Magi og Okkult Praksis ⇒ Indre tempel

[Astarte]

Etter en diskusjon med en meget klok mann, har jeg plutselig funnet ut at jeg har ubevisst laget meg et indre tempel.

Jeg har i årevis hatt en "innbilt" plass i mitt indre som jeg kan trekke meg tilbake til når jeg har behov for det. Det har blitt brukt til så mangt, men oftest til refleksjon, ettertanke og som en pause fra hverdagen. Jeg "drar" dit når jeg mediterer også.

Mitt indre rom er en lysning i en skog. Månen er alltid tilstede, og engen min er fyllt av magiske vekster og andre ting som er nyttige for sånne som meg

Men jeg ble så nyskjerrig: Har dere noe tilsvarende? Hvordan ser deres ut? Og hva bruker dere det til?

(Hvis tråden ikke passer inn i forumet ditt, Moon, så flytt den gjerne )

[Moonstone]

Lurer på hvem den kloke mannen er?

Det å danne seg et eget indre rom eller Tempel er en veldig fin ting, og har vært en tradisjon blant Mystikere i årtusener.

Ved å danne seg et eget personlig rom man føler seg 100% trygg og hjemme i, kle det visuelt med symboler og gjenstander som representerer spirituelle prinsipper man har kommet frem til og står for, er det lettere å komme i kontakt med "The Universal Mind" og sitt eget indre åndelige arbeide.
Det er ingen regler, man kan danne det helt etter egne valg og ønsker som representerer DIN indre verden og tro.
Man bør ha meditert en 10 min før man begynner å visualisere seg sitt indre Sanktum(Tempel), og kanskje skrive ned detaljene ettervært for å ikke glemme det til senere.

Mitt indre Sanktum er inne i en Pyramide, kledd med symboler som jeg liker.
Inngangen til Tempelet er det KUN JEG som har nøkkel til, og KUN jeg har adgang.
Inne i Tempelet har jeg visualisert 4 vegger med ett senter på gulvet og ett i taket. Senteret i taket er et hvitt lys som er linken til Universets Utsprung "The Universal Mind", og senteret under er for Jording.
De fire veggene er kledd med de 4 elementer Jord,Ild,Vann og Luft.
Jeg står i senter og sentrerer meg med Oven og Under, og fører de sammen i Hjertet.
De 4 elementer aktiveres og brukes bevisst etter hvilke behov jeg har. Ønsker jeg mer av de aspektene som Vann representerer, fokuserer jeg på den veggen, og suger essensen til meg. Trenger jeg for eks mer handlekraft og Vilje, fokuserer jeg på Ild veggen.
Noen ganger vekker jeg alle, ved å visualisere meg kraften og essensen til alle ved å mane de frem i personifisert form, og har en "samtale" med dem.

Jeg opplever å føle meg veldig sentrert, fokusert, kraftfull, og in sync med Universet gjennom disse teknikkene ved visualisering, og dette Templet/Sanktum får jeg stor nytte av i hverdagen.
Denne spesielle teknikken er hentet "The Hermetic Order Of The Golden Dawn"

[Heksepusen]

Spennede tema Ast.

Jeg har også et slikt sted somjeg trekker meg tilbake til.
Hos meg varier landskapet etter det som er behovet, men jeg har stort sett et fast startpunk som er en liten gamme i skoge, den ligger på en lysning rundt hytta er det alltid ting jeg trenger av planter dyr og hjelper. Fra den gammen så går som regel turen dit jeg trenger det. Fortiden er jeg svende over høye fjell og dype daler som er fylt med fjorder og skog. Når jeg er på mine steder så er det alltid lyst og vakker og lyder og lys kan minne om en deilig sommer dag.
Jeg meditert to ganger om dagen og finner det veldig behgelig og ha et sted inni meg selv som jeg kan trekke meg tilbake til

[Astarte]

Den kloke mannen er en sliten rocker jeg kjenner

Ja, du er jo noe mer avansert enn meg, men tempelet tjener jo samme behov på mange måter. Jeg "drar" jo dit når jeg mediterer, og også når jeg trenger ro. Men stedet tjener også for å hente krefter og reflektere.

