Fakta, teori & skepsis ⇒ "Vi bruker 10% av hjernen" og andre vandrehistorier

[tomvidm]

Jeg tolket innlegget ditt delvis som en presentasjon av deg og din misjon her på forumet

Hehe! Man kan nok si at kontrastene til mine syn er hva som fikk meg til å registrere meg som en slags nettmisjonær :mozilla_cool:

Når jeg sier jeg venter i spenning på mer er det jo nettopp fordi jeg synes du tar opp noe fascinerende, ergo håper du vil utdype.

Jeg tar emner i bioogisk psykologi, som hovedsaklig ser på forholdet mellom adferd og nervesystemet, og deler gjerne kunnskaper om temaet. Jeg lister opp to av hovedkildene til det jeg skriver, i tilfelle det skulle falle i smak å lese de.

Discovering biological psychology (Laura Freberg)
Neuroscience (Dale Purves)

Jeg er fortsatt ingen ekspert, så jeg skal forsøke å være forsiktig med hva jeg påstår og hvordan jeg legger fram "fakta".

Vi bruker vel neppe hele? At man tidvis bruker større deler og forskjellige deler, ja.

Nei, dette er riktig. Vi bruker aldri hele hjernen - jeg skal i samme slengen forsøke å greie ut om hvorfor det ville vært svært uheldig å bruke "hele".

Kort sagt så kan man si at hjernen består av omlag 150 milliarder nerveceller (nevroner), og da teller man ikke med såkalte "støtteceller" (nevrogliale celler). Disse nevronene sender signaler via et svært komplisert (og fantastisk!) system som utnytter forskjellige kjemiske krefter. Signalene fra hver celle sendes som elektriske1 signal (Aksjonspotensialer) langs aksoner2, som strekker seg fra cellekroppen og ut til andre celler. Et nevron har i gjennomsnitt fem tusen koblinger til andre nevroner. (Noen nevroner kan ta imot opp til 250.000 koblinger.)
Når signalet når enden av aksonet, så er det to hovedmåter signalet overføres til neste nevron;

• Elektrisk overføring over en elektrisk synapse - spenningen går så og si direkte over til de neste nevronene.
• Kjemisk overføring - skjer ved at signalet starter en kjemisk reaksjon i enden av aksonet (aksonterminalen) som frigir forskjellige nevrotransmittere.

Nevrotransmittere kommer i mange varianter, og virker på et utvalg av "reseptorer" på andre nevroner - reseptorer er forskjellige proteiner som fungerer som kanaler hvor "signalet" kan kome igjennom (Grovt sett). Noen reseptorer reagerer f.eks kun på melatonin, en nevrotransmitter ofte er assosiert med søvn og prosessene det medfører.

Her kommer hovedpunktet i hvorfor ikke hele hjernen kan være aktiv - kjemiske signal, signaler forårsaket av nevrotransmittere kan både være såkalt eksitatoriske og inhibitoriske. Signaler hvor det overføres "direkte" uten nevrotransmittere er kun eksitatorisk.
Signal fra én celle starter ikke "før koppen er full". La oss ta dette billedlig: du fyller opp en kopp (eksitatorisk) imens Johan Laurbær drikker av koppen (inhibitorisk) - signalet overføres ikke før koppen er overfylt.

Siden hjernen består av både inhibitoriske og eksitatoriske nevroner, så vil det ikke være mulig at "hele" hjernen er aktiv samtidig - siden inhibitoriske og eksitatoriske arbeider mot hverandre - en egenskap som er viktig for regulering av aktivitet. Nervegift fungerer f.eks ved at den målrettet blokkerer en type reseptor - la oss f.eks si at en gift blokkerer inhibitoriske nevroner; det som skjer da er at aktiviteten ikke reguleres og resulterer i et billedlig sagt "epileptisk helvete". Men hele hjernen er ikke aktiv, for de inhibitoriske er inaktive.

Et annet problem er hva det vil si at noe er aktivt.

Ikke lenge siden jeg leste noe om forskning som gikk ut på å framprovosere paranormale følelser hos testpersonene ved å stimulere høyre hjernelapp. Testpersonene opplevde at det var "noen" i rommet hos dem; avhengig av tro var det alt fra jesus/ engler til hjelpere/ ånder.

At reaksjonen var avhengig av tro vil jeg gå med på - men resulatet er neppe paranormalt (ihvertfall innenfor mitt syn), siden den resulterende opplevelsen manifesteres kun som hjerneaktivitet. Man kan ikke si at dette er hverken feil eller riktig, men det observerbare kan godt forklares av forståelsen vi i dag har om hjernen.

Hvis akkurat denne delen av hjernen er i bruk til vanlig kunne man trodd "alle" ville gått rundt med oppfatning om at de hadde "noen" rundt seg til enhver tid..?

