ludoburgero skrev:
Hvis naturlovene enda ikke eksisterte på det tidspunktet, hvordan tror du da at de har utviklet seg til å bli sånn? Skjedde det øyeblikkelig, eller har det justert seg til sitt rette med tiden?
Naturlovene våre ville ikke fungere i “dette punktet”, men “informasjonen” om disse lovene var alikevel der, og i hvert fall som en mulighet.
ludoburgero skrev:
Og hvis tid enda ikke eksisterte, men kanskje ble til ved big bang (og hva er tid?)
Tid defineres ved at noe skjer, og når singulariteten begynte å bevege seg oppsto tiden og rommet. Alle punktene i tid og rom knyttes så sammen, slik at vi får romtid. Verdensrommet har sin egen romtid, alle objekter i rommet har sin egen romtid, hvert enkelt menneske også sin egen romtid.
ludoburgero skrev:kan det da være mulig at også alt enten har eksistert en gang før, flere ganger, uendelig, og at ingenting går fremover og at ingenting egentlig er bakover i tid heller, men at tiden fremdeles bare er en illusjon som oppleves som virkelig av oss fordi fysiske manifestasjoner finner sted, og at aldring dermed er et produkt av energitransformering, også i cellene?
Når det først har vært et Big Bang, så er det ikke usannsynlig at det kan ha vært flere. Når ting først har begynt å skje, så vil jo romtiden gå framover mot en eller annen form for slutt, før alt, forhåpentligvis, begynner på nytt igjen.
ludoburgero skrev:Hvis vi da ser det slik, så kan jeg ikke se poenget i at det skal være noe etterliv heller, med tanke på sjelen og hva folk flest legger i dette begrepet. Jeg vil helst ikke si "såklart!" - men jeg vet at det vi kaller for bevissthet og/eller sjel, kan eksistere utenfor kroppen, i dette livet. Jeg har hatt en ut-av-kroppen-opplevelse, men ikke en nær-døden-opplevelse. Jeg kjenner folk som har hatt sistnevnte, og de har også vært erklært død, men igjen; hva om de ikke hadde gått helt over til den andre siden? De våknet tross alt opp igjen og kunne fortelle meg dette...
Du eksisterte jo før tid og rom, i hvert fall som en mulighet og
den muligheten vil alltid være der. Hvordan etterlivet arter seg er umulig å svare på, man går kanskje over til den formen man hadde før Big Bang. Sjelen eller hva man ønsker å kalle det, kan selvfølgelig eksistere utenfor vår kropp, vi eksisterte jo utenfor vår kropp før Big Bang. Jeg har også hatt ut-av-kroppen-opplevelse, men prøve å beskrive hva jeg opplevde der, er bortimot umulig. Ordene strekker ikke til. Tror man må ha opplevd dette for å forstå.
ludoburgero skrev:Vi vet ikke noe av dette for sikkert, derfor syntes jeg det kanskje var litt eplekjekt sagt dette med at vi "selvfølgelig har en sjel". Det er ingen selvfølge i det hele tatt. Det eneste som er en selvfølge er at hver gang vi tar noe som en selvfølge så stenger vi av for andre idéer.
Vitenskapen har kommet så langt at vi kan se tilbake mot universet begynnelse. Alle studier viser jo at all materie har vært samlet i et punkt. Alle muligheter for dette univers må ha vært i dette punktet, for mulighetene hadde jo ingen andre steder å være. Muligheten for at både du og jeg skal bli født må ha vært der, ellers ville vi ikke bli født. Hvis både du og jeg var en umulighet før Big Bang, så ville vi aldri bli født. Dette vet vi med 100 % sikkerhet.
ludoburgero skrev:Hendelser kan inntreffe uten noen hensikt, ingen formål, ingen agenda, og ingen langsiktig plan.Noe som ofte skjer er at hendelser tar sted uten forvarsel, plutselig - eller tilfeldig, om du vil. Vi kaller det tilfeldigheter, og vi bruker dette ordet for en grunn. Det er, ja, vel og merke et misvisende begrep ettersom det avslører vår uvitenhet og/eller uoppmerksomhet. For ting har alltid en bakenforliggende årsak og to. Men årsaker, grunnlag og reaksjoner/konsekvenser medbærer ikke nødvendigvis det vi anser som mulighet. Så at noe må være mulig er egentlig bare også en definisjonssak utifra vårt ståsted og vår bevissthet rundt det, samt hvilke kriterier som innebærer at noe er mulig kontra umulig. Og til syvende og sist, det er svært lite som er umulig (om noe). Hvem er det som har lært deg at muligheter må ligge til rette og ikke kan bli til underveis? Overraskelser skjer enda. Det er ikke en ting som hører til fortiden.
