Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Våre usynlige leieboere

[Astarte]

Huset vårt er hjemsøkt. Faktisk. Av ikke mindre enn to stykker. Dette er en liten gutt på 6-7 år og hans bestemor som ble slått ihjel på 1700-tallet på tomta vår.

Nå skal jeg forsøke å fortelle, men hvis jeg skulle ha hull og mangler i forklaringen, så vær så snille å spørre.

Det hele begynte med at vi høre "løping" i kjellertrappa. Vi trodde først det kunne være en katt, for det var mer tassing enn løping. Ingen katt var å se noengang, så vi slo det hele bort med at en katt gikk igjen Så begynte det å eskalere gradvis. Barnelatter kunne høres fra hagen, smelling i kjeller og ellers i huset, ja alle slags lyder egentlig som samsvarer med et barn.

I tillegg begyte lyder som kunne høres "voksne" ut. Så vi ble veldig forvirret kan man si. Vi er ikke uerfarne med åndelig aktivitet, min mann og jeg, så vi ble mer nyskjerrige enn noe annet. Jeg begynte å lete på biblioteket, og i bygdehistorie, og fant etterhvert ut at det hadde faktisk skjedd dobbeltmord her hjemme. Jeg vil nødig gå i flere detaljer på nett

I forbindelse med treffet hadde jeg tre overnattingsgjester som også merket dette tydelig. På hver sin måte. Jeg hadde ikke sagt noenting til dem om dette, men de fant jaggu ut av det ved hjelp av sine sanser Hvis de vil fortelle, kan de gjøre det selv, men jeg er meget imponert

Jeg skal (når jeg har mer stabilt nett ) fortelle mer om meg og min manns opplevelser med å bo i hjemsøkte hus. Vårt forrige hus var så hjemsøkt at vi solgte det. En ganske fornøyelig og litt vemmelig historie.

[Borte..]

Takk for at du ville dele din historie med oss Astarte


Litt creepy akkurat den biten med drapene da....

[ludoburgero]

Ja, jeg kan bekrefte at det var noe der. Det tydeligste akkurat når jeg var på besøk der, var en lyd som smalt i parketten? Det var ikke et eneste menneske eller dyr der lyden ble lokalisert.

Ellers forsøkte jeg, i likhet med de to andre gjestene, å kjenne etter fordi Astarte spurte om vi merket noe. Hun ga ingen hint, men jeg kjente etter på stemningen.

Jeg har ikke evner utover det å spise og sove, men jeg merket at det var noe der når jeg kjente etter. Forsåvidt bommet jeg på alderen på guttungen, men jeg så likevel en noe yngre mann. Det var en av de andre gjestene som merket at det var noen personer. Så det var altså to kom vi frem til. Og vi var alle enige om at det var en eldre skikkelse. Vi kom også fram til at det var en dame.

Altså, det at vi kan komme frem til noe slikt som en ung mann (som egentlig var en ung gutt) og en eldre dame, uten at Astarte sier noe som helst om mennesker eller annet, kan jo såklart være et lykketreff. Men det kunne likevel vært to eldre menn eller én ung jente, forsåvidt. Og dette ble aldri nevnt... aldri i nærheten... det var på første forsøk og i "samarbeid" at vi kjente dette.
Uten Astartes hjelp. For at hun så kunne bekrefte og fortelle oss historien og at det var en liten gutt og bestemora hans som ble slått ihjel, som Astarte skrev her.

Når jeg som ikke har evner også kan være med å merke sånt, sammen med disse andre, så kan nok hvem som helst det. Jeg mener man bare trenger å kjenne etter.

Det var bare min oppfatning om det som skjedde, men er glad om de andre også deler

[Heksepusen]

Takk for at du deler ast. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, jeg sys det var veldig artig at ludo kunne sanse dem da.

[camillah]

Så spennende astarte,eller hvertfall for meg som leser det her hjemme
Jeg hadde blitt kjempe nysgjerrig selv, og sikkert litt skremt.
Hadde vært veldig gøy å høre hva som skjedde i det forrige huset dere hadde, hvis du vil fortelle da

[Svartepus]

Liiiker denne tråden! Gleder meg til fortsettelsen! :mozilla_smile:

[Lilja]

Liiiker denne tråden! Gleder meg til fortsettelsen! :mozilla_smile:

Jeg også!
Også gleder jeg meg enda mer til Ast inviterer oss paragærninger som ikke tør gå på treff,
hjem på rødvin og spøkelsesjakt

[Svartepus]

Liiiker denne tråden! Gleder meg til fortsettelsen! :mozilla_smile:

Jeg også!
Også gleder jeg meg enda mer til Ast inviterer oss paragærninger som ikke tør gå på treff,
hjem på rødvin og spøkelsesjakt

Jah!