Det er nok ikke noe spesielt med akkurat den hjernedelen som ble stimulert - det er viktig å vite at ingen hjernedel kan skilles helt. Hjernens funksjon ligger i et svært intrikat samarbeid mellom flere deler, og funksjoner overlapper med andre funksjonelle områder.

Og det finnes jo masse andre ting hjernen kan lure oss til å tro/ oppleve. Betyr det at disse reaksjonene forekommer plasser i hjernen som normalt ikke er i bruk? Eller er det "feilkoblinger" i hjernen som gjør at man opplever hjerneaktiviteten forskjellig fra person til person..?

Det er vanskelig å forestille seg hvordan subjektiv opplevelse realiseres som nevral aktivitet. Skader på en del av nervesystemet som kalles amygdala (oftest assossiert med sosial intelligens og emosjoner) kan i visse tilfeller resultere i at offeret har vanskelig å skille mellom trussel og ikke-trussel. Husker ikke navnet, men det var en person som gikk amok etter en skade (som viste seg å være i amygdalaen) og drepte flere mennesker rundt seg med pistol - kan mistet evnen til å kontrollere frykt og opplevde alle som en trussel. Hvis det er interesse så kan jeg se å finne fram navnet - også mulig at jeg har glemt noen detaljer eller at detaljene her er malt av at jeg ikke husker alt!

Man kan jo også "trene hjernen". Siden hjernen ikke vokser fysisk ved trening vil jo det bety at man aktiviserer det som alt er der,- tar i bruk deler man "normalt" ikke bruker?

Å "Trene hjerne" er nok noe metaforisk - f.eks hos en person som er et geni (alá Einstein) i matematikk vil man si at matematikken er organisert annerledes. At systemet er representert på en annen måte enn hos meg, som anser meg selv som nogenlunde god. Slikt er vanskelig å si, men man kan nok utvide "trene hjernen" til generell læring, som gjerne defineres som "endring i adferd som følger av erfaring". (Merk, her er adferd noe mer svevende og inkluderer både løping, matematikk, sosial intelligens osvosv)

Håper jeg har skrevet dette nok organisert til at det er forståelig, for jeg nekter å korrekturlese dette før jeg har hvilt fingrene! :mozilla_smile:

1. Elektriske i den forstand at det finnes en spenningsforskjell mellom referansepunktet - mao, der man måler spenningen på et visst tidspunkt - og utsiden av celler.
2. Det vi kaller nerver - fibrene som går fra sentralnervesystemet (hjernestammen og hjernen) - består av tett sammenføyde aksoner og kan bli opp til én meter lange.

[Bearchild]

Men da, som var det jeg egentlig ville litt fram til; hvordan kan man vite hvor mye av hjernen vi egentlig bruker? Kan man med sikkerhet si at det er mer enn 10%? Da tenker jeg et "gjennomsnittsforbruk". Hvis dette hverken kan måles og det man måler må defineres.

[Astarte]

Jeg tenker at man nok bruker en viss prosent "tilvanlig". Med det mener jeg at vi har en viss del som fungerer for pust, puls og andre nødvendigheter. Så er det vel ulikt hvilke, og hvor store deler som benyttes etter behov, og tid på døgnet. Men nå synser jeg

[tomvidm]

Men da, som var det jeg egentlig ville litt fram til; hvordan kan man vite hvor mye av hjernen vi egentlig bruker? Kan man med sikkerhet si at det er mer enn 10%? Da tenker jeg et "gjennomsnittsforbruk". Hvis dette hverken kan måles og det man måler må defineres.

Problemet er jo hovedsaklig hva det vil si "at man bruker" hjernen. Man kan måle hjerneaktivitet, men en kan ikke gjøre distinksjon på mellom "ufrivillig" hjerneaktivitet og "frivillig" hjerneaktivitet. Innen nevrovitenskapen legges det ikke særlig fokus på ideen om bevisst/ubevisst, siden distinksjonen ikke kan påvises - man må derfor gå ut ifra at hjernen er autonom. Jeg f.eks ser ikke at noe "høyere" er nødvendig for at hjernen skal fungere.

Angående de 10 prosentene - dette er som sagt en myte jeg ikke vet hvor kommer ifra. (tror ingen egentlig vet hvor den kommer ifra! (Etter hva jeg forstår))
Nei, man kan ikke måle slikt i prosent, og en slik statistikk ville heller ikke forklart mye.

På sidelinjen: Det er muligens fristende å tro at de er "skjulte egenskaper" i hjernen som ikke brukes, men ut ifra et evolusjonært perspektiv så er denne ideen humbug. Eventuelle "inaktive" hjernesystemer trenger uansett energi for å opprettholde sin integritet og cellulære oppbygning, og ville vært bortkastet om ikke nødvendig for organismen.

