gode ideer til hvordan jeg får bestemor og evt andre til å slutte å plage sønnen min er jeg villig til å prøve det meste
Å forstyrre meg er ikke så ille, men syns nå guttungen kan få være i fred.

Sett foten ned og si at det er din leilighet og at de får ringe på/banke på. Det er tross alt vanlig folkeskikk. Hun vil nok bare se til sønnen din, men barn kan bli skremt av "gjennomsiktige mennesker" som min eldste nevø kaller dem. Sett deg ned og forsøk å forklar for sønnen din at dette ikke er noe farlig

Har prøvd det, men i går var hun tilbake igjen, så virka ikke eldig lenge.

Og å forklare en 2 åring at det ikke er farlig, som syns at vannet i rørene inni veggen er skummelt fordi han ikke ser med egne øyne hva det er, er ikke veldig lett

Nei, ikke lett, men det er fint lite innenfor det alternative som er "lett" Det kan være det holder at mor forklarer at det ikke er farlig, gjentas ved behov og så når han blir litt eldre kan du forklare nærmere hva som foregår

[Seeking]

Sett foten ned og si at det er din leilighet og at de får ringe på/banke på. Det er tross alt vanlig folkeskikk. Hun vil nok bare se til sønnen din, men barn kan bli skremt av "gjennomsiktige mennesker" som min eldste nevø kaller dem. Sett deg ned og forsøk å forklar for sønnen din at dette ikke er noe farlig

Har prøvd det, men i går var hun tilbake igjen, så virka ikke eldig lenge.

Og å forklare en 2 åring at det ikke er farlig, som syns at vannet i rørene inni veggen er skummelt fordi han ikke ser med egne øyne hva det er, er ikke veldig lett

Nei, ikke lett, men det er fint lite innenfor det alternative som er "lett" Det kan være det holder at mor forklarer at det ikke er farlig, gjentas ved behov og så når han blir litt eldre kan du forklare nærmere hva som foregår

Ordet farlig er ikke veldig lurt å si, selv om det finnes en 'ikke' forran så høres ikke den og det er livsfarlig ganske søtt

Men skal prøve å sjefe litt mot bestemor neste gang