Andre paranormale saker ⇒ Naturelsker og skogredd....

[Erik333]

Jeg vet ikke helt... er redd for å bli redd ^^

Jeg var på jakt en gang sammen med broren min, jeg ble sluppet av 3 km fra post og skulle drive ved å banke men en stokk på trær (alts bråke for å skremme eventuellle rådyr mot broren min) under hele driving hadde jeg følelsen av å bli iakttatt , og det var å kaldt nedover ryggen/nakken konstant, som om jeg var helt uvelkommen.

Jeg tror det er opphavet...

Pleier du og ha sensitive evner og sense ting som er usynlig for vanlig gjennomsnitt dødelig?
Pleier du den dag i dag og drive med jakt?
I så fall; KAN jo være du har senset noe enten dyr eller skogs ånder.... Men så kan det jo være at alt dette kom ifra deg selv igjen; at det ikke ligger i din natur og jakte og bråke i naturen så dermed kreerte du denne angsten som du tok med deg videre og den kan fremdeles ha opphav i noe langt annet enn selveste skogen men noe inni deg selv. Jeg for eksempel ble plutselig utrolig spøkelses redd da ei klarsynt dum dame formidlet det var et spøkelse i mitt hjem og ikke ville hjelpe meg med det heller... Da blomstret denne frykten opp i andre situasjoner også. Jeg lurte veldig på hva det egentlig var jeg var redd. Og kom frem til at denne kollisjonen med vår verden og den verden - det ukjente - på nært hold - var litt sjokk for meg og spes siden jeg trodde jeg visste hvordan åndene hadde det med seg selv, nemlig at de var i et fengsel, vaakum + om de kunne påvirke meg, derfor syns jeg det var helt angstfylt og tenke på at "tro om det er et spøkelse her" . men så er dette jo en verden man må erkjenne man ikke kjenner til og kan ikke sammenlignes med vår verden. Er kommet over denne angsten ! nå kunne jeg sikkert håndhilse på et spøkelse om det hadde vært mulig

Nei jeg driver ikke med jakt, jeg bare ble med. Å skape "kaos" og uro i skogen er veldig lite meg, jeg er egentlig en person som ønsker å beskytte naturen og skogen, men skjønner ikke helt hvorfor skogen ikke føler dette. Jeg er ikke noen jeger selv, men jeg bare ble med som sagt.

Greia er, at jeg føler meg direkte uvelkommen i skogen, uavhengig tidspunkt

[galaxy - sluttet]

Nei jeg driver ikke med jakt, jeg bare ble med. Å skape "kaos" og uro i skogen er veldig lite meg, jeg er egentlig en person som ønsker å beskytte naturen og skogen, men skjønner ikke helt hvorfor skogen ikke føler dette. Jeg er ikke noen jeger selv, men jeg bare ble med som sagt.

Greia er, at jeg føler meg direkte uvelkommen i skogen, uavhengig tidspunkt

kom til og tenke på en sak nå, at jeg kjente til en som var veldig sensitiv. Når vi gikk i skogen begynte han og gråte pga det hadde healende effekt på han rent energimessig enten han ville eller ikke.... han er som person veldig i pakt med naturen på alle mulige slags måter !! så kan ikke være at det i bunn og grunn er slik på deg også men at du holder fast på noe inni deg også får du en slik reaksjon .. . bare en liten tanke jeg fikk, men om ikke så er det jo en fullstendig irrasjonell frykt som du bare må legge deg i delen og overbevise at frykten ikke er sann.

[helgemann]

Kanskje skogens ånder ikke likte ditt bråk og leven. Kanskje du skal be de om tilgivelse, og gjøre alt godt igjen? Kan være kjekt å ta meg seg en form for offer, enten mat, eller annet, som du kan gi de, for å blidgjøre de igjen.

