Fakta, teori & skepsis ⇒ Nå har myndighetene virkelig gått over streken!

[Gaute]

Men alle dine meninger har du kommet på helt selv, kjemisk renset for indoktrinering eller noen grad av hjernevask? Du har selvsagt gjort deg opp meninger om ting helt selv uten å lese noe, høre på andre eller til og med stole på at det du hører/ser er sannheten? Hva har formet deg og din personlighet? Hvordan har du kommet frem til det du tror på og står for?

Jeg siler all informasjon gjennom et filter helt fri for kjemikalier fra hjernevask, fordi jeg gjennom et helt liv bevisst har holdt meg unna dette ved å se gjennom det. Det handler helt enkelt om å stole på sine egne følelser, som jeg skrev ovenfor -å ikke la seg lede av andre. Slik trener vi evnen til å se det som er sant for oss, og hva som ikke er sunt. Dette har formet meg og min personlighet. Følelsene mine, er det eneste jeg kan stå for, og det eneste jeg kan mene og skrive noe ut i fra.

Det som Pedersen skrev i innledningen at barn blir fôret med WW2, utrydding av jøder, kjendisbamse, konkurransesport og "supersmarte forbildeunger" er for meg et worst case scenario på hva barn IKKE bør utsettes for. Ingenting av dette er oppbyggende. Det er med på å forme nettopp den realiteten jeg beskrev i går, og det er også nettopp det som er hensikten. Og slik opprettholdes ubalansen.

Alle har ansvar for å ta best mulig vare på den oppvoksende slekt, og alle mener jo at de har funnet en grei sannhet å videreformidle til barna. I de fleste tilfeller går det helt fint og barna vokser opp til å bli høvelig fornuftige og selvstendig tenkende individer. Men tenk litt på konseptet godkjente og trygge lekestativ med mykt underlag under: barna er trygge så lenge de kun leker i disse godkjente lekestativene, men hva skjer hvis de plutselig en dag finner på å klatre i et tre? Et ikke-godkjent tre med dårlige grener og hard bakke under? Eller skal man bygge en verden av trygge lekestativ og håpe de aldri kommer seg ut i skogen? Hvis man tenker "alt til sin tid", når skal barna slippe ut i skogen og hvordan vil de oppføre seg når de vante rammene er borte?

Dårlig sammenligning. Treklatring er jo udelt positivt og styrker mestringsfølelsen. Noe forbildeunger, kjendisbamse og idol/talent-konkurranser direkte motarbeider fordi dette skaper et press mot å prestere. Og dèt var poenget mitt. Barn skal ikke presses eller læres opp til å måtte prestere, bli flinke, vinne eller være best. Dette er årsaken til klasseforskjellene i vårt flinkis-samfunn. Survival of the fitt*est, hvor nåløyet kun passer besteborgere. Vi er unike individer med unike egenskaper, vi kan ikke slipes til noe annet uten å samtidig miste den vi er.

Denne diskusjonen begynte med utgangspunkt i nyheter for barn der skremmende og veldig alvorlige tema tas opp, bare på en antatt egnet måte for barn. Jeg synes ikke myndighetene har gått over streken og heller ikke NRK. Derimot synes jeg foreldre går langt over streken dersom barna skånes for alt som er ubehagelig eller vondt i verden, og spesielt dersom det i tillegg ties om såre temaer. Barn skal selvsagt ikke overveldes eller ihjelfores med all slags info de ikke har forutsetninger for å forstå, men de trenger å lære alle sider av livet. Da synes jeg en nyhetssending som er tilrettelagt for barn og deres forståelsesnivå er en grei måte å vise barna baksidene av livet på. Hvis man da i tillegg er en såpass ansvarsfull voksen at man snakker med barna om det de har sett og fordøyer det sammen med dem, ser jeg ingen grunn til at barna skulle bli verken avstumpede eller få depresjoner. Jeg tror depresjoner kommer adskillig lettere av jaget etter det perfekte lykkepille-livet. Jeg synes fokuset på "det perfekte liv" i alle mulige kanaler er mye verre enn fokus på virkelighetens brutale sannheter.

Skjønner hva du sier, men du har ikke skjønt verken mitt eller de andres poeng ser jeg. Trådstarter fortalte meg nok til å se at NRKs "tilrettelegging" for barn feiler brutalt. Kan nevne det igjen....ordene som klinger dårlig i barns ører; forbilder, kjendisbamse, konkurransesport. Det viktigste for et barn i oppvekst er selvfølgelig å bli trygg på seg selv og sine egenskaper, i trygge omgivelser.....dvs. å ikke være omgitt av stress, falskhet og idiotiske superstjerne-verdier. Dette bør være opplagt for de fleste, men jeg ser jo at det ikke er det....mye takket være idol, reality/kjendis-kampanjen som har fordummet særlig barn for fullt de siste 10 årene.

