Andre paranormale saker ⇒ ReInkarnasjon og den andre siden

[helgemann]

Jeg satt å tenkte på dette for en tid tilbake, så glemte jeg det hele, inntil nylig.

Når vi dør, så havner vi i en slags venterom. Et venterom, hvor døren er åpne, og de som er der, har mulighet til å besøke oss, enten for å hjelpe oss, passe på oss, veilede og rettlede, eller bare for å hilse på oss. Vi har jo samme mulighet, til å besøke de, men vi kan ikke være der, slik de kan.
Tankene begynte å rulle igjen, da min mor som er kristen begynte å snakke om døden og sjelen, og at sjelen blir oppbevart hos Gud.
Jeg begynte å tenke igjen, på dette med døden og reinkarnasjon. Jeg selv er av den mening, at vi er her for å lære og erfare, og det skal vi gjøre igjennom flere trinn på livets stige. Så begynte jeg å fundere; et menneske som dør, vil dens sjel gå over til et nytt menneske, eller må sjelen være en viss tid i oppholdsrommet, før det går tilbake til mennesket? En sjel som er reinkanert, kan man jo ikke kontakte sånn utenvidre? I flg den kristne lære, vil sjelen oppbevares i dette venterommet, men vil ikke reinkarnere. Så da må det jo kjempefult i himmelen hvis ingen sjeler kan vende tilbake som nye mennesker.

Litt sånn filosofiske tanker og undringer her.

[keke]

vær snill fortsett

skal komme tilbake til denne.. spennende tema Har mye på hjerte...

[Heksepusen]

Dette har jeg tenkt på mange ganger selv. Og temat er jo spennende også.
Slik jeg ser det så skal alle sjeler igjennom hvise ting de skal erfare eller lære om man vil. Så lenge sjelen ikke har oppnåd dette vil det gå i denne finne runden og komme igjen i en ny kropp, selv om sjelen også kan dele deler av sine erfaringer slik at den kroppen den er i kan dra nytte av dette slik at sjelen får de erfaringer den trenger for å forsette sin reise.

Jeg tror ikke alle sjeler må innom vente vereden for å kalle det den, noen kan nok forsette rett over også, mens andre må ditt og vente på rett kropp og rett livsvei før dem kan forsete, lengden på vente tiden tror jeg varierer mye. Jeg tror som sakt at sjelen har en oppgave før den avslutter sin reise men alike vel så er denne reisen av varierende lengede og over tide vil jeg tro

[Moonstone]

Hvorfor et venterom?

Det høres litt for trivielt og jordnært ut for meg.
Jeg har mer sansen for det abstrakte.

Slik jeg ser det går det Vitale Livskraft tilbake til Kilden med det samme, og blandes med denne.
Slik resirkuleres denne Ur-energien som er kilden til alt, før den igjen tar nye former.
Om vi har noe bevissthet i denne Vitale Livskraft, er opp til hver og enkelt å tro hva de vil om, men jeg tipper den har stor intelligens og er den Første bevissthet og Første Årsak.
Ikke en "Gud", men kun et "Er", en ren bevissthet, et Sinn.

De som er overbevist om at det kun et ETT liv har nok bruk for et "venterom".
Noen tror til og med at sjelen venter et sted, og så tar med seg Jord-kroppen de hadde videre.

Nei, noe venterom hvor folk henger rundt å venter på ett eller annet høres for trivielt ut.
Hva venter de så på, dommen?

[Heksepusen]

Venterom var fryktelig dålig orsdvalg, beklager det.
Kan vel kalle det oppholsromm heller eller et oppladingsrom eller noe slikt.

[Tassen]

det er jo folk som sier noe sånt som "døden er bare en ny begynnelse" da. men hva døden er eller det som er etter den er ukjent. kanskje det er derfor noen personer frykter døden.

[Arven]

