anneliv skrev:Hei til dere som kan dette her!
Som sagt er jeg ny her i forumet, og har ingen "talenter" innenfor området.
Jeg oppsøkte forumet fordi det er begrenset informasjon innenfor dette området på nettet, og dette er stedet der dere er!
Så derfor håper jeg at du som erfaren kan gi meg ett svar?
I ett par annledinger har jeg møtt døde personer/energier og bitt veldig skremt av det.
I disse to situasjonene reagerer jeg
veldig på
tilstedeværelse av døde, kan se de i mitt hodet, men ikke i synet. Jeg kaldsvetter, får hjertebank, og blir skjelven. Dette er ikke en ønskedrøm, men jeg føler at jeg alikevel må ta det for det DET er, og undersøke det nærmere. ("tror ikke dette fenomenet forsvinner")
Derfor lurer jeg veldig på hva dette egentlig er, og om du har erfaring "innenfor det første møtet"?? Hilsen Anne
Vi er alle åndelige vesen, så at vi merker ånder er ikke så rart.
Det er faktisk veldig mange som har slike "følelser", men likevel blokkerer de fordi "dette er jo bare tull" ....
Men jeg tror nok at mange likevel merker at det er noe mer.
På samme måte som noen kan høre en sonate en gang, og så sette seg ned å spille den tilbake feilfritt, er det andre som ikke engang får "lisa gikk til skolen" til å fungere.
Med andre ord, vi er forskjellige, og har derfor også forskjellig "grad" av følsomhet, om det er for musikk, poesi, eller det åndelige.
Reaksjonen din er helt normal, - fordi du ikke vet hva det er du merker. Det er en fryktreaksjon,
de som ikke liker edderkopper eller slager reagerer tilsvarende når slike er i nærheten.
Når du hører en kjent stemme ( en levende
) bak et hushjørne, - vet du somregel hvem som er der allerede før du får se vedkommende.
Det går på personligheten til den du møter. Du kjenner den.
Det hender dog at det er en som har lignende stemme, og at du kan ta feil, men er det en du er glad i, vil kroppen reagere positivt, og så får du en skuffelse når du ser det er en annen.
Poenget er at hver av oss har en personlighet, som er knyttet til det enkelte menneske.
Kansje du har hørt utrykket å være full av åndelighet ? Åndsfull ?
Jeg tror det åndelige i oss, og personligheten er 2 beskrivelser av samme sak.
Fordi jeg har følt tilsvarende det du føler, og visst hvem som var der.
Og personen har vitterlig vært død ....og gjerne begravet lang tid i forveien.
Det åndelige er en energi det også, og energi forsvinner ikke, - men går over til andre former.
Når kroppen dør, forlater denne livsgnisten kroppen, og blir en ren ånd, en energi som noen mennesker kan kjenne / føle, eller tilogmed se og snakke med.
De skeptiske, som ikke vil tro på at dette faktisk skjer,
er skeptiske enten fordi de ikke har opplevet dette, ikke forstår det, avviser det av redsel / frykt,
eller rett og slett fordi det for de ikke spiller noen rolle hva det er ...
Kun de som virkelig har opplevet slike fenomen, vil forstå de, mange har interesser, men ikke alle har evnen.
På samme måte som noen er fotballflinke, andre blir ledd ut, -
eller noen kan spille Beethovens 4 på fiolin, mens andre bare skremmer vekk katta...
Vi er alle forskjellig, og har forskjellige evner.
Så først og fremst, ikke vær redd, - de kan ikke gjøre så mye skade. Ikke uten at du tillater det iallfall.
Derimot kan det hende du kan hjelpe de videre dit de skal.
Skal du hjelpe noen, må du helst vite at det er noen der som trenger hjelp...
De aller fleste skal videre inn i lyset, men somregel er det noe som stopper dem.
Noen er redd for "dommedag" - fordi de har noe på samvittigheten....
Noen vet ikke engang at de er døde, og må forklares fakta....
Og noen har noe de vil formidle....
Mange muligheter, og man får ikke vite hva uten å spørre...
Det fine med åndelig kommunikasjon, er at man ofte kan kommunisere med tankene....
Det er flere her på forumet som vet om slike ting, og som kan gi deg gode råd.
Og det er noen som bare ler av oss, og kaller det tull.... dem om det...
Engang så får de vite de og
A