Nyheter om krig og fattigdom kan vi fint fortelle barn uten hjelp fra barne-TV, og det burde vi også. For hvem ansetter en tilfeldig barnevakt? ..som i tillegg er full av mygla verdier. Helt kort handler det om bevissthetskræsj. Barn er i utganspunktet rene vet vi jo... Vil vi fylle små hoder med søppel, eller næring?

Men jeg er selvfølgelig klar over at dette er et definisjonsspørsmål, det er det som skiller oss to. Og meg og trådstarter fra NRKs verdisyn.

[Lilja]

Jeg tør påstå at ethvert menneske i større eller mindre grad er formet og preget av samfunnet det lever i. Noe annet er helt umulig! Intet barn vokser opp fullstendig fri fra påvirkning fra foreldre, venner, barnehage, skole og massemedier, med mindre det lider av sykdom/skade som gjør det ute av stand til å ta imot informasjon og læring. (Jeg tror faktisk ikke engang at noen kan være så syke og samtidig levedyktige...)

[Svartepus]

Jeg siler all informasjon gjennom et filter helt fri for kjemikalier fra hjernevask, fordi jeg gjennom et helt liv bevisst har holdt meg unna dette ved å se gjennom det. Det handler helt enkelt om å stole på sine egne følelser, som jeg skrev ovenfor -å ikke la seg lede av andre. Slik trener vi evnen til å se det som er sant for oss, og hva som ikke er sunt. Dette har formet meg og min personlighet. Følelsene mine, er det eneste jeg kan stå for, og det eneste jeg kan mene og skrive noe ut i fra.

Det du sier her er jo noe alle gjør i større eller mindre grad og er jo ikke noe som er spesielt for deg. Det er også holdninger de fleste barn lærer både fra foreldre og på skolen ("tenk selv, vær kritisk og finn din egen sannhet").

[?]

Jeg siler all informasjon gjennom et filter helt fri for kjemikalier fra hjernevask, fordi jeg gjennom et helt liv bevisst har holdt meg unna dette ved å se gjennom det. Det handler helt enkelt om å stole på sine egne følelser, som jeg skrev ovenfor -å ikke la seg lede av andre. Slik trener vi evnen til å se det som er sant for oss, og hva som ikke er sunt. Dette har formet meg og min personlighet. Følelsene mine, er det eneste jeg kan stå for, og det eneste jeg kan mene og skrive noe ut i fra.

og det samme argumentet bruker de som ser fotball hver dag, de som brenner røkelse og er opphøyde over andre, idoldeltagere, proodusenter av kosebamser, enten du liker internett, tv eller fjellturer.

hva som er sannt for hver enkelt er jo så vidt begrep at det finnes en sannhet for hvert individ.

og følelser som rettesnor i en debat om hva som er rett og galt bunner vel i ubalanse, ja..

[ludoburgero]

Det er like enkelt å diskutere dette som f.eks. kjønnsroller og andre ting man mener folk burde gjøre eller være, og hva de ikke burde gjøre eller være. Alt dreier seg om noe man tilsynelatende ønsker selv, men når en spade skal kalles en spade så dreier det seg først og fremst om bekymringer man går og drasser på grunnet behovet for å trekke seg ut på sidelinjen, som alle får - i en eller annen form - før eller siden. Fordi identitet og tilhørighet er viktig, på samme måte som det krever at man distanserer seg fra det man befinner seg i, slik at man - som sagt (egentlig) - kan sile ut det som er viktig for en, og for å få overblikket og dypere forståelse for nettopp andres atferd og mentalitet.

Men når det er sagt, så vil alltid massen være rammet av massehypnose.
På lik linje som at individet alltid vil være selvopptatt.

Det finnes så mye mellom himmel og jord, og så mange nyanser mellom autopilotzombiedronemodus og egenrådig kverulerende ultranarssisistisk sosiopat at de aller fleste av oss havner i mellom der et sted. Selv om vi til tider søker å forstå oss selv og omgivelsene våre, samt vår posisjon i den, eller for den saks skyld undrer over om dette virkelig er noe å tilslutte seg. Helt ærlig, så mye søppelkultur vi drukner i, synes jeg det er på sin rette plass å være litt bekymret. Jeg støtter både trådstarter og Gaute her, og jeg synes de får ufortjent mye fanatikerstempel av de som har innvendinger.

Hvem var førstemann til å trekke "Tenk på barna"-kortet?