Jeg velger å ikke kalle det noe.
Jeg tror vi lever flere liv for å høste erfaringer og for å bringe kjærlighet inn i verden. Jeg tror ikke hele vår sjel blir med inn i livet, men at noe, en høyere bevissthet alltid befinner seg på den andre siden. Den blir vår kilde og også en del av den kollektive bevisstheten. Alt vi erfarer lagres der.
Når vi dør fra dette livet tror jeg vi drar tilbake til kilden/Gud, men uten å bli ett med det. Der blir livet vi har levd gjennomgått. Ingen dom eller anklage, kun en oppsummering for å se hva vi lærte og om vi høstet det som var meningen da vi valgte dette livet. Hvis vi har oppfylt planen flyttes vi et steg opp på reinkaransjonsstigen. Der velger vi et nytt liv og hva slags erfaringer dette skal gi oss. Dette gjør vi i samråd med høyere hjelpere som er ferdig utlært og som er tatt ut av reinkarnasjonshjulet. Så fødes vi inn i neste liv.
Har vi ikke lært det vi skulle, blir vi værende på samme nivå og et liv, lignende det vi akkurat har hatt, blir valgt ut, slik at vi får en ny mulgihet til å lære det vi ikke fikk med oss sist.
Jeg tror hjelpere er de som er ferdig med stigen og som ikke lenger reinkarneres. Jeg tror man selv kan velge om man vil være en hjelper. Når hjulet er fullført stiger man opp og blir ett med Gud/kilden. Hva som skjer etter dette har jeg ingen formening om, men jeg er sikker på at det blir fantastisk !
Jeg tror man kan få kontakt med avdøde som har gått videre inn i neste liv fordi jeg tror man kontakter den høyere bevisstheten vår, som alltid befinner seg der.

[Asbjørn]

Har en tanke om at det ikke er noe "venterom", eller "oppbevaring" på den andre siden.
Mer som etslags liv lignende det vi har her, - men under helt andre forhold.

Egentlig tror jeg at alle menneskers sjel befinner seg på andre siden hele tiden.
Men sjelen sender ut sin ånd, - som så tar bolig i en kropp, eller eventuelt andre levende strukturer... ( planter, dyr, mikrober, fisk, osv osv...) - for å lære ett eller annet.
( begrepet sjel / ånd - hvem av dem som er hva, - er jo også et tema for diskusjon... )


Karma som mange snakker om, - tror jeg er sjelens vilje til å se flere sider av samme sak, -
slik at gjør man noe vondt i ett liv, får man oppleve noe vondt i neste liv, altså med det motsatte fortegn.
På den måten får man erfaringer fra alle sider , både utøver og offer... og dermed skjønner sjelen bedre alle sider av saken....

Sjelen vet alt og kan alt, - men den har ikke erfaringene. og det er dels det vi er her for- å skaffe sjelen erfaringer...

Så før man har fått de erfaringer man skal ha , så fortsetter sjelen å sende ut sin ånd, og ånden tar bolig i en kropp.... ( dvs ufødt barn / spire )

Ånden er altså en utsending fra sjelen som skal hente informasjon...
Ånden er også personligheten til det enkelte menneske,- programmert for oppgaven.

Etter flere åndelige oppgaver, kan ånden i visse tilfeller huske tidligere oppdrag, - regresjon -
og er også årsak til at man snakker om reinkarnasjon....

.. mine tanker...

[helgemann]

Min grunn for disse spekulasjonene er, dette blir litt sånn personlig.

Min far tok sitt liv, før jeg fylte 2 år. Etter som det jeg har lest, spesielt i en bok, ikke i bibelen!, så vil den som har tatt sitt liv, begynne på nytt. Men, som i denne boken, har forfatteren hatt en rekke samtaler med en som tok sitt liv, og denne sjelen fortalte at den måtte begynne på nytt. Men, hvis denne sjelen har gått over i en ny kropp, hvem kan da denne forfatteren ha snakket med? Siden min far hadde drevet mye med ondskap, måtte jeg få sjamaner til å ordne opp i dette, slik at jeg fikk fred rundt meg. En av disse, fortalte at min fars sjel, ennå var min omkrets, og da sendte denne sjamanen min far inn i lyset. Da kan jo ikke ha gått over i en ny kropp, siden han ennå var her nede?

Jeg synes ordet venterom høres fint ut. For det er jo slik de på andre siden, har vist seg, i drømmer som min mor har hatt. De har vært i en slags sommerland, mens de ventet.

Og når min mor i tilegg begynte å snakke om kropp, sjel og ånd, begynte tannhjulene å snurre ekstra forterer...

[helgemann]

Mange gode og spennende svar her!

:like

---

Men hva er egentlig forskjell på sjel og ånd? Asbjørn sier noe om det, men er litt vanskelig for meg å skjønne. En ånd, er det det samme som pusten, jeg puster inn og ut? Vi sier jo at vi har dårlig ånde. Blir litt sånn forvirret av de to begrepene. I bibelen snakkes det om Den Hellige Ånd. Men Gud puster jo ikke. Da jeg hadde katt, så så den lysende blåe sirkler som svirret opp under taket. Er det en ånd, eller er det en sjel? Når jeg ber en gjenganger om å gå over til den andre siden, så sier vi jo at det er ånd. Men hva med sjelen?

