Tja. Tro meg på mine ord: Jeg blir ikke provosert det minste grann av at noen forkynner og misjonerer om kristne budskap og blottlegger sin frelste, euforiske tilværelse.bettina80 skrev:en ting lurer jeg velig på....!!!!
Det er heller ikke slik at jeg sier noe av det jeg har sagt for å motsi det.
Jeg gjør det simpelthen for å stille spørsmål. For meg er det ikke noe problem at folk er blendet av tro og innrammer hele sitt verdensbilde i troen, hvor de blir fundamentalistiske. Det er deres eget problem i verste fall
Jeg synes det sunneste er å stille kritiske spørsmål til alt, selv det man selv tror på. Om det så innebærer at man blir nihilistisk, anarkistisk, ateistisk eller hva enn man ender opp som, så er det bare til å tre tilbake noen steg og heller undre over hvorfor man havnet dit også.Verre er det ikke. Livet byr på så mangt, og meningene om det er så mange også.
Lytte er minst like viktig som å prate. Prater man bare det andre sier, så er man vel neppe i stand til å lytte heller. For det er ikke sånn at man nødvendigvis ender opp som enig, selv om man ikke trenger å jatte med folk for å være enige heller. Og vice versa, og så videre. Osv.
Det er litt som Tyrell sier; jeg er forøvrig enig også, det jeg mener kunne vært sagt slik Tyrell sier det - spesielt dette om hvor bastant du er. Men jeg ble som sagt iallefall ikke provosert.
Fordi jeg har speielt en konkret opplevelse,hvor jeg møtte JESUS og fikk kjenne på kroppen hva hn har gjort for meg :mozilla_smile: 
