Jeg hadde akkurat kommet hjem fra Hovefestivalen, og da man først kommer i en myk seng etter et hardt festivalopphold, kom søvnen nesten litt for lett. Søvnen inntok med en gang jeg la hodet ned på puta.
Jeg startet med å drømme at vi var tilbake på festivalen, og vennene mine og jeg bare tuslet rundt som vanlig. Plutselig skjønte jeg at jeg drømte, og jeg tenkte jeg kunne manipulere dette som jeg ville. Jeg har ikke opplevd det å være bevisst på drømmene mine på en så virkelig måte før, det var en ubeskrivelig følelse! Alt var hyggelig og fint i starten, og jeg rettet på mange ting som jeg skulle ønske ikke hadde skjedd under festivalen. Heh, fylla..!
Så bestemte jeg meg for å prøve å fly. Plutselig blacket jeg ut, og våknet på en måte inni drømmen min (inception, hold deg fast!). Så sier vennene mine at det er på tide å drikke igjen, så jeg åpner en øl. Med det samme begynner jeg å føle meg svimmel, og faller hele tiden. Det føles ut som jeg mister kontroll, og jeg blacker ut... igjen! Så får jeg et glimt av at jeg kysser en fyr jeg absolutt ikke kunne tenke meg å gjøre noe med, før jeg våkner opp igjen(fortsatt i drømmen min...komplisert dette her!) Jeg var overbevist at det bare var en drøm, men vennene mine forteller meg at det skjedde, og jeg ble så full. På dette tidspunktet begynner mange små blackouter å skje, b.l.a. at jeg faller bakover på stoler, mister mobilen til venninna mi i vannet, og faller i vannet selv og drukner. Etter alle disse små hendelsene våkner jeg på en møte opp i den første drømmen min igjen hele tiden. Så drømmer jeg at jeg står på en av scenene, og alle i publikum stirrer på meg med vidåpne øyne, et skremmende blikk. Som om de var ute etter meg. Etter denne lille "episoden", forteller jeg vennene mine panisk i drømmen: "Jeg vet dette er en drøm, jeg kan våkne opp!" De sier til meg: "Nei, dette er ingen drøm, hva snakker du om?" Jeg var bevisst gjennom alt dette på at jeg drømte, men jeg klarte ikke å komme meg ut av det. Etter mange harde og slitsomme forsøk klarer jeg til slutt å få sperret opp øynene mine. Da ligger jeg i senga og stirrer opp i taket og puster tungt. Jeg klarer ikke å bevege en muskel.
Her kommer det skumle; Plutselig i taket mitt, danner det seg en mørk skikkelse som kommer nærmere meg. Jeg puster tyngre og tyngre, og mens jeg puster hører jeg en forferdelig og høy lyd inne i hodet mitt, som om noe skal til å eksplodere. Skikkelsen stirrer rett på meg, og jeg er panisk og klarer ikke bevege en muskel. Så hører jeg en mørk, demonisk stemme hviske meg i høyre øre: "KAN DU HØRE STEMMEN MIN?" Jeg kunne føle ånden til vedkommende på øret mitt.
På dette tidspunktet klarer jeg med et gisp å sprette opp, og endelig våkne helt. Jeg klarer så vidt å puste, og det føltes ut som noen hadde kvalt meg våken. Jeg var skrekkslagen, og hver gang jeg prøvde å sove etter det, falt jeg inn i samme "lucid dreaming" stadie, så jeg måtte vekke meg selv opp i de tidlige stadiene av drømmene før det skjedde igjen. Det var ikke en natt med god søvn for å si det sånn, og dette er by far en av de mest skremmende opplevelsene i mitt liv.
Derfor har jeg noen spørsmål: Jeg har lest mye i min tid om slike ting. B.l.a. om dette såkalte "skyggefolket" som er ute etter kroppen din når sjelen din er "på reise". Om sjelen min var på reise vet jeg ikke, og det kan ha vært panikken som fikk hjernen min til å se de tingene som jeg er mest redd for i verden. Men jeg vet at mange andre har sett slike mørke skikkelser også i slike situasjoner, så jeg lurer bare på hva slags tanker dere har? Jeg er en nokså logisk person, og det skal ganske mye til før jeg tyr til overnaturlige forklaringer på ting, men denne opplevelsen var intens... og ikke på en god måte. Men det skjer vel ikke igjen med det første, så ærlige svar settes pris på, jeg er ikke redd for å høre det!
Hvis du leste alt dette, takk skal du ha!
Og at dette blir bearbeidet på drømmeplan.