Spennende, Heksepusen! Og du drar litt rundt omkring også! Kanskje jeg skal forsøke å "bygge på " litt?

[Heksepusen]

Du har pratet med han du også, ja han er meget klok der. :mozilla_wink:

Ja det er bare og prøve det, første gangen jeg bygde på var det som og gå igjennom en usynelig vegg av godhet og varme kjentes nesten litt kladt og komme over på andre siden. Men det gikk fort over. Nå tar jeg den usyneligveggen som på fyll og det funker helt fint.

[Nephandi]

Jeg har ikke et velutviklet indre tempel ennå, men jeg har en minne palass som jeg trener i, det er et spiral formet tårn men Romerske søyler midt i en vakker hage med spiral formede trær.

[Arven]

Mitt sted kom til meg i en drøm for mange år siden. Jeg drømte at jeg gikk igjennom skog av gamle trær og hvor skogbunnen var dekket av myk mose. Jeg gikk opp en skråning og kom til en klynge med busker. Jeg kjempet meg igjennom og forran meg åpenbarte det seg svaberg og en enorm innsjø. Etter denne drømmen har jeg, med få unntak, alltid dratt tilbake dit når jeg mediterer.Sjøen er grunn slik at jeg ser et yrende liv nede i vannet og det blåser alltid der.
Stedet fyller meg med harmoni og fred.
I hverdagen, hvis jeg stresser litt og syns ting er slitsomt, trenger jeg bare å stoppe opp et par minutter, lukke øynene og se stedet for meg og så kjenner jeg at roen kommer med èn gang

[Diffusa]

Jeg har også mitt indre "tempel" men jeg gjenkjenner det ikke slik som det dere har. Kanskje jeg bare innbiller meg det at jeg har det, eller nei jeg gjør ikke det. For når jeg skrev den første delen av den setningen så skrek det i hele meg, kroppen min ga meg også beskjed med å pulsere ut i huden/ slik som når man stykker av noe.

Mitt "tempel" er ikke flotte byggverk og nydelige naturlige skoger o.l. Det er faktiskt veldig enkelt fantastisk fordi det er intet. Det gir meg fri fra hverdagslig tankespinn og uro. Her svever jeg på en måte, jeg bare er meg uten alt fysisk tilbehør. Ikke bare kan jeg "sveve" her og ha det behagelig men det er også samme sted som jeg får informasjon, altså her får jeg svaret på ting som jeg ikke var klar over at jeg kunne. Som om jeg har et ikke fysisk arkiv der som jeg kan rote i :mozilla_laughing:

[Heksepusen]

Slik jeg ser det så har alle et Indere tempel hvor de kan søke seg til når behovet er der. Alle disse templen ser forskjellige ut nettopp fordi det er den personen sitt indere tempel og dermed så former hver enkelt av oss den plassen noe er som meg er ute på tur og andre har det som diffusa . Jeg tror det også kommer litt ann på hva man søker etter i sitt indere tempel som gjør at slike steder og hvordan dem skapes.
Man kan heller ikke sitte og si at man har det korekte indertempel for deg er det helt korekt, men for andre kan det være totalt feil.
Det medindere tempel at man i det hele tatt er klar over at manhar det og bruker det er noe av det fineste som finns og hvert indere tempel er helt unikt for hver enkelt.
det er litt om hva jeg syns om det.

[Diffusa]

Nei, det er sant. At alle har det som er det riktige for dem selv. Selv har jeg forsøkt i flere år om å forestille meg slik dere har det, uten hell. Det er vel først i dag jeg forsto at jeg også har mitt eget, selv om jeg alltid har hatt det. Ofte så er det jo slik at det andre har høres så flott ut at man blir blendet av det og ikke ser det fine en har selv

[Nephandi]

Jeg har forsåvidt en hel indre verden jeg da. Dette er vanelig med Aspeger. Mange trekker seg inn i disse verdenene, mens jeg har den der, bestandig inne i hodet, klar til å ta frem når jeg trenger den eller når det ville væe gøy å utforske den. Inne i denne verden har jeg hele befolkninger, masse bekjente, hus, hele samfunn, og den har blitt bygget på siden jeg var ei lita jente, dette blir litt mitt indre tempel for nå selv om verdenenen ikke er laget for å være det.