[jeditrond]

Nei jeg driver ikke med jakt, jeg bare ble med. Å skape "kaos" og uro i skogen er veldig lite meg, jeg er egentlig en person som ønsker å beskytte naturen og skogen, men skjønner ikke helt hvorfor skogen ikke føler dette. Jeg er ikke noen jeger selv, men jeg bare ble med som sagt.

Greia er, at jeg føler meg direkte uvelkommen i skogen, uavhengig tidspunkt

Er det samme skog som du bråkte i som skremmer deg? Da har helgemann et meget godt poeng; be om forsoning/unnskyldning til de lokale åndene/underjordiske. Det er vel nokså tydelig at du kan føle hva de mener om deg, de vil ikke ha deg inn i skogen pga. det du gjorde tidligere

I utgangspunktet er småfolket ok å ha med å gjøre, de plager ikke meg når jeg er ute i skogen. Men jeg har aldri bedrevet jakt eller lignende heller. Jeg ble vist et gammelt steinbrudd for et par måneder siden, de var nokså opprørt over at noen hadde sprengt i fjellet deres. Jeg måtte jo påpeke at dette skjedde for lang tid siden i menneskelig målt tid og at steinbruddet ikke var i drift lenger. Men det var visst mer at det endelig kom noen som de kunne fortelle dette, at det var et lovbrudd så og si å sprenge i folks hus sånn uten videre

[galaxy - sluttet]

men man kan jo ikke ta for gitt ta han merker noe til småfolket, det er det jo de færreste som gjør for og ikke si ingen omtrent. Jeg gjør det i allefall ikke, like lite som jeg kjenner til om det er spøkelser i min nærhet. Det aller aller meste av slike tanker kommer fra en selv .

[Erik333]

Nei jeg driver ikke med jakt, jeg bare ble med. Å skape "kaos" og uro i skogen er veldig lite meg, jeg er egentlig en person som ønsker å beskytte naturen og skogen, men skjønner ikke helt hvorfor skogen ikke føler dette. Jeg er ikke noen jeger selv, men jeg bare ble med som sagt.

Greia er, at jeg føler meg direkte uvelkommen i skogen, uavhengig tidspunkt

Er det samme skog som du bråkte i som skremmer deg? Da har helgemann et meget godt poeng; be om forsoning/unnskyldning til de lokale åndene/underjordiske. Det er vel nokså tydelig at du kan føle hva de mener om deg, de vil ikke ha deg inn i skogen pga. det du gjorde tidligere

I utgangspunktet er småfolket ok å ha med å gjøre, de plager ikke meg når jeg er ute i skogen. Men jeg har aldri bedrevet jakt eller lignende heller. Jeg ble vist et gammelt steinbrudd for et par måneder siden, de var nokså opprørt over at noen hadde sprengt i fjellet deres. Jeg måtte jo påpeke at dette skjedde for lang tid siden i menneskelig målt tid og at steinbruddet ikke var i drift lenger. Men det var visst mer at det endelig kom noen som de kunne fortelle dette, at det var et lovbrudd så og si å sprenge i folks hus sånn uten videre

¨

Ja det er i den samme skogen som jeg bråkte som jeg ble redd, men det var lang inni ingenmannsland, så er skog ånden generell eller er den "delt opp"

eventuelt hvordan blidgjøre skogånden(e)

[jeditrond]

Nei jeg driver ikke med jakt, jeg bare ble med. Å skape "kaos" og uro i skogen er veldig lite meg, jeg er egentlig en person som ønsker å beskytte naturen og skogen, men skjønner ikke helt hvorfor skogen ikke føler dette. Jeg er ikke noen jeger selv, men jeg bare ble med som sagt.

