Min farmor døde da min far var 15 år, så naturlig nok fikk jeg aldri treffe henne, men opp igjennom årene har jeg vært svært opptatt av henne, og av hennes liv. Jeg føler meg undelig knyttet til henne, og det går aldri i en dag uten at jeg tenker på henne.
Min far tok meg med på gravstedet hennes én gang da jeg var ganske ung, og siden det hadde jeg aldri vært der. Men i august ble jeg plutselig veldig opptatt av å dra dit igjen. Jeg sendte en melding til min far, og spurte om vi kunne dra til gravstedet hennes når han kom tilbake fra jobb i utlandet. Han sa at det kunne vi sikkert. Jeg slo meg ikke helt til ro med det, og det ble plutselig veldig viktig at jeg dro på gravstedet hennes så fort som miulig. Jeg kan ikke helt beskrive følelsen jeg fikk. Men jeg måtte dra dit.
Et par dager etterpå kjørte meg og min samboer til gravplassen, og jeg husket sånn ca hvor graven hennes lå. og vi fant den relativt fort. Jeg hadde tatt med en rose i et glass, og satt den foran gravstøtten hennes, og satt lenge med hånden på gravstøtten før vi dro hjem igjen... Da vi satt i bilen på veien hjem, så begynte jeg å tenke på hvem som hadde ansvar for graven, hvem som betaler festeavgift o.l. Dagen etterpå ringte jeg til kirkevergen i kommunen og fortalte hvem jeg var.
Damen i telefonen ble veldig overrasket, og lurte på om gravstøtten stod fremdeles? Jeg sa jo som sant var at, ja... Den står. Jeg var der jo bare dagen før. Hun sier at den graven står som slettet i hennes system, og at hun må ringe meg tilbake...
To timer senere ringer hun tilbake, og har følgende beskjed.. Graven har ikke vært betalt for siden 2003! Min farfar har flyttet til utlandet (i 2003...) og sluttet rett og slett å betale etter det. Graven hadde med andre ord stått der gratis i 7 år....
Noe som skjelden skjer med dagens oppdatere dataregister. Hun sier også at stort sett så sletter de graver som ikke blir betalt for etter 6 måneder. Og det bare var en tilfeldighet at dette ikke hadde skjedd med min farmors grav. I datasystemet deres så stod det nemlig at graven ikke var stelt, og på en eller annen måte har noen tolket dette som at den var blitt slettet...
Jeg sa jo selvfølgelig klart i fra om at denne graven på ingen måte måtte slettes! Og satt hele ansvaret i mitt navn. Og nå lurer jeg på...
Er det tilfeldig at jeg ble så utrolig opptatt av denne graven akkurat ved dette tidspunktet?
Visste farmor at noe kom til å skje (graven ble slettet) om ingen tok grep veldig snart?
Det virker som at hun har nådd frem til meg, på ett eller annet plan. For den følelsen jeg fikk kan jeg ikke beskrive.
Jeg følte også en ENORM lettelse etter at jeg fikk ordnet dette.
Dette ble veldig langt...Sorry!
Noen som vil forklare dette for meg? Jeg prøver også å komme i kontakt med farmor på egen hånd, via meditasjon o.l.
Takk på forhånd!
Edit: Jeg glemte visst å nevne at før min farmor var helt i ørska av morfin så hadde hun sagt til min far at så langt det var mulig, så skulle hun holde et øye med pappa og hans nærmeste.