Jo, det var vel riktignok trådstarter. Tydelig vekket det harme eller provoserte frem noen poeng, og godt er jo det, men jeg tror ofte man blir misforstått når man har fått nok. For når alt flyter over, så gjelder det også ens egne tanker. Ofte er det slik at man ikke vet hvor man skal begynne, og da blir det lett å introdusere temaet med sterkere virkemidler enn nødvendig. Fordi man er litt frustrert. Synes man kanskje burde ta dette med i betraktningen når man vurderer et innlegg, men det er bare noe jeg synes. Så det spiller ikke stor rolle.

[ludoburgero]

PS!

Føder du for mange barn, skal du fornedriges og ydmykes.
Gjør du det frivillig og selger sjelen din, skal du belønnes.

Berømmelsen vil stå som et statuerende eksempel på hvordan man kan forvandles til et runkeobjekt og forklaringsproblemet til dine barn vil antagelig aldri skje i en allerede overseksualisert verden som er så mettet på det, at det ikke lenger anses som noe annet enn en helt alminnelig og akseptabel salgsvare. For husk at begjær og drømmene om noe som ligger mellom linjene, der forlokkelsene er store, der fristelsene spiller på dine mest primitive rovdyrsinstinkter (ditt lille, usle dyr...), det er det som bringer verden fremover og gir livet mening!

Sånn som denne dama og alt hun kan brukes til nå (les: rytmiske håndbevegelser frem og tilbake strykende over kjønnsorganet som er fyllt med blod og strutter til værs). "DET ER EN STOR ÆRE!"

Ja, hun sier det er en stor ære selv. Jeg snakker om denne dama:

http://www.kjendis.no/2012/12/04/kjendi ... /24673508/

[Bearchild]

Er det bare meg eller er det "foreldrene vs ikke-foreldrene" her?
Lurer på om vi egentlig snakker om vidt forskjellige ting. Grunnen til at jeg kjenner meg ørlite provosert er nok at det høres ut som om dagens foreldre og barna dems undervurderes veldig. Og den siste artikkelen Ludo linker til (uten at jeg har lest den).. tenker du at flertallet- eller ihvertfall svært mange- av dagens barn vil ende opp som dette eller tilsvarende? Eller misforstår jeg fullstendig igjen..?

[Svartepus]

Kremt! Jeg har ikke barn altså.

[Bearchild]

Kremt! Jeg har ikke barn altså.

Litt så? Om ikke egne, så mange andres..
Ok; de som ikke omgåes barn daglig vs de som omgåes barn daglig.

[ludoburgero]

Jeg sier bare at det er noe galt med menneskeheten og hvor likegyldige de er, hvor interesserte de er i å sjokkeres og underholdes fremfor å lese objektive og saklige nyheter, og ikke minst hvor tilsynelatende lite de bryr seg om fremtiden; hvordan den er tilrettelagt og ivaretatt for etterkommere.

Enten det er egne barn eller alle andres. Spiller så liten trille atte, spør du meg.
Nummenheten i pappskallene rundt omkring er til å ta og kjenne på.

Shop till you drop...

[Bearchild]

Tenker så det knaker her.. kjenner jeg noen som er "fullstendig blåst" og har null begrep om hva livet er/ dreier seg om? Type "rosabloggere" eller hjernedøde zombier..?

Jeg kjenner vel et par stykker ihvertfall som jeg vil beskrive som "mindre heldige". Hvis jeg tar hardt i- sosialt tilbakestående. Og det som er litt pussig- i denne sammenhengen ihvertfall- er at begge har vokst opp med langt mindre tv-titting og annen "påvirkning" enn de fleste andre på deres alder. Altså må det være noe annet som har "gått galt".

Jeg kjenner derimot svært mange som er født av.. "mindre ressurssterke" foreldre, og som til tross for mangel på de essensielle tingene i oppveksten har blitt fantastiske, ressurssterke og høyst oppegående voksne mennesker. At disse har fått livets harde realiteter inn med teskje og burde fått et totalt skjevt syn på livet? Definitivt.
Hvis jeg sammenligner disse som har vokst opp med tv som barnevakt og en stor del av hverdagen med de andre som omtrent aldri fikk sett tv rimer ikke påstanden om at det er tv/ eksponering fra media sin feil.

Jeg tror heller internett er roten til alt ondt.
Faktisk kan jeg ikke se for meg at disse "rosabloggerne" har sett/ lest en eneste nyhet i hele sitt liv.

[Gaute]

dobbelpost..... som jeg endrer til en gyldig post.

Jeg kjenner derimot svært mange som er født av.. "mindre ressurssterke" foreldre, og som til tross for mangel på de essensielle tingene i oppveksten har blitt fantastiske, ressurssterke og høyst oppegående voksne mennesker. At disse har fått livets harde realiteter inn med teskje og burde fått et totalt skjevt syn på livet? Definitivt.
Hvis jeg sammenligner disse som har vokst opp med tv som barnevakt og en stor del av hverdagen med de andre som omtrent aldri fikk sett tv rimer ikke påstanden om at det er tv/ eksponering fra media sin feil.

