galaxy skrev:Pleier du og ha sensitive evner og sense ting som er usynlig for vanlig gjennomsnitt dødelig?Erik333 skrev:Jeg vet ikke helt... er redd for å bli redd ^^
Jeg var på jakt en gang sammen med broren min, jeg ble sluppet av 3 km fra post og skulle drive ved å banke men en stokk på trær (alts bråke for å skremme eventuellle rådyr mot broren min) under hele driving hadde jeg følelsen av å bli iakttatt , og det var å kaldt nedover ryggen/nakken konstant, som om jeg var helt uvelkommen.
Jeg tror det er opphavet...
Pleier du den dag i dag og drive med jakt?
I så fall; KAN jo være du har senset noe enten dyr eller skogs ånder.... Men så kan det jo være at alt dette kom ifra deg selv igjen; at det ikke ligger i din natur og jakte og bråke i naturen så dermed kreerte du denne angsten som du tok med deg videre og den kan fremdeles ha opphav i noe langt annet enn selveste skogen men noe inni deg selv. Jeg for eksempel ble plutselig utrolig spøkelses redd da ei klarsynt dum dame formidlet det var et spøkelse i mitt hjem og ikke ville hjelpe meg med det heller... Da blomstret denne frykten opp i andre situasjoner også. Jeg lurte veldig på hva det egentlig var jeg var redd. Og kom frem til at denne kollisjonen med vår verden og den verden - det ukjente - på nært hold - var litt sjokk for meg og spes siden jeg trodde jeg visste hvordan åndene hadde det med seg selv, nemlig at de var i et fengsel, vaakum + om de kunne påvirke meg, derfor syns jeg det var helt angstfylt og tenke på at "tro om det er et spøkelse her" . men så er dette jo en verden man må erkjenne man ikke kjenner til og kan ikke sammenlignes med vår verden. Er kommet over denne angsten ! nå kunne jeg sikkert håndhilse på et spøkelse om det hadde vært mulig
Nei jeg driver ikke med jakt, jeg bare ble med. Å skape "kaos" og uro i skogen er veldig lite meg, jeg er egentlig en person som ønsker å beskytte naturen og skogen, men skjønner ikke helt hvorfor skogen ikke føler dette. Jeg er ikke noen jeger selv, men jeg bare ble med som sagt.
Greia er, at jeg føler meg direkte uvelkommen i skogen, uavhengig tidspunkt