Greia er, at jeg føler meg direkte uvelkommen i skogen, uavhengig tidspunkt

Er det samme skog som du bråkte i som skremmer deg? Da har helgemann et meget godt poeng; be om forsoning/unnskyldning til de lokale åndene/underjordiske. Det er vel nokså tydelig at du kan føle hva de mener om deg, de vil ikke ha deg inn i skogen pga. det du gjorde tidligere

I utgangspunktet er småfolket ok å ha med å gjøre, de plager ikke meg når jeg er ute i skogen. Men jeg har aldri bedrevet jakt eller lignende heller. Jeg ble vist et gammelt steinbrudd for et par måneder siden, de var nokså opprørt over at noen hadde sprengt i fjellet deres. Jeg måtte jo påpeke at dette skjedde for lang tid siden i menneskelig målt tid og at steinbruddet ikke var i drift lenger. Men det var visst mer at det endelig kom noen som de kunne fortelle dette, at det var et lovbrudd så og si å sprenge i folks hus sånn uten videre

¨

Ja det er i den samme skogen som jeg bråkte som jeg ble redd, men det var lang inni ingenmannsland, så er skog ånden generell eller er den "delt opp"

eventuelt hvordan blidgjøre skogånden(e)

Skogen generelt har vel en hovedånd så og si som skapes av alt levende i den. I tillegg har man tusser o.l., også kjent som småfolket og selvsagt alle skogens dyr, trær og andre planter. Blidgjøre, vel, forsøk helgemanns metode? En ektefølt unnskyldning er en god begynnelse skulle jeg tro

[helgemann]

Hvorfor ble det lagt ut grøt på loven julaften i gamle dager? Jo, for å takke fjøsnissen for at de hadde passet på dyrene og eiendommen. Margit Sandemo har god kontakt med skogsåndene. Hun prater med de, gir de mat, osv. Margit har bygde ei hytte på ei hulderplass, hmm kanskje hadde hun arvet hytta...?, men uansett, i hytta lever det til de grader. Margit bryr seg ikke om de, de aksepterer henne, og hun de. Men de som kommer på besøk, levende folk, de klarer ikke å være der så alt for lenge, før de må ut av hytta for å "berge vett og forstand". Les bøkene til Margit, særlig hennes siste biografi, der skriver hun mye om tusser og "troll".

Jeg var en gang på skogstur, og ble så tisse trengt. Jeg sonderte terenget, og fant en høvelig plass, for å late vannet. Men du og du, for et leven det ble. Huldra ble kok forb., fordi jeg hadde latt vannet på kjøkkenet hennes! Jeg kunne føle på meg hennes vrede. Jeg prøvde å ignorere det, men hun ga meg ikke fred. Etter å ha gått et stykke, stoppet jeg opp, åpnet sekken, tok ut kaffen og resten av nistematen. Så jeg gikk jeg litt utenfor veien, fant en høvelig stein, hvor jeg la nistematen min på den, og helte litt kaffe i en grop. Hun fikk litt sjokolade og. Og da fikk jeg fred! Så takket jeg for meg, ba om tilgivelse, pakkken sekken sammen, og gikk der i fra. Når jeg er ute i naturen, og sitter på en plass, så bruker jeg bestandig å levne litt mat og kaffe igjen, før jeg takker for meg, og at jeg fikk låne plassen deres. Jeg merker at de gir meg fred da.

På familiens hytte, der lever det! For vi har jo hytte midt i huldreland! Å ta med en katt, er ikke lurt, for katta går ikke til området der huldrelandet ligger. Katta stirrer usikkert fremfor seg mot dette landet, den rører seg ikke, men snur og går inn i hytta igjen. Jeg prøvde å meditere i dette landet, og da kom en huldregubbe til meg. Han fortalte at jeg satt midt i deres hovedfarts åre. Jeg beklaget det hele, og fortalte at jeg ikke kunne noe for at forfedrene mine anla jord og hytte på deres eiendom. Gammeltanten min har sett huldra. Huldra bruker å besøke min gammeltante ofte nok.

Så det er viktig og lurt å være venn med skogens ånd og vesen. For vi er ikke alene. Selv om vi tror det.