? skrev:er det meg du retter dette mot? hva er feilen med å forklare sine teorier, om man mener noe som helst, eller er det ok at det skal være tåkeslørete og flytende som det meste i den alternative verden, ved å si at , hmm, analyse av jeg`et er bortkastet, fordi man ikke selv evner å skue over hva man selv snakker om om du så bombastisk fastslår at jeg`et er av kjøtt og blod, så må det vel la seg gjøre å forklare slik at uvitende forstår hva du legger i detHorus^ skrev:Det er feilen med alt? skrev:
og siden du så bombastisk fastslår dette, så venter jeg spent på jeg`ets analyse
Vi tror at livet består av å finne ut av hva livet er. Vi har ei hjerne, som vi egentlig burde bruke til å nyte livet med, ikke forstå hvorfor og lage spilleregler for vår egen eksistens. Lytt mer til hjertet og ikke være så fokusert på å følge vårt eget intellekt. Det er ikke så vanskelig, men vi har fokuset på så helt feil plass at vi ikke engang skjønner vår egen fallgruve.ja, kjærlighet er et bra ord, og lokalt er kjørlighet bra på et følelsesmessig plan, og jeg elsker deg og forventer klart at du elsker meg, og jeg elsker landet mitt, og hjertet er fylt med kjærlighet. jadajada, og her er det ingen som ser noen fallgruber?Horus^ skrev: Jeg vil si livet handler om kjærlighet, men den kan ikke forstås igjennom intellektet, siden det bare forstår tid og rom.
kjærlighet er favorisering, og det er drivkraften til bla.a. nasjonalisme og sjalusi, så jeg blir meget begeistret om man kan finne andre begreper når man skal føre en dialog, og ikke monolog
tror ikke du forstår meg, i det hele tatt..men om det er feil så forklar gjerne.Horus^ skrev:Gi av deg selv og fokuser på å gjøre livet til en annen person bedre, da har du vunnet. Livet er i øyeblikkene mellom tid og rom. Lykke finner man om man har fred nok i sjelen til å lytte til hva hjertet sier og ikke forventer at ett smart hode skal gjøre jobben. Du kan aldri tenke deg lykkelig. Du kan aldri finne noen svar ved å lytte til intellektet. Vi må rett og slett bare rive oss løs fra våre egne begrensninger og begynne å leve i samsvar med hvordan vi vil at andre skal behandle oss. Se verden igjennom ett barns øyne.
Jeg retter ikke dette mot deg, men mot menneskeheten generelt.
Kjærlighet er kjærlighet. Vi kan "føle" og "ta" på kjærligheten, men aldri eie den.
Så snart vi forventer noe, så skaper vi en begrensning i oss selv, som igjen fører til hat, misunnelse, sjalusi, osv. Jeg'et(egoet) eier stolthet, som vi fort kan såre om vi forventer ett resultat, som uteblir. Men om man gir av seg selv, uten å forvente noe tilbake, så blir ikke egoet vårt såret heller.
Men som sagt, vi kan lage så mange teorier vi vil og forske så mye vi vil på livet, men sålenge vi ikke lever, så er det igrunn nytteløst.