[Lilja]

Pssst, jeg tror innvitasjonen min ble borte i posten...?

Har du lyst til å fortelle mer etter hvert, Ast? Eller om noen andre har noe spennende å komme med? Lenge siden vi har delt personlige spøkelseshistorier her inne nå!

[ludoburgero]

Jeg som har drevet med å kødde i Orb-tråden her inne nå... forventer ikke å bli tatt seriøst,
men da er det jo selvfølgelig typisk at jeg har fanget opp en del aktiviteter av "flekker" i lyseblått og nesten gjennomsiktig format som i det siste har oppholdt seg i leiligheten der jeg bor...

Typisk!

Jeg vil selvfølgelig ikke påstå at det er en orb, men det er som sagt en skikkelse helt lik som tidligere har blitt lastet opp videoklipp av her på forumet. Det første jeg merket var at hunden til kjæresten min reagerte på et eller annet, da vi var hjemme hos meg og jeg var barnevakt mens hun var på jobb. Hunden ligger og slapper av i sofaen, men virker litt oppjaget innimellom. Tydelig som om det er noen andre i rommet. Stemningen var også rar, jeg merket et slags nærvær.

Dette er, bare så det er sagt, ikke verdens mest oppmerksomme hund. Hun er mer den typen som lar seg lures når ludo erter med bankelyder i bordet, og innimellom bjeffer som en gal hvis hun ser sitt eget speilbilde, mens andre ganger kan hun ikke skjønne hvor maten sin er blitt av etter hun akkurat spiste den opp Bare for å illustrere det litt. Uansett...

Hun spisset ørene sine en del, som om hun ble årvåken og lyttet. Så det jeg gjorde var å ta fram mobilkameraet mitt, på pur impuls(!), og det første jeg snapper opp er: en blå liten "kule" som svirrer rundt foran skjermen. Det forsvinner igjen, og hun slapper av og begynner å snorke igjen der hun ligger. Slapper av. Dagen etter skjer det igjen: hun ligger og slapper av i sofaen mens ludo sitter og troller på nett, og plutselig farer hun opp sittende i sofaen, kikker med trillrunde klinkekuler og spisse ører rett til værs. Hva gjør jeg? Tenker at det hadde vært morsomt å ta fram kamera igjen - og det første jeg ser er den kula som flakker over skjermen igjen. Begynner å skal ta opptak, men har fullt minne så får det ikke med på tape denne gang.

Hvem er det som tøyser med meg og bikkja hennes?

Hyggelig med selskap iallefall, selv om stemningen blir litt rar når man ikke kan se eller høre vedkommende på vanlig måte. Jeg begynner å lure på om det er orbetrollinga mi som har trigget alt dette, som en slags hevn fra universet eller noe. Kanskje jeg burde fortelle det til legen min, og se om jeg ikke kan få meg et fint lite opphold i en fin, lys liten leilighet hvor folk vasker klærne mine med blendahvitt?

[Heksepusen]

Å som jeg savner mine usynelig leieboer her vi bor nå er det veldig stillle skal jeg love dere så at Ast sender nye invitasjoner gjør ingen ting.
Kaffe besøket mitt ble igjen i gammelhuset og her er det nesten litt skremmende stille ingen som forstyrrer nattesøvn eller klirrer i kopper og karr eller tar og gjemmer ting.
eneste vi har opsevert litt her er orber, men det kan jo komme av både dyr og masse annet.
Trenger jeg litt liv så tar jeg meg en tur til mamma for der er det jo altid liv i leiern.

[Kiara]

Haha, ja Ludo, ser ut som noe peker nese til deg! Og passer på at hunden også oppdager det, så du slipper å lure på om du er blitt gærn.. Velkommen i klubben..

[Asbjørn]

Huset vårt er hjemsøkt. Faktisk. Av ikke mindre enn to stykker. Dette er en liten gutt på 6-7 år og hans bestemor som ble slått ihjel på 1700-tallet på tomta vår.
<klippet ned bittelitt... >
Vårt forrige hus var så hjemsøkt at vi solgte det. En ganske fornøyelig og litt vemmelig historie.

Det går somregel greit å få hjelpe de videre, om det er plagsomt, hvis ikke kan det kansje være kjekt med selskap ?

A

[Bearchild]

Savner at det skjer noe jeg også. Huset her har egentlig aldri vært spesielt spennende,- litt "urolig" når jeg flyttet inn med en bestefar (eller var det oldefar?) som følte det var på sin plass med diverse advarsler, men etter det har det vært kjedelig stille.

Hvis noen har noen spøkelser de vil dele på er det bare å sende dem til fjells altså!

[Arven]

Kanskje Hekse kan hjelpe deg. Hun har jo litt erfaring med å gi bort sånt