[FFlower]

Jeg har tenkt samme tanker selv, men jeg har en tendens til å bli noe frustrert da det faktisk ikke er mulig å få et svar som kan regnes som en fasit. Er jo veldig spennende å filosofere over slike ting, da.

Men et annet spørsmål som har med denne saken å gjøre - Hvis sjelene våre inntar nye kropper etter vår død, hvorfor er det så få som kan huske sitt forrige liv? Om f.eks. avdøde familiemedlemmer tar kontakt med oss kan jo de huske deres tid på jorda da de ofte nevner ting som skjedde da de levde osv. Har dere noen teorier om at i dette "venterommet" kvitter sjelene seg med minner fra det forrige livet? Og blir det til slutt da ikke mulig for gjenværende av den avdøde på jorda å oppnå kontakt med denne sjelen? Eller anses sjel og ånd som noe forskjellig? (så etter innlegget var skrevet at dette allerede var blitt snakket noe om, men fyr løs)

[helgemann]

Dette med minner i fra tidligere liv. Har vært noen episoder, hvor barn har beskrevet i detalj deres forrige liv. Jeg selv har fått bekreftet igjennom reading, mine tidligere liv. Jeg får ofte opp flashback, flashback som viser meg i ulike roller, enten som en viking, som gjør vonde ting, eller som en gammel dame, i Gøteborg, sittende på trammen, med en katt i armen, og utenfor huset, er det en stor innsjø. Hvorfor føler jeg meg hjemme, de gangene jeg har vært i Oslo og Gøteborg? Hvorfor føler jeg at jeg har vært i Nidarosdomen?

Kanskje det er avtrykk i fra de livene man har levd, som man får opp. Kanskje ligger disse avtrykkene fremfor alle, og at vi bruker disse avtrykkene i det daglige liv og virke, ubevist? Hvis jeg har vært kvinne og mann i mitt tidligere liv, så har jeg mulighet til å koble meg på, og bruke de. Men hvorfor så mange ikke husker deres liv, er vanskelig å si. Kanskje man går igjennom en glemselens slør, før vi kommer hit. Men, det har vært en del tilfeller hvor jeg har møtt på folk, jeg vet at har sett de, jeg vet at jeg har vært sammen med de, jeg vet at jeg har møtt de, men jeg kan overhodet ikke finne ut, hvor det måtte være hen. Uansett hvor mye jeg vrir og vender på hjernen, klarer jeg ikke å finne ut, hvor jeg har disse menneske i fra. Noe som irriterer meg grenseløst! Men jeg må jo bare leve det, at slik er det. Eller?

[Lilja]

Men hva er egentlig forskjell på sjel og ånd? Asbjørn sier noe om det, men er litt vanskelig for meg å skjønne. En ånd, er det det samme som pusten, jeg puster inn og ut? Vi sier jo at vi har dårlig ånde. Blir litt sånn forvirret av de to begrepene. I bibelen snakkes det om Den Hellige Ånd. Men Gud puster jo ikke. Da jeg hadde katt, så så den lysende blåe sirkler som svirret opp under taket. Er det en ånd, eller er det en sjel? Når jeg ber en gjenganger om å gå over til den andre siden, så sier vi jo at det er ånd. Men hva med sjelen?

Jeg har alltid tenkt at sjel og ånd er to betegnelser på samme ting...

Men ånd og ånde (pust) er vel ikke det samme?

[ludoburgero]

Hva med at når man dør så forlater man kroppen og at sjelen ikke eksisterer, men at alt av dette livet vi kjenner tar slutt fordi det er absolutt avhengig av hjerne, hjerte og fungerende organer?
At selve bevisstheten også er elektriske impulser, og at sjelen dermed er et feilbegrep?

Jeg holder muligheten åpen for at alt bare svartner, og at absolutt ingenting blir etterlatt enn kroppen vår som sakte men sikkert jevnes med jorden. Ikke det at det er noen happy ending kanskje, men hvorfor er det nødt til å være det? Jeg er også åpen for muligheten av reinkarnasjon, men om det skulle være tilfelle tror jeg uansett at vi alltid har reinkarnert, og siden de fleste av oss ikke husker tidligere liv så spiller det liten rolle. Det viktigste er å finne åndelig berikelse, kunnskaper, visdom og søke utfordringer her i livet som gjør det opplevelsesrik.

Tror på et liv før døden.

[Tassen]

hva er liksom meininga hvis en bare lever en gang og dermed slutter å eksistere etter det? det må være noe etter døden