[Astarte]

Jeg tror også at man ubevisst/bevisst lager seg et tempel som er perfekt for seg selv. "Tempel" bruker jeg av mangel av en bedre beskrivelse. Dere må gjerne komme med andre ordvalg

Så morsomt at dere deler! Dette er litt spennende, syns jeg. For som Diffusa skriver her, så kan også jeg hente kunnskap jeg ikke visste jeg hadde engang. Og jeg merker at jeg ser ting utrolig mye klarer når jeg er der.

Arven peker også på en morsom ting her, at hun "fikk" stedet sitt gjennom en drøm. Er det vår "indre, skjulte kunnskap" som viser oss denne veien? For jeg visste ikke hva det var før vår kjære Moonstone påpekte dette for meg.

Mitt sted er også plassert rett under brystbenet. Det var bare den riktige plassen å plassere det. Dit søker jeg når behovet kommer over meg. Og nå har jeg blitt så rutinert at jeg kan bare koble over, uten voldsom konsentrasjon. Til å begynne med brukte jeg mer tid på å visualisere og komme meg dit.

En annen snodig ting er, at når jeg "drar" dit, så kjenner jeg ikke smerte eller annet ubehagelig. Når jeg har hatt sterk sorg, så blir brodden borte i lysningen min. Jeg er i stand til å se situasjonen uten det vonde som blokkerer.

[Nephandi]

Spennende, mitt memory palace er ikke plassert noe sted i kroppen min, det er jo inne i meg, men jeg føler mye mer at jeg drar dit enn at jeg drar inn i meg selv, jeg føler det litt som at det som er meg reiser seg og går ut av kroppen, ikke fullstendig, men delvis, drar til palasset og kommet tilbake igjen.

[Arven]

Jeg tror at noen viste meg veien gjennom den drømmen, fordi den var så klar og levende. Jeg husker den ennå. Følelsen av vinden i ansiktet og den fantastiske freden som jeg kjente da jeg første gang så sjøen. Følte at jeg var kommet hjem på et vis.
Mitt sted tror jeg er bak øynene mine eller i panna. Det er ihvertfall der lyset begynner når jeg søke dit

[Moonstone]

En ting er værtfall sikkert:

Noen føler at de nesten bare blir ledet til sitt indre sted, mens andre bevisst designer det etter egne ønsker og behov.
Kanskje forskjellen ligger i at de som føler å bli ledet ditt blir ledet mer av sin egen underbevissthet og intuisjon, mens de som designer selv bruker dagsbevisstheten og Vilje litt mer?
Symbolsk sett blir noen ledet av Månen og noen av Sola.

Begge har en evne til å skli ut av den vanlige bevisstheten, konsentrasjonen på omgivelser,sanseinntrykk og info vi mottar i hverdagen, og reiser innover istedenfor.
Jeg har funnet ut at det fint går an å trene på lukter,smak,følelser,hørsel osv i den Indre verden også, slik at det føles mer virkelig.
Faktisk så er dette en av grunnsteinene innen Mystikk og Mysterie-ordener, og lage sin egen indre verden som får et eget liv, en plass i sitt indre, og det å øve på å føle smak, vinden i håret, fugler som kvitrer osv.
Men det er et sted hvor VI bestemmer reglene, IKKE et sted som blir styrt av overordnede naturlover,naturkrefter og sykluser vi ikke kan påvirke som i den ytre verden.

Mange idag kan kalle dette virkelighetsflukt...kanskje er det på en måte det, men hvem kan bestemme hva som betyr noe, og hva virkeligheten egentlig er eller betyr for andre, hva man kan gjøre,bør gjøre osv, og hvorfor skal på død og liv den ytre verden bety mer enn den indre? Det å ha en rikt indre verden blir sett rart på idag virker det som, man blir stemplet som en asosial raring når man trekker seg inn i seg selv.
Jeg personlig synes motsatt, at folk som hele tiden er oversosiale og nesten KUN lever i den ytre verden er litt slitsomme, og jeg klarer ikke helt å relatere meg til dem.
De er en og samme sak til syvende og sist, på hver sin ende av ytterpunktene..
Kanskje midten er noe alle burde sikte på, for ballanse?