[Asbjørn]

På sidelinjen: Det er muligens fristende å tro at de er "skjulte egenskaper" i hjernen som ikke brukes, men ut ifra et evolusjonært perspektiv så er denne ideen humbug. Eventuelle "inaktive" hjernesystemer trenger uansett energi for å opprettholde sin integritet og cellulære oppbygning, og ville vært bortkastet om ikke nødvendig for organismen.

Kroppen har flere slike "rester" av tidligere funksjoner, - de mest kjente er blindtarmen, og halebenet.
Disse krever også energi, og "resirkulering" - i den forstand at hele kroppen fornyes ca hvert 7 år.

Så, er blindtarmen, og halebenet også humbug ?
Halebenet kan vi forstå, - hvis vi ser på de darvinske "arverekker", men hva med blindtarmen ?

Poenget er ; ikke vær skråsikker, - da tabber en seg tilslutt ut. ( egen erfaring ).

A

[Divine Spirit]

Vi har en del andre funksjoner som er i "dvale" blandt annet bruk av forskjellige hormoner som feromoner, osv. Bare fordi vi ikke bruker dem idag, betyr ikke det at noen faktisk kan bruke dem. Og dette er vel etter alt å dømme en sans utover de 5 vanlige!?

Man kan "ta og føle" på visse ting som ligger utenfor de vanlige sansene. Som negativitet i et rom der folk netopp har kranglet, eller at det er "kjærlighet i lufta". Noen har også en meget utviklet rettningssans, og går seg aldrig vill uansett. Og det uavhengig av kompass eller andre mer naturlige hjelpemiddler. Dette er etter mitt syn beviser på nedarvede sanser som ikke hører til de vanlige 5, og de lar seg påvise, eller om ikke annet så er veldig mange mennesker klar over dem.

Om dette har med hjernen å gjøre vet jeg ikke. Men jeg tror ikke at hjernen er enerådende til å styre funksjoner i kroppen. Det finnes reaksjoner ved mennesket som ikke trenger innom hjernen for å fungere.

[Slettet_The Wolf]

Nå har ikke jeg lest resten av tråden her siden det har kommet en del siden sist, men velger å svare tomvidm

Hva er den 6 sans? JEG mener at den er sjelen vår.

Du snakker om en sjette sans her som noe annet enn det man vanligvis vil kalle en sans - her gir du den "sjette sans" en form av idé. Hvorfor legger du i tilfelle begrepet "sjette sans" under begrepet sans?
Og hva er i tilfelle en sjel?

Mange av de ekstra sansene du snakket om kan groft plasseres under sansen "følelse".

Her antar du at det svært vage begrepet "følelse" er en paraplybetegnelse. Hva legger du i begrepet følelse?

Derfor mener jeg at alle disse ekstra sansene kan plasseres under en, sjelen.

Jeg henger ikke med her.

Det moderne samfunnet har ødelagt oss. Når jeg sier moderne, mener jeg lenge før teknologien. Det var vel omtrent da folk begynte å rømme fra naturen kanskje.

Hva mener du med ødelagt oss? Snakker du her om en evne som har bortfalt som følge av evolusjon?

Hva oppfatter du en 6. sans som? Jeg har et inntrykk av at folk oftest snakker om klarsyn når de snakker om det. Jeg mener bare at alt av reading og kontakt med den andre siden er den 6 sans. Healing (i allefall de jeg kjenner til) og telepati går også under det. Bare for å ta noe eksempler.

Nå er det ikke noe fasit svar på dette, så jeg mener ikke at det jeg sier er fakta.

Hmm, ja hva er en sjel? Det er det mange tolkninger på. For meg er det rett og slett den gudommelige delen av meg selv, den som har svaret på alt og er med meg gjennom flere liv. (ok, håper ikke dette hørtes for svevende ut:P )

Følelse er alt du "naturlig" føler med kroppen din som er fysisk, feks, smerte. 6, sans er ikke fysisk.

Utviklingen kan ha fått mennesket til å glemme, ja. Det går på at vi kanskje har begynt å fokusere på feile ting.

[zind]

Hei tomvidm! Ser frem til å lese mer fra deg fremover. Veldig interessant det du studerer, og det er på mange måter veldig relatert til temaer vi tar opp her inne.

Problemet når vi diskuterer emner som vi gjør her inne er ofte språket og betydningen av ord. Vi har hatt mange diskusjoner om ordet energi og hvordan det brukes i åndelig sammenheng. Når new age bevegelsen og andre spirituelle/religiøse retninger har adoptert ord og begrep som gjerne hører hjemme andre steder hersker det fort full forvirring. Den sjette sans slik jeg ser det har blitt mer et uttrykk enn et begrep, et uttrykk der de aller fleste av oss tenker at det som omtales er av åndelig karakter?

Tjolahopp!