Klart det finnes unntak som klarer å stå imot eksponeringen, men disse har jeg aldri sett på TV

[Gaute]

Jeg tør påstå at ethvert menneske i større eller mindre grad er formet og preget av samfunnet det lever i. Noe annet er helt umulig! Intet barn vokser opp fullstendig fri fra påvirkning fra foreldre, venner, barnehage, skole og massemedier, med mindre det lider av sykdom/skade som gjør det ute av stand til å ta imot informasjon og læring. (Jeg tror faktisk ikke engang at noen kan være så syke og samtidig levedyktige...)

Ja, og barn er aller mest sårbare i forhold til å la seg hypnotisere av media. Da gjelder det å kjenne seg selv godt nok til at man ikke lar seg påvirke i negativ retning, som f.eks å ta på seg forbilde-maska. Der skjærer det seg for veldig, veldig mange, som havner i en ond spiral hvor det viktigste i verden blir å "passe inn". Være som alle andre, like det samme, se ut som andre... osv osv. Forstørre bryster, lepper, muskler...eller ta livet sitt fordi man aldri har klart å stable seg på egne bein fordi man alltid har sett opp til andre sine blodåresprengte steroide-bein, eksempelvis. Dette er det media og samfunnshypnosen bidrar til. Blant annet. Men ikke så mye positivt egentlig.

Det du sier her er jo noe alle gjør i større eller mindre grad og er jo ikke noe som er spesielt for deg. Det er også holdninger de fleste barn lærer både fra foreldre og på skolen ("tenk selv, vær kritisk og finn din egen sannhet").

Ja alle gjør det i større eller mindre grad, men nå spurte du jo hva nettopp jeg gjør.
Kjempebra hvis det du sier om skolen og foreldre flest stemmer. Slik var det ikke da jeg vokste opp på 80/90-tallet, verken hjemme eller på skolen.

Men nå var det barne-TV og media som var tema, der det ukritisk (for meg ihvertfall) serveres tvilsomme sannheter og usunne verdier.

hva som er sannt for hver enkelt er jo så vidt begrep at det finnes en sannhet for hvert individ.

og følelser som rettesnor i en debat om hva som er rett og galt bunner vel i ubalanse, ja..

Enig. Men det jeg vil frem til er at media ikke fremmer hvert individs sannhet, og dets evne til å tenke/resonnere/reflektere selv. Tvert imot.

Følelsene er den eneste rettesnoren vi har, men ikke om de bunner i ubalanse/fastlåste følelser, nei. Jo mer vi løsner opp i fastlåste tankemønstre og følelser desto mer plass får de ekte følelsene, de som kommer fra sjelen. Barn bør slippe å få tredd over seg søplete tankemønstre når det aller viktigste i oppveksten er å holde seg sann. In-sanity som det heter.

[?]

http://www.kjendis.no/2012/12/05/kjendi ... /24694925/

ok, er dette regelen eller unntaket, da?

[Lilja]

Men nå var det barne-TV og media som var tema, der det ukritisk (for meg ihvertfall) serveres tvilsomme sannheter og usunne verdier.

Jeg er enig i mye av det du skriver, Gaute!
Men denne tråden startet med at NRK sitt nyhetstilbud til barn og unge ble sterkt kritisert. Mye kan sies om medias påvirkning på barn, men akkurat den kritikken NRK får her, syns jeg er fullstendig uberettiget!
Jeg har sett mange sendinger av SuperNytt sammen med barna mine, og det har gang på gang slått meg hvor utrolig flinke de er til å ballansere det de serverer. Her blir nyheter servert i langt mer nøytrale vendinger enn i mange sendinger for voksne. Her får man fakta, fullstendig blottet for det sensasjonspreget man ser andre steder. Her er ingen stygge bilder, eller reportere som tramper rundt i andres elendighet mens dollartegnene lyser i øynene deres. De tar opp temaer som ungene er interesserte i, og de gjør det på en fin måte!

Jeg er faktisk langt mer kritisk til å la dem se på Disney channel eller Cartoon Network, der alle programmer handler om superstjerner, superhelter og perfekte familier, og hvor reklame for syltynne dukker med gigantiske bryster, for dyre elektriske duppeditter, og for godterier fulle av e-stoffer, vises hvert kvarter...

Som de fleste andre foreldre, ønsker jeg å beskytte ungene mine. Jeg skulle gjerne ha skånet dem for alt vondt i verden, og latt dem vokse opp fullstendig uvitende om alt annet enn pur lykke. Men det er for det første ikke gjennomførbart, og jeg tror dessuten at det ville ha ødelagt dem langt mer enn det gjør å la dem se nyheter!