Hei;
Hadde tidligere ett livlig liv her i huset. Eg sanset det, men tenkte at bana ikke ville gjøre det.
Men sønnen min hadde det ikke bra her hjemme;
- han ville aldri legge seg i senga si, det gikk 2-3 timer hver kveld. Han grein konstant ved legging.
- han såg vettskremt ut- ned mot fotenden av senga.
- i stua måtte han "passes på" som han selv sa
- han har alltid danset mye, men en dag var det slutt. for det var ikke lov her i huset sa han
- han var en tynget gut som likte seg bedre ute enn hjemme
- til slutt sa han til andre at det var falrig hjemme.
Til slutt fikk vi hjelp. Mannen sa at han sjelden såg barn som var så preget av situasjonen som sønnen min. Ettersom vi hjalp åndene videre, det tok en hel dag, ble sønnen min lettere og lettere til sinns. "Nå er det lov å danse" sa han.
Mitt råd; ta barna på alvor, og hjelp åndene videre. selv om det ikke virker så gale til begynne med kan ting lett snu seg.
Lille Du