Først litt enkel logikk: En terning lages, men tallet 3 mangler. Du kan kaste denne terningen så ofte du vil, men tallet 3 vil du aldri få, fordi denne muligheten var ikke tilstede på forhånd. Slik er det med alt, det må på forhånd foreligge en mulighet før en hendelse kan skje. Du skriver at hendelser ikke trenger å ha en hensikt, ingen formål eller langsiktig plan, og at hendelser kan ta deg avsted i retninger du ikke kunne drømme om. Helt enig, men mulighetene for at alt dette skal skje, må alikevel være tilstede på forhånd.
ludoburgero skrev:Hvorfor? Hvorfor FØR big bang? Du tar utgangspunkt i en sannhet du har tatt til ditt hjerte, en fundamental sannhet som tilsier at det må ha vært noe før big bang.
Grunnen til tidspunktet like før Big Bang, er at vi kan jo ikke se lengre bakover enn Big Bang. Alt var samlet i et lite punkt, og tingene blir litt enklere å forstå. Med hjelp av enkel logikk, så vil man skjønne at “alle mulighetene” må være i dette punktet, det var jo ingen andre plasser mulighetene kunne være! Veldig vanskelig å svare på hva som var før Big Bang, kanskje en hel rekke av store smell. Det store smellet kan være våren, så utvider universet seg, det blir sommer og det yrer av liv. Så blir vinter, det blir kaldt og alt liv går i dvale og bare venter på en ny vår.
ludoburgero skrev: Jeg er for all del med på muligheten om at universet kan ha eksistert for alltid, men da blir som sagt big bang et insignifikant fenomen. Det spiller liksom ikke den store rollen lengre.
Jorden går i bane rundt sola, årstidene gjenntar seg hele tiden, alt i naturen er en sirkel, men året blir vel ikke mindre viktig av den grunn. Gleder meg like mye hver gang våren “kommer tilbake”.
ludoburgero skrev:Husk også at Darwin-teorien (Artenes Opprinnelse) egentlig er svært spekulativ og er basert på løse idéer og teorier - men at vitenskapen likevel har tatt dette til sitt hjerte. For meg er det greit, men det skal være fullt mulig å diskutere fremdeles - og punktet hvor det blir farlig er når vi ikke kommer lengre, men likevel så instendig vil at realiteten skal stemme overens med metodikken og grunnlaget vi har satt oss i vår overbevisning. Da må vi kunne se på andre muligheter, selv om vi må aldri så langt tilbake i våre logiske tankerekke.
Darwin har jo blitt korrigert mange ganger, men det betyr ikke at selve grunntanken har endret seg. De fleste ser jo at det har vært en utvikling. En del yngre biologer sier at en utvikling har det vært, men det kan se ut som om at “alt er programert inn på forhånd”, artene bare venter på å få slippe til. Hvem som har stått for denne programmeringen blir vel et religiøst spørsmål. Sannheten er ofte enkel, og mange ganger så enkel at det nesten er umulig å se den. Men selv om man finner èn sannhet, så betyr det ikke at man skal stoppe der, man kan jo utvikle seg i det uendelige.
ludoburgero skrev: Skjønner ikke hvorfor du mener at verken stjerner eller liv kunne vært til hvis det ikke på forhånd var planlagt. Ønsker gjerne å høre mer om det, for all del.
Stjerner og planeter trenger ikke være planlagt på forhånd, men mulighetene for stjerner og planeter må ha vært tilstede før punktet begynte å utvide seg, for hva ville skjedd hvis stjerner og planeter var en Umulighet.
Før Big Bang, så var det to teoretiske muligheter, punktet kan utvide seg eller det kan fortsette å være et lite punkt. Det vi vet er at punktet utvidet seg, og om det virkelig hadde muligheten til å forbli et lite punkt kan vi ikke vite. Hva slags muligheter fantes det da før Big Bang? Alle muligheter sier noen forskere, kanskje, men det blir jo bare spekulasjoner.
Når det gjelder deg, ludoburgero, så må du ha vært en mulighet før Big Bang, ellers ville du ikke vært her. Milliarder på milliarder av tilfeldigheter sier noen. Ja kanskje, men uansett så måtte muligheten for at du skulle bli født være der, ellers hadde du vært en umulighet. Fordelen med å bli født, er at da vet man med sikkerhet at man var en mulighet før Big Bang. Du var der faktisk før tiden begynte, noe som gjør deg tidløs, og derfor vil du(sjelen din) alltid eksistere.