Hehe! Man kan nok si at kontrastene til mine syn er hva som fikk meg til å registrere meg som en slags nettmisjonær :mozilla_cool:ludoburgero skrev: Jeg tolket innlegget ditt delvis som en presentasjon av deg og din misjon her på forumet
Jeg tar emner i bioogisk psykologi, som hovedsaklig ser på forholdet mellom adferd og nervesystemet, og deler gjerne kunnskaper om temaet. Jeg lister opp to av hovedkildene til det jeg skriver, i tilfelle det skulle falle i smak å lese de.Bearchild skrev: Når jeg sier jeg venter i spenning på mer er det jo nettopp fordi jeg synes du tar opp noe fascinerende, ergo håper du vil utdype.
Discovering biological psychology (Laura Freberg)
Neuroscience (Dale Purves)
Jeg er fortsatt ingen ekspert, så jeg skal forsøke å være forsiktig med hva jeg påstår og hvordan jeg legger fram "fakta".
Nei, dette er riktig. Vi bruker aldri hele hjernen - jeg skal i samme slengen forsøke å greie ut om hvorfor det ville vært svært uheldig å bruke "hele".Bearchild skrev: Vi bruker vel neppe hele? At man tidvis bruker større deler og forskjellige deler, ja.
Kort sagt så kan man si at hjernen består av omlag 150 milliarder nerveceller (nevroner), og da teller man ikke med såkalte "støtteceller" (nevrogliale celler). Disse nevronene sender signaler via et svært komplisert (og fantastisk!) system som utnytter forskjellige kjemiske krefter. Signalene fra hver celle sendes som elektriske1 signal (Aksjonspotensialer) langs aksoner2, som strekker seg fra cellekroppen og ut til andre celler. Et nevron har i gjennomsnitt fem tusen koblinger til andre nevroner. (Noen nevroner kan ta imot opp til 250.000 koblinger.)
Når signalet når enden av aksonet, så er det to hovedmåter signalet overføres til neste nevron;
- Elektrisk overføring over en elektrisk synapse - spenningen går så og si direkte over til de neste nevronene.
- Kjemisk overføring - skjer ved at signalet starter en kjemisk reaksjon i enden av aksonet (aksonterminalen) som frigir forskjellige nevrotransmittere.
Nevrotransmittere kommer i mange varianter, og virker på et utvalg av "reseptorer" på andre nevroner - reseptorer er forskjellige proteiner som fungerer som kanaler hvor "signalet" kan kome igjennom (Grovt sett). Noen reseptorer reagerer f.eks kun på melatonin, en nevrotransmitter ofte er assosiert med søvn og prosessene det medfører.
Her kommer hovedpunktet i hvorfor ikke hele hjernen kan være aktiv - kjemiske signal, signaler forårsaket av nevrotransmittere kan både være såkalt eksitatoriske og inhibitoriske. Signaler hvor det overføres "direkte" uten nevrotransmittere er kun eksitatorisk.
Signal fra én celle starter ikke "før koppen er full". La oss ta dette billedlig: du fyller opp en kopp (eksitatorisk) imens Johan Laurbær drikker av koppen (inhibitorisk) - signalet overføres ikke før koppen er overfylt.
Siden hjernen består av både inhibitoriske og eksitatoriske nevroner, så vil det ikke være mulig at "hele" hjernen er aktiv samtidig - siden inhibitoriske og eksitatoriske arbeider mot hverandre - en egenskap som er viktig for regulering av aktivitet. Nervegift fungerer f.eks ved at den målrettet blokkerer en type reseptor - la oss f.eks si at en gift blokkerer inhibitoriske nevroner; det som skjer da er at aktiviteten ikke reguleres og resulterer i et billedlig sagt "epileptisk helvete". Men hele hjernen er ikke aktiv, for de inhibitoriske er inaktive.
Et annet problem er hva det vil si at noe er aktivt.
At reaksjonen var avhengig av tro vil jeg gå med på - men resulatet er neppe paranormalt (ihvertfall innenfor mitt syn), siden den resulterende opplevelsen manifesteres kun som hjerneaktivitet. Man kan ikke si at dette er hverken feil eller riktig, men det observerbare kan godt forklares av forståelsen vi i dag har om hjernen.Bearchild skrev: Ikke lenge siden jeg leste noe om forskning som gikk ut på å framprovosere paranormale følelser hos testpersonene ved å stimulere høyre hjernelapp. Testpersonene opplevde at det var "noen" i rommet hos dem; avhengig av tro var det alt fra jesus/ engler til hjelpere/ ånder.
Det er nok ikke noe spesielt med akkurat den hjernedelen som ble stimulert - det er viktig å vite at ingen hjernedel kan skilles helt. Hjernens funksjon ligger i et svært intrikat samarbeid mellom flere deler, og funksjoner overlapper med andre funksjonelle områder.Bearchild skrev: Hvis akkurat denne delen av hjernen er i bruk til vanlig kunne man trodd "alle" ville gått rundt med oppfatning om at de hadde "noen" rundt seg til enhver tid..?
Det er vanskelig å forestille seg hvordan subjektiv opplevelse realiseres som nevral aktivitet. Skader på en del av nervesystemet som kalles amygdala (oftest assossiert med sosial intelligens og emosjoner) kan i visse tilfeller resultere i at offeret har vanskelig å skille mellom trussel og ikke-trussel. Husker ikke navnet, men det var en person som gikk amok etter en skade (som viste seg å være i amygdalaen) og drepte flere mennesker rundt seg med pistol - kan mistet evnen til å kontrollere frykt og opplevde alle som en trussel. Hvis det er interesse så kan jeg se å finne fram navnet - også mulig at jeg har glemt noen detaljer eller at detaljene her er malt av at jeg ikke husker alt!Bearchild skrev: Og det finnes jo masse andre ting hjernen kan lure oss til å tro/ oppleve. Betyr det at disse reaksjonene forekommer plasser i hjernen som normalt ikke er i bruk? Eller er det "feilkoblinger" i hjernen som gjør at man opplever hjerneaktiviteten forskjellig fra person til person..?
Å "Trene hjerne" er nok noe metaforisk - f.eks hos en person som er et geni (alá Einstein) i matematikk vil man si at matematikken er organisert annerledes. At systemet er representert på en annen måte enn hos meg, som anser meg selv som nogenlunde god. Slikt er vanskelig å si, men man kan nok utvide "trene hjernen" til generell læring, som gjerne defineres som "endring i adferd som følger av erfaring". (Merk, her er adferd noe mer svevende og inkluderer både løping, matematikk, sosial intelligens osvosv)Bearchild skrev: Man kan jo også "trene hjernen". Siden hjernen ikke vokser fysisk ved trening vil jo det bety at man aktiviserer det som alt er der,- tar i bruk deler man "normalt" ikke bruker?
Håper jeg har skrevet dette nok organisert til at det er forståelig, for jeg nekter å korrekturlese dette før jeg har hvilt fingrene! :mozilla_smile:
1. Elektriske i den forstand at det finnes en spenningsforskjell mellom referansepunktet - mao, der man måler spenningen på et visst tidspunkt - og utsiden av celler.
2. Det vi kaller nerver - fibrene som går fra sentralnervesystemet (hjernestammen og hjernen) - består av tett sammenføyde aksoner og kan bli opp til